Togulykken ved Nidareid i Trondheim i forbindelse med åpningen av Dovrebanen, fikk enorme konsekvenser. Toget som skulle bringe festglade og prominente gjester tilbake til hovedstaden, kom ikke en gang ut av bysentrum før det fatale inntreffer. Om bord var både statsminister og utenriksminister, Kong Haakon Vll, skulle også vært med, men han ønsket å bli i Trondheim en ekstra natt.
Norge har hatt sine veldig alvorlige togulykker. Men en av de skiller seg likevel ut som helt spesiell fordi den kun involverte gjester som dagen før hadde deltatt på åpningen av Dovrebanen i 1921. Statsminister Otto Blehr var om bord, men overlevde, det samme gjorde utenriksminister Johan Ludwig Mowinckel. Mens seks andre prominente gjester gjorde ikke. I ettertid har det også blitt spekulert i om det var meningen at Kong Haakon Vll skulle følge med toget til Oslo. Ifølge NRK`s dekning av 100 års-markeringen av Dovrebanen, har det blitt sagt at kongen ønsket å bli en ekstra natt i Trondheim.
Det var ikke lenge igjen av den store dagen 18. september 1921. To lokomotiver av typen 30B skulle snart sette seg i bevegelse ut fra Gamle Trondheim jernbanestasjon. Bak seg hadde de to lokene en godsvogn, seks sovevogner og en konduktørvogn. Om bord satt landets ledende politikere, sammen med andre prominente gjester og mannen som var årsak til festivitasen de hadde deltatt på denne dagen. Det hadde vært høytidelige åpningen av Dovrebanen. Men dette var dagen da trønderne også skulle avduke sin gamle vikingkonge, selveste Olav Tryggvasson, grunnleggeren av byen i 997. Den jobben hadde Kong Haakon Vll fått. Byen var i festmodus, og full av «fintfolk».
La oss gå tilbake til denne fatale festkvelden. Motgående lokomotiv med tognummer 182 var på vei fra Støren til Trondheim. Hvem som sitter på sannhet eller skyld skal ikke vi ta stilling til, men ifølge historien så skulle nordgående tog ha stoppet ved krysningssporet på Marienborg. Det gjorde det ikke, noen hundre meter senere ble jernbanehistorie skrevet og det som ikke skal skje, det skjedde.
Togulykken som rammet sine egne
Den står risset inn i jernbanehistorien som en av de verste, Nidareid-ulykken. Like ved det sørlige tunellutløpet ved Ila i Trondheim natt til 19. september i 1921. Dette var dagen da fest ble snudd til katastrofe. Seks personer omkom og blant dem var Dovrebanens egen arkitekt og konstruktør, Erik Glosimodt. Telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye og overingeniør Hans Gudbrand Hammer. Den gang direktør for Norges geografiske oppmåling, Oberst Nils Johannes Sejersted hadde følge med kaptein Toralf Bjørnstad og major Nicolay C. Ræder. Alle omkom i den fatale ulykken som skjedde på selveste åpningsdagen like før den skulle bikke midnatt.
At denne ulykken berørte mange, og ikke minst blant de folkevalgte, sier vel følgende lille anekdote noe om. Ulykken førte til at stortingets presidentskap på eget initiativ gjorde en innstilling til stortinget om at enkene etter de seks omkomne skulle tilgodesees med en egen fastsatt pensjon. En utbetaling på 3000 kroner årlig fra ulykkesdagen.
På wikipedia finner du en oversikt over de 63 mest alvorlige jernbaneulykkene i Norge. Mange skjedde selvsagt under krigen, hvor sabotasjer mot linjer og tog kunne føre til fatale konsekvenser, også for sivile. De ulykkene som har krevd flest liv er likevel;
Nidareid-ulykken 1921, 6 døde. Årsak: Togsammenstøt.
Hjuksebø-ulykken 1950, 14 døde. Årsak: Tog mot løpske tømmervogner.
Tretten-ulykken 1975, 27 døde. Årsak: Togsammenstøt.
Åsta-ulykken 2000, 19 døde. Årsak: Togsammenstøt.
