Dette innlegget står for bidragsyters regning. Det er uredigert fra redaksjonens side og representerer hans mening, i dette tilfellet Marius Brufjell, Reiselivskoordinator Oslo. Tog24.no ønsker at flere kan bidra under vår fane som heter Togsnakk.
Ideologi har ofte stått høyere enn beste praksis. Slik har det også vært for jernbanen.
Siden åpningen av jernbanen i 1854, var det tanken om å bygge landet og binde folk sammen som var det viktigste.
Med tidligere statsminister Erna Solberg fra Høyre, ble andre verdier styrende. Det ble vedtatt både jernbanereform og ny jernbanepakke 4 fra EU. Jernbanepakke 4 ble en del av norsk lov, selv om Norge står utenfor EU. Mantraet var å splitte opp jernbanen for å gjøre den kostnadseffektiv, etter et ønske om å kunne gi et bedre tilbud til passasjerer og gods. Flere selskaper i jernbanesektoren ga flere direktører enn før. Dette gir dyrere drift.
Store protester kom. Transportøkonomisk institutt, jussprofessorer ved Universitetet i Oslo, Nei til EU, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, og jernbanens egne – med lokomotivførerne i front. Alle sa høyt nei til å dele opp og privatisere jernbanen. Argumentet var: Politikerne parterer jernbanen i hjel.
Jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo, stemte i med en betenkning.
https://www.at.no/files/2025/03/04/BetenkningEUsFjerdeJernbanepakkeEriksen.pdf
Som om ikke det var nok, så har selveste Riksrevisjonen slått fast at jernbanereformen har virket mot sin hensikt.
Det er underholdende å lese tidligere statsminister Erna Solberg si at vi måtte slå sammen kommuner og fylkeskommuner for å få på plass stordriftsfordeler og best mulig ressursutnyttelse. Så fint at dette gjelder for lokaldemokratiet.
Gjelder ikke det samme for jernbanesektoren? Erna Solberg i Høyre slo sammen kommuner for å spare penger. Jernbanen skulle splittes. Da ble det dyrere og dårligere drift – dynamisk argumentasjon for å nå et ideologisk mål.
Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, lovet en ny retning. Jernbanen skulle på skinner. Vi skriver 2025. Hva er status? Vel, det er eksempler på togsett som faller fra hverandre fordi vedlikeholdet er sparsomt.
Hva med å heller kalle en spade for en spade, og si: Beklager at toget ikke går. Dette er ikke godt nok. Vi skal sette oss ned og ha en vurdering av sektoren og komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak i løpet av høstsesjonen, som kan få jernbanen på skinner.
Store deler av dagens utfordringer på jernbanen, skyldes flere år med dårlige beslutninger. Jernbanereformen fra Høyre er som kronisk sand i maskineriet.
Det er fortsatt overraskende mange «signalfeil» med ny regjering også. Likevel er vi på rett vei. Direkte tildeling av togtilbudet på Sørlandsbanen gir håp om endring til det bedre. Slik sett kan vi si at samferdselsminister Nygård gjør en viktig og tung jobb med å rydde opp etter andre.
Dersom et tog som på grunn av en teknisk feil må til «legen» for reparasjon og medisin, så kan ikke det togselskapet som mangler et togsett bare «hente» et tog og en lokomotivfører fra et annet selskap som har trafikkavtale på en annen strekning.
Det er ikke hvor mange meter jernbane som bygges som er det viktigste, ei heller penger. Det viktigste er struktur og hvordan ting forvaltes. Et eksempel er vedlikehold av tog og stordriftsfordeler mellom tog, jernbane og signalanlegg. En samlet sektor gir bedre oversikt og ressursutnyttelse.
Hvem styrer jernbanen? Det er våre kvinner og menn på Stortinget og i regjering. BaneNor og togselskapene må på sin side jobbe innenfor den organiseringen våre folkevalgte vedtar. Endringer i organisering og prioriteringer, gir et annet resultat.
Det viktigste tiltaket for en robust jernbane, er å vedlikeholde det togmateriellet vi allerede har. Den høyre hånda må vite hva den venstre gjør.
Tog, signaler, jernbane og ansatte er en enhet som arbeider best sammen, om du vil. Det er lettere å få til godt samarbeid i en organisasjon enn å få flere ulike selskaper til å jobbe godt sammen.
Jernbanen er som en klokke med mange tannhjul. En samlet jernbanesektor i ett selskap – NSB, med en slankere administrasjon enn tidligere – gir en punktlig og bedre jernbane til felles beste. Dette gjelder både for passasjerer og gods.
Ideologi har ofte stått høyere enn beste praksis. Slik har det også vært for jernbanen.
Det viktigste vi kan gjøre er å samle og styrke jernbanen til felles beste. Det gir bedre ressursutnyttelse, planlegging og samarbeid. Ting blir gradvis bedre. Å rette opp alle feil fra i går, gir en bedre jernbane ved neste sporveksel.
Det er snart valg. Fire tiltak som politikerne kan gjennomføre for bedre kvalitet kan være:
1. Bedre flom og skredsikring.
2. Systematisk og målrettet prioritering av vedlikehold for togmateriell. (Motorvognsett, lokomotiver og vogner.) Nytt signalsystem er fint. Toget må bare være godt vedlikeholdt først, før det kan kjøre, uavhengig av hvilket signalsystem som er i drift.
3. Samling av jernbanen i et selskap. (Det er lettere å få til samhandling internt i et selskap, enn å få flere ulike selskaper til å samarbeide.)
4. En tydelig prioritering, hva som skal gjøres for hver enkelt bane av store prosjekter. (Større utbygging av nye strekninger, kryssingsspor, dobbeltspor, elektrifisering, nytt signalsystem ERTMS, osv.)
God reise!
Marius Brufjell, Reiselivskoordinator Oslo
