Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no
Vi lyttet entusiastisk innpå under dagens høydepunkt i Samferdselsteltet i Arendal. Skulle vi endelig få svar på hva velgerne kan forvente seg av politikerne i den kommende stortingsperioden? Nja, mye er som før, men noen viktige og morsomme poenger fikk vi jo med oss.
Selve debatten ble innledet med bransjen som la frem sine forventninger, og de sjokkerte vel ingen. Men at debattklimaet har blitt tøffere, og kravene mer direkte og poengterte, er vi ikke i tvil om. Bransjen har fått med seg at det er valg om en måned. Men det vil være helt feil å si at noen av deltagerne gikk opp i fistel, til det er jernbanefamilien alt for politiserte og snille. Mange av de jobber jo med politikerne som premissleverandører og indirekte arbeidsgiver.
For å gi dere litt innsikt i hva som ble sagt fra bransjen som innledning til selve politikerutspørringen kan vi her gi noen eksempler.
–Vi behøver politikere som har ambisjoner på vegne av jernbanen. (Randi Ness, SJ)
–Vi stanger nå hodet i taket på kapasitet, vi må få målrettede prosjekt som vil øke kapasiteten i pressområdene (les østlandsregionen). (Gro Bakstad, Vy)
–Fra 2012 har vi investert i 15 tog i året. Det har gitt oss den passasjerveksten vi nå opplever. Men politikerne må forstå at vi ikke bare kan levere fra oss nye tog, vi må ha ressurser til å følge opp og vedlikeholde. (Øystein Risan, Norske tog)
–Svaret er samarbeid, samarbeid, samarbeid. Svaret er i hvert fall ikke å legge ned Jernbanedirektoratet. (Knut Sletta, Jernbanedirektoratet)
–Eneste i verden som har en app, hvor du kan bestille billetter til både buss, tog, ferge, trikk, bane, fly, til og med sparkesykler. Men vi kan bli enda mer digitalisert. (Christel Borge, Entur)
Så kom politikerne på podiet, og de følte seg nok ikke særlig truet av det innlederne fra «togfamilien» hadde kommet med.
Sjelden har vi hørt ordet samarbeid på tvers nevnt flere ganger, både tverrfaglig i bransjen og blant politikerne. Selv samferdselsministeren var villig til å innrømme at Arbeiderpartiet ikke alltid hadde rett, og at man måtte se ting i et mer helhetlig perspektiv. Han manet til arbeidsro, og i det la han faktisk vekt på at store omorganiseringer nå må vente. Ja vel Jon-Ivar Nygård, mente du omorganisering eller flere reverseringer av reform? Gi bransjen ro.
–Nå må vi utvikle en samarbeids- og punktlighetskultur. Jo da, det ble litt bla, bla. Men rette skal være rett.
For fjorten dager siden skrev jeg på Tog24.no at blir det regjeringsskifte så kommer jernbanereformen til å leve videre og ytterligere konkurranseutsetting vil kunne bli aktuelt. Så det kom litt overraskende når en erfaren politiker som Terje Søviknes fra FrP, mente at man kunne se på reformen med nye øyne etter valget. Det vil si at man nødvendigvis ikke skulle reversere alt det samferdselsministeren hadde reversert så langt. Han var mer opptatt av å snakke om Bergensbanen og hvordan endelig få gjennomført Ringeriksbanen. Altså det vi oppfattet ut av det han sa var at de grepene som var gjort med omstrukturering og tilbakeføring så langt kunne aksepteres, men at Bane NOR nødvendigvis ikke kom til å leve uten konkurranse. For reformen for hans parti betydde at selskapet Nye Veier har like stor gjennomføringskraft for å få realisert Ringeriksbanen som det Bane NOR har. Han fikk selvsagt følge av Trond Helleland fra Høyre. En trygg samferdselsbamse som satt sentralt den gangen Jernbanereformen ble innført og som lover at konkurranseutsetting skal være ledende i transportsatsingen hvis Høyre vinner valget. Nye veier er ifølge Helleland et eksempel på at jernbanebygging kan ta nye veier, men litt i motsetning til FrP ønsker han ikke at noen nye selskaper skal inn å drifte jernbanen. Altså arbeidsro for Bane NOR`s nye sjef. Han minnet så forsamlingen, og spesielt henvendt til samferdselsministeren som stod ved siden av, om at det var arbeiderpartiet og Opseth som var den som ville skille NSB og Flytoget.
Den som kanskje la igjen de viktigste poengene i debatten var Anne-Kari Bratten fra arbeidsgiverforeningen Spekter. Hun ba politikerne om å følge med i timen. Jernbanen har tross alt en passasjervekst på 30 prosent de siste ti årene. Dette har de ikke klart å følge opp når det gjelder infrastruktur og materielle ressurser. Det har stor betydning for det grønne skifte. Når ikke godstogene går så flyttes automatisk gods over på veien. Det gjør også varekosten dyrere, og kundene i begge ender blir taperen. Når man ikke kan stole på at togene går betyr det at flere velger deltidsarbeid for å unngå tidsklemma. Heller ingen god løsning for et stabilt og solid arbeidsliv. Med slike argumenter som Bratten her legger frem, så bør selv rutinerte politikere forstå at det må mer mot og innsatsvilje til for å vinne kampen om kundene. Hun hadde også dagens beste sitat;
–Tog som står beveger velgere!
