Nyhetskommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no
Hvor naiv skal vi fremstå før vi tar grep. Kunstig intelligens er så definitivt kommet for å bli. Men stadige små påminnelser om misbruk gjør at vi må holde debatten i gang om hva som er sant eller ikke. I gamledager het det «brannmurer» mot uvennlige dataangrep, også kalt virus. Nå må vi raskest mulig få på plass noe tilsvarende for dagens KI-teknologi. Rusk i sannheten kan fort føre til katastrofale feil om for eksempel sikkerheten på norske jernbaner blir tuklet med. For KI er så definitivt på plass også i denne bransjen.
Kunstig intelligens (KI-AI). Ordet i seg selv forteller oss at dette ikke nødvendigvis er tanker skapt i et klokt hode, eller kommer fra en veltalende munn midt i ansiktet på et slikt klokt hode. Kunstig intelligens er som alt annet vi omgir oss med, farlig eller kan føre til direkte usannheter, om noen velger å utnytte «verktøyet» KI på en uakseptabel måte.
Bane NOR, og alle som driver med jernbaneutvikling og ikke minst forenkling av rutiner og styrking av sikkerhet. Bane NOR søkte allerede i 2020 om forskningsmidler til å se på bruk av kunstig intelligens i forbindelse med automatisering av inspeksjonsprosesser. «Image Analysis Railway Infrastructure», var et innovasjonsprosjekt som skulle gjøre det mulig med flere og raskere inspeksjoner av infrastrukturen uten stans i togtrafikken.
Tidligere i vår skrev vi en sak om Go-Ahead som hadde inngått samarbeid med danske Netcompany som har utviklet KI-modeller for å redusere togstopp. Systemer som kan beregne og forutse hendelser slik at operatørene kan redusere nedetid for togene.
La det være med det. De siste dagers avsløringer rundt KI-genererte bøker, gir meg som journalist og dermed ansvarlig for ord og meninger som bringes på trykk, et meget spesielt ansvar. Når sant skal sies, jeg kunne produsert de fleste artiklene på Tog24.no med hjelp fra en KI-assistent. Men i kun en sak av 650 artikler her inne har jeg benyttet meg av dette hjelpemiddelet. Det var da jeg med vilje skulle teste hva Chat GPT kunne om norsk jernbanehistorie, og det er over tre år siden. Du kan lese leveransen her:
Jeg er så definitivt ikke mot utviklingen eller verdien av potensialet som ligger i teknologien KI-verktøyet representerer. Men jeg har også levd et langt liv i media hvor denne type teknologi alltid har spilt en rolle i utviklingen av våre verktøy for å raskere kunne formidle nyheter. Den samme innstillingen tok jeg med meg til Redningsselskapet da jeg begynte der i 2013. Jeg har hentet et sitat fra kommunikasjonsforeningens egen nettside, som jeg ikke mistenker er KI-generert.
«Riktig holdning til teknologi kan redde liv
Fra selvgående, jetdrevne livbøyer til droner med varmesøkende kamera: en proaktiv og nysgjerrig innstilling til ny, avansert teknologi kan redde liv. Frode Pedersen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet, forklarte hvordan innovasjon forbedrer beredskapsorganisasjonen. Teknologien kan også frigjøre tid til å sette medmenneskelighet, trygghet og kommunikasjon i sentrum.»
Hele det høstseminaret var viet digital utvikling, og siden vi er tilbake i 2017 var det en «personlighet» på scenen som den gang fanget vår oppmerksomhet. Nei, ikke den stemmestyrte roboten som stadig vandret rundt på scenen, men det Ida Furnes Breivik og Harriet j. Wright fra IBM fortalte om Watson-programmet. Datamaskinen Dr. Watson hadde, med bruk av tidlig stordatainnsamling, klart å diagnostisere en meget sjelden kreftform. Da tenkte jeg i mitt litt enfoldige digitale hode at dette kan pinadø meg redde verden. Nå, snart ti år senere, er jeg ikke like sikker.
Med bakgrunn i historien om Dr. Watson, har jeg fortsatt tro på at KI som verktøy, og i hendene på riktige fagfolk og strengere regulert, kan være med å gjøre verden til et bedre sted. Avsløringer om juks og fanteri tar det gode med seg at det da også utvikles programmer som sikkerhetsklarer, og ikke slipper igjennom bløff. Troverdigheten står hele tiden på spill, og der ligger også verdien av et godt omdømme for de som utnytter de nye digitale verktøyene. For å gjøre det lettere for meg selv, gidder jeg ikke å bruke tid på å bruke KI. Jeg liker fortsatt å skrive, bringe historier fra levende mennesker som brenner for fag og utvikling slik de kommer ut av et klokt hode. For det er alle disse kloke hodene som også danner grunnlaget for det som KI skaper i datamaskinen din.
Ett lite «sukkertøy» på veien kan være å lese denne kronikken av Stephen R. Dobson, viserektor ved NTNU i Gjøvik. Han bruker toget, og da spesielt utviklingen av damplokomotivene, som metafor for den utvikling vi nå står midt i.
