Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no
Han har aldri lagt skjul på at han ikke liker jernbanereformen som ble innført av Solberg-regjeringen i 2017. Hensikten med den var å åpne tog- og jernbanemarkedet for private aktører og mer konkurranse. Ser vi nå en samferdselsminister som faktisk vinner kampen med å gruse hele reformen?
Spørsmålet stiller jeg fordi at med den siste konkursen for BLS Rail, det private godsselskapet med utspring fra Sverige, og som skulle konkurrere med CargoNet om godskundene, har nylig gitt opp. Samtidig melder CargoNet om oppgang i sin kundeportefølje og stadig mer å gjøre. Selskapet som er eid av VY, og derfor delvis statlig. Begrunnelsen er at de som en stor aktør kan gi den trygghet kundene etterspør. Det skjønner alle at må være det overordnede målet for alle som driver med tog og jernbanedrift i Norge. Et premissgivende viktig poeng om man ser bort fra politikk og ideologiske overbygninger. På Raumabanen og sørover mot Oslo sliter også det private godsselskapet OnRail med å få stabil drift. Her ligger utfordringene i både serviceavtaler for togene, men også at selskapet trafikkerer ruter som stadig har blitt rammet av svikt i infrastrukturen der de har konsesjon på trafikk.
For over to år siden tilbakeførte staten selskapet Spordrift til Bane NOR. Her skulle stordrift gi mer muskler til vedlikehold, og ifølge Hurdalsplattformen, «igjen få til en stabil og helhetlig jernbanedrift i Norge». De samme ordene har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård til stadighet trukket frem når han får spørsmål om hvorfor han blant annet tar kontroll over både Flytoget og Sørlandsbanen. Definitivt ikke uten kritikk og motstand. Både ansatte og operatører kan vise til stor lojalitet for de tog-produktene de faktisk har vært med å bygge opp gjennom mange år. I EFTA/ESA (EU´s overvåkningsorgan for økonomiske avgjørelser) er man ikke helt sikker på om ministeren har gjort tingene etter boka når det gjelder å direktetildele kjøring på Sørlandsbanen til Vy, etter at Go-Ahead kun ønsket å bruke opsjonen på to år frem til 2029 hvis det innebar en fornyelse av kontrakten med direktoratet. Hvem som skal ta over driften? Jo, det er det statseide VY som sliter like mye som alle andre med både å holde tiden og materiellmangel. Logikken bak dette er det mange som stiller spørsmål ved.
På Nordlandsbanen sliter man med å finne lokomotiver som kan erstatte de man mangler. Nordlendingene får rett og slett ikke det togtilbudet de har krav på. Ut fra det vi erfarer handler det ikke bare om lokomotivkrise og tilgjengelighet, det handler også om at Statens Jernbanetilsyn skal godkjenne materiell som skal brukes til passasjertrafikk. Forholdsvis strenge regler som har få unntak, selv om vi her snakker om «nødløsninger». Poenget mitt er at den som igjen og igjen må gå i ringen, og ganske tappert løper i stortingskorridorer med en stor eske lappesaker, er SJ Norge. Et selskap som driver konkurranseutsatt togdrift på lik linje med Go-Ahead. Kundevinner ti ganger på rad i Jernbanedirektoratets tilfredshetsmålinger de siste årene. Det til tross for enorme utfordringer i form av sviktende infrastruktur, og nå manglende materiell som svekker både omdømme og beredskapsevne fra Trondheim og nordover. Er dette en villet situasjon Jon-Ivar Nygård? Sist vi snakket sammen i Trondheim under 5-årsjubileet til SJ Norge, stilte jeg spørsmålet:
–Skjønner du at SJ Norge, og ikke minst de ansatte, synes det er tungt å leve med usikkerheten rundt fremtiden til sin egen arbeidsplass?
–Det gjør jeg, men det har ligget i kortene hele tiden. En konsesjon har en tidsavgrensning og det vet SJ meget godt.
Slik det nå ser ut, kan det bli mange omgjøringsvedtak å undertegne om vi får en borgerlig regjering etter valget om kort tid. De har sagt helt klart i fra om at de ønsker at jernbanereformen er kommet for å bli. Ser vi likevel konturene av en reversert reform som faktisk kan komme opp å stå i form av det gamle NSB systemet? Det kan bety at samferdselsministeren på tampen av en valgperiode klarer å oppfylle forventningene og intensjonen i Hurdalsplattformen. Om igjen å samle Norge til et statsdrevet tog-rike.
