Europaparlamentet bestemte torsdag at togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm skal få prioritet. Forbindelsen blir dermed en del av Scan-Med korridoren, noe som betyr friske penger fra EU selv om Norge formelt står på utsiden. Mange vil nok likevel spørre hvorfor Trønder-korridoren ikke er med på prioriteringslista, når Narvik-forbindelsen er tatt med.
EU-parlamentet vedtok torsdag i forrige uke togforbindelsen mellom Oslo-Stockholm skal inngå i EUs prioriterte jernbaneforbindelser. Oslo-Stockholm blir dermed en del av ScanMed-korridoren, som er en del av de transeuropeiske transportkorridorene (TEN-T).
I forordningen prioriteres grenseoverskridende forbindelser også til tredjeland – dermed også til Norge, som ikke er medlem av EU, heter det i en pressemelding fra interesseorganisasjonen «Oslo-Sthlm 2.55».
–Vedtaket stiller krav om høyere kapasitet på ruten, men muliggjør også betydelig støtte fra EU. Ettersom Sverige nå må øke forsvarsevnen, haster det enda mer med å få til store forbedringer. Og jeg er glad for at vi nå har en tydelig støtte fra EU. Dette understreker viktigheten et godt inter-nordisk samarbeid, men det blir også viktig i et internasjonalt perspektiv, sier Jonas Karlsson, administrerende direktør i Oslo-Sthlm 2.55.
Unik finansieringsløsning
Prosjektet er også unikt fordi det for første gang ønsker å slippe til en blanding av statlige og private investeringer for å raskere komme i mål. Dette er blitt lagt merke til i EU, men beskriver en slik tilnærming som uvanlig innenfor TEN-T. Pat Cox som leder arbeidet med ScanMed-korridoren i EU sier følgende.
–Vi oppfordrer modeller som den Oslo-Stockholm jobber med. Å involvere privat finansiering i en blanding av tilgjengelige nasjonale og EU-ressurser gir en mulig innovativ vei videre.
Foto: Frode Pedersen tog24
I artikkel 51 i dokumentet gir EU følgende forklaring på at man satser i større grad på å definere klare korridorer.
Europeiske transportkorridorer er et instrument for å lette den koordinerte implementeringen av delene av kjernenettverket og utvidelsen av det transeuropeiske transportnettverk, og er spesielt ment å forbedre grenseoverskridende forbindelser. Det er ment å fullføre manglende lenker og for å fjerne flaskehalser innen unionen hvor dette er hensiktsmessig, og for å forbedre forbindelser med det transeuropeiske transportnettverket av nabolandene.
Ingen «trønder-korridor» denne gang
Nytt Nato og Ukraina-krigen er en av de mest omtalte årsakene til reguleringene. At togforbindelsen Oslo-Stockholm nå blir innlemmet i det som kalles den «Scandinavian Meditteranean corridor» sammen med forbindelsen Umeå til Narvik, er på høy tid vil mange mene. Etter at vi nå har leste flere hundre sider dokumenter siden offentliggjøringen av EU parlamentets nye strategiske dokument om utviklingen av transportsektoren i medlemslandene, finner vi ingenting om forbindelsen mellom Trondheim og Stockholm. Noe underlig vil nok mange mene siden det militært har blitt utrykt et sterkt ønske om at nettopp denne forbindelsen har enorm betydning for det nye Nato-samarbeidet. Trondheim har både havn, og allerede store forhåndslagre av militært materiell. Sist utrykt på Jernbaneforum i mars. Men også sterkt gitt utrykk for i denne siste revideringen av EU parlamentets fremtidige transportsatsing, hvor det faktiske hovedinntrykket er at trusselsituasjonen i Europa er fundamentet for forrige ukes offentliggjøring av nye reguleringer.
I den reviderte rapporten står det nå veldig klert definert målsetningene med å tenke jerbanen som en viktig ressurs om trusselbildet skulle utvides. Russlands angrepskrig mot Ukraina har skapt en ny7 virkelighet, noe som kommer klart til urykk i språkbruken flere steder.
«For en europeisk union som beskytter sin borgere, verdier og interesser og bidrar til internasjonal fred og sikkerhet – den Unionen må styrke transportinfrastrukturen med to bruksområder på tvers av det transeuropeisketransportnettverk for å fremme rask og sømløs bevegelse av militære personell, materiell og utstyr for operative utplasseringer og øvelser».
Du kan lese mer om beslutningene her:
Foto: Frode Pedersen tog24
Trusselen fra øst og styrking av NATO med Sverige og Finland som medlemmer tilsier at også EU og NATO samarbeider nærere om TEN-T nettverket. TEN-T er Europas samferdselsnett for vei, jernbane og vannveier, har vært tenkt tilknyttet knutepunkt som flyplasser, havner, godsterminaler og sentralstasjoner. Inntil nå har det vært forutsatt at militære transporter skal benytte sivil samferdselsinfrastruktur. Samtidig har myndighetene vektlagt persontransport fremfor godstransport, og militæret har måttet tilpasset seg.
Et nytt NATO med tilsier større behov for raskt å kunne flytte tropper og militært utstyr. Samtidig ser vi fra Ukraina hvor viktig jernbane er for logistikken under en pågående krig for forsyninger, og ikke minst for evakuering av sivile fra krigssonen.
The Scandinavian – Mediterranean corridor er en TEN-T kjernekorridor som skal bidra til å løse transportutfordringene i krig og fred for personer og gods. Den viktige jernbanen Oslo – Stockholm har lenge vært ønsket som en TENTACLE-korridor, men bør etter all sannsynlighet oppgraderes til å bli en TEN-T kjernekorridor. Dette må NATO si noe om.
Det reiser også spørsmål om hvor korridoren Oslo – Stockholm bør gå, og hvilke hastigheter og aksellaster den bør bygges for. NATO sitt behov for isfrie havner og lager i Norge og Sverige vil være med i de vurderingene. Likeså hvor raskt man kan forflytte personer i krig og fred.
Det er vel ikke uaktuelt å tenke seg at jernbanen i Norge og Sverige må kunne benyttes både for gods og persontrafikk. At den da ikke bygges som høyhastighetsbane, men som en kombinert bane med hastigheter under 250km/t.
Samtidig blir det minst like viktig å fjerne vedlikeholdsetterslepet på de øvrige banestrekningene.
Da er etter alt å dømme er NTP 2025-2036 allerede utdatert.