Vil selge togturisme, men Norge er altfor uforutsigbart

Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no

Here we go again. Jeg tar det på engelsk, for denne gang skal vi snakke litt om de forventningene europeere har til norsk togturisme. Etter å ha deltatt på SPOR-konferansen om bærekraftig togturisme, kunne jeg navngi både organisasjoner og togoperatører som burde ha vært til stede. Hvem det er som bør skjemmes eller gå i skammekroken vet de best selv. Men ifølge arrangørene var det både destinasjonsselskaper, Visit Norway, og samferdselspolitikere. For her var det utrolig mange lavthengende frukter å hente. Både ideer, innspill og tilbakemeldinger.

Det var da en gang typisk norsk å være god?

I følge både danske, tyske og sveitsiske foredragsholdere på seminaret ble det kraftig understreket at togturismen var på vei opp blant både europeiske og andre internasjonale turistgrupper. Problemet var at Norge ikke kunne levere i henhold til kravene som turistene stilte og at det spesielt i år ble store tap for både lokale turoperatører, næringsliv og togselskapene siden selskapene ikke torde å selge reiser som innebar mye bruk av tog. Det har resultert i at man fant nye korridorer og nye markeder for sine gjester. Blant annet har veldig mange av gjestene som vil nordover, måttet velge Sverige hvis de skulle ta tog. For det er som mange påpekte, en klar vilje til å se Norge mest mulig miljøvennlig. Og arrangørene beklaget at ingen av de norske destinasjonsselskapene eller Visit Norway, hadde meldt seg på dette meget kompetente oppløpet av europeiske og norske reiselivsaktører. Det skal nevnes at både Norske tog og Entur var her for å fortelle hva som lå i glasskulen.

Vi taper penger, mye penger

Max Schrøder fra den tyske reiseoperatøren Feelgood Reisen var klokkeklar da han la frem regne-eksempler på hva norske destinasjoner kan tape på at det norske togtilbudet er så uforutsigbart som det er. Og hans kunder er villig til å bruke mye penger for å se Norge, ikke med fly, ikke med buss, men med tog pressiserte han. På presentasjonen foran oss dukket det opp tall og oppstillinger som burde pirre noen og enhver. Et av dem var reiseeksempel fra en kunde verdt 140 000 norske kroner. Inntekter som kunne få stor betydning for mange. Ikke minst lokalt næringsliv og togselskapene. Problemstillingen Max Schrøder endte opp med ble: Å miste en stor verdifull booking, eller finn et alternativ. Hvordan skal vi løse dette? La svenskene få inntekten når det er Norge og norske destinasjoner de heller vil besøke?

Vi skulle så gjerne fått vist dere hva sveitserne stilte med for å promovere landet sitt gjennom togvinduet. Men det fikk vi ikke. I hvert fall ikke fra det materialet som lå i presentasjonen. Reklamefilmene de viste, hadde en sånn klangbunn av kjendiser, humor og natur, som bare understreker at dette er verdens beste togland. Men den som leter finner. Youtube hadde snutten med komiker Trevor Noah ute, så da deler vi den. I de to andre deltok den amerikanske Bond-damen Halle Berry, og i den siste vi fikk se en supermorsom og distre Mads Mikkelsen som stod frem som tre-elskende danske med sans for sveitsisk natur. Jeg vil gå så langt som å kalle sveitsiske Matthias Albrecht sitt foredrag for dagens desiderte opptur. Ikke minst «The ticket» billetten som ga deg muligheten til å reise med hva du ville til hvor du ville i Sveits. I Norge har vi mange ganger sagt nei til en «Norgesbillett» som kunne gjort det enklere å bestille og ikke minst reise rundt i vårt vakrte land. Vi har mye å lære, imens kan vi la oss inspirere av følgende lille perle.

Litt pepper og andre lavthengende frukter

Det var selvsagt ikke bare utenlandske aktører som kunne fortelle om hvor dårlige vi egentlig er.

–Gjestene våre vil ta toget; men vi får ikke bestilt det de vil ha sa Torunn Tronsvang fra turoperatøren UpNorway innledningsvis. Så la hun frem bestillingen fra reiselivsnæringen til samferdselssektoren i Norge. Den norske turoperatøren bistår utenlandske turister med spesialsydde reiser, og mange kommer med ønsker og krav som avspeiler at det finnes penger om bare norske destinasjoner og togoperatører er villig til å investere mer i service og vil ta turistene på alvor. Hun understreket at Norge hadde alt som skulle til for å bli en stor aktør hvis forholdene ble lagt til rette og at togene faktisk går. Hun opplever at turistene vil reise mer klimasmart og at dette etterspørres hele tiden. Selv når noen av dem kom med eget privatfly, ville de se Norge fra togvinduet. Ønsket noen champagne når de passerte polarsirkelstøtten, ja så burde det være fult mulig. For noen idiotiske småting å ta opp i en slik sammenheng, vi må da først løse krisene som står i kø, løse vedlikeholdsetterslep og forebygge mot naturkatastrofer. Kanskje er det med slike holdninger vi nordmenn alltid besvarer utfordringer. Bedriver pekeleken om skyld og ansvar.

Men det finnes da lyspunkter. Og det eksempelet var det Go-Ahead som hadde tatt med seg. De fortalte at av og til så behøver ikke kostnadene eller investeringene ligge lenger unna enn et møte mellom togoperatørene og de lokale- og regionale turistkontorene, eller at man forbarmer seg over en frustrert arena-ansvarlig fotballentusiast fra Bryne. Dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Ja til Haa(land) og Bryne fotballstadion. Til dette seminaret kom Irene Dahl Jonassen, som jobber med forretningsutvikling i Go-Ahead. For et par år siden fikk hun og et guideselskap og Stavanger regionens turistmyndigheter en henvendelse om å hjelpe fotballfolket på Bryne å organisere den stadige større trafikken av turister som virret rundt på Jæren og lette etter Haa(land). Løsningen på det hele ble ledig kapasitet på Jærbanen. Når pendlerne har fått sitt i morgenrushet, kan man gi ledige seter til fotballturistene. Lavthengende frukter, det gjelder bare å plukke de sa Jonassen, og så er det bærekraftig turisme, for togene går jo uansett. Et lite eksempel på at det er typisk norsk å være god. Ja, i dette tilfellet tenkte jeg ikke på Erling Braut Haaland altså, men på iderike konseptutviklere.