
I mars i fjor gikk samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ut og lovet Ukraina 12 togsett i gave fra Norge. Nå er gaven krympet til fire tog ifølge Norske tog som har ansvaret for klargjøringen av «gaven». Det er fortsatt uklart når gaven kan bli satt på skinnene til den statlige ukrainske jernbanen. Togene skal gå i den vestlige delen av Ukraina hvor det skal være mulig å kjøre tog med vår sporvidde.
Ifølge departementet var det denne typen materiell ukrainerne ønsket seg. Gaven er fortsatt ikke levert og kilder tog24 har vært i kontakt med undrer på om noen glemte å sjekke sporvidden. –Nei, svarer Norske tog som er ansvarlig for å forberede «gaven». Disse togene skal gå i en vestlig del av Ukraina hvor det er «norsk sporbredde». Samferdselsministeren beklager forsinkelsen i et åpent brev til stortingsrepresentant Tor Andrè Johnsen.
–Denne donasjonen har dessverre tatt mye lenger tid enn først forutsatt. Vi har hatt god kontakt med ukrainske myndigheter underveis, som har vurdert at det er behov for disse togsettene. På norsk side er Norske tog i nært samarbeid med Direktoratet for sivil beredskap for å gjennomføre transport og opplæring, slik at togsettene kommer til nytte på de linjene som har europeisk normalspor i Ukraina.
Gaven ble lovet i mars i fjor
Den norske regjeringen med Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i spissen gikk i mars i fjor ut og lovet 12 utfasede diesel-tog av typen T92 som gave til Ukraina. De fire første skulle være på plass i Ukraina allerede før sommeren i fjor, de neste skulle kunne leveres i løpet av høsten i fjor. Foreløpig er ingen norske tog på plass i Ukraina, og om noen glemte å sjekke forskjellene i sporvidden mellom våre to land, og om dette har påvirket prosessen, det er det vanskelig å få et klart svar på.

Samferdselsministeren berører heller ikke problemstillingen i sitt svar til stortingsrepresentant Tor Andrè Johnsen, som har sendt ham skriftlige spørsmål om hva årsaken til forsinkelsen skyldes. Ministeren svarer at togene skal på skinner med europeisk standard. Ifølge undersøkelser tog24 har foretatt så er denne standarden nesten ikke-eksisterende i Ukraina. Her svarer Norske tog at de skal trafikkere en linje med «norsk sporbredde» et sted i vestlige Ukraina. På grunn av at dette er et land i krig, så ønsker alle parter å være forsiktig med eksakt informasjon.
–Transport er helt avgjørende for å få ting til å fungere. De er i en krigssituasjon og det skal fraktes mye materiell, mat og sivil bistand. All infrastruktur er helt avgjørende for å få det til, og vi ønsker å bidra med det vi kan som nasjon. Da er tog nok et konkret eksempel på det, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård til Nettavisen 29. mars i fjor.
–Stemmer det at dere har støtt på utfordringer med å tilpasse togene fra Norsk sporvidde på 1435 mm, mens jernbanenettet i Ukraina og tidligere Sovjetunionen er 1524 mm?
–Type 92 skal benyttes vest i Ukraina og der er det infrastruktur med samme sporbredde som i Norge, så det endres ikke på togsettene, sier Kjell-Arthur Abrahamsen, materielldirektør i Norske tog.
Viktige byer i dette området er Lviv, Halytsj, Tsjernivtsi, Uzjhord. Lviv spilte en sentral rolle i starten av krigen fordi den lå nært opp til den polske grensen, og Det internasjonale senteret for fredsbevaring og sikkerhet i Yavoriv ikke langt unna ble utsatt for hard bombing.

Forskjell på sporvidden
I mesteparten av Europa, som i Norge, er sporbredden i jernbanenettet 1435 mm, mens i følge våre kilder så er hele jernbanenettet i Ukraina og tidligere Sovjetunionen på 1524 mm. Mangelen på standardisering er og har vært en flaskehals for å få jernbanetransporten mellom øst og vest til å flyte slik mange i Ukraina skulle ønske etter at landet fikk sin uavhengighet. Et problem som ble virkelig synlig da krigen brøt ut. Det finnes løsninger på dette ved et såkalt boggiskifte, det vil si at man skifter hele understellet på toget, og er en løsning som praktiseres ved noen grenseoverganger mellom øst og vest.
Var klare i juni i fjor med første tog
Ifølge et intervju tog24 gjorde med Norske Tog i juni i fjor, og som er selskapet som klargjør togene for eksport til Ukraina, så var første tog klart for levering i juni i fjor. Vi har på nytt spurt Norske tog om hvor langt de er kommer leveransene. Norske tog har ansvaret for prosjektet, mens Mantena tar seg av den tekniske oppgraderingen av togene her i Norge. Du kan lese resten av intervjuet her: https://www.tog24.no/forste-togsett-klart-for-leveranse-til-ukraina-uklart-om-resten/
–Ministeren sa følgende til Nettavisen 29. mars i fjor. «Sannsynligvis kan vi få sendt ned fire av dem før sommeren (2023), og sannsynligvis åtte til i løpet av året. Hvor står saken nå, og når skal gaven overrekkes.

–Det er kun 4 togsett som det er avtalt skal sendes til Ukraina. Når det gjelder tidspunkt så vil vi sette en dato på det så snart transporttillatelsen er mottatt, svarer Norske tog i dag.
Gaven hadde en cirka-verdi på 10 til 12 millioner inkludert transport til Ukraina hadde departementet regnet ut. En sum samferdselsministeren gikk ut med i samme intervju som tidligere nevnt med Nettavisen.
–Hva har kostnadene blitt for å klargjøre togene?
–Kostandene til prosjektet er ikke klare per nå, så det kan jeg ikke kommentere, svarer Abrahamsen i Norske tog.
Får ingen betydning for Rørosbanen
Det var lenge uklart om det var tilsvarende togtype 92, som er mellom 30 og 40 år gamle og fortsatt går på Rørosbanen som skulle sendes til Ukraina.
–Mange tror at dette må få invirkning på når nye tog til Rørosbanen bestilles, siden dette er tog som i dag går på Rørosbanen, hva er deres kommentar til dette?
–De resterende type 92 benyttes av SJ, så dette prosjektet vil ikke påvirke Rørosbanen, sier Abrahamsen.
Ifølge Jernbanedirektoratet svar på samme spørsmål, så skal de aktuelle togsettene være utfaset allerede før 2023, og erstattet av nyere bimodale kjøretøy av type 76, samt at eksisterende kjøretøy type 93. Så på den måten har ikke hendelsene på Dovrebanen og Rørosbanen ikke hatt noe å si for gaven til Ukraina. Det ble i perioden 1984-84 kjøpt inn 15 togsett av typen 92
Stortingsrepresentant etterlyste «gaven»
Ut fra dokumenter vi har fått tilgang til så sier samferdselsministeren at årsakene er sammensatte. «Og at det er mange aktører som bidrar i prosjektet og det er mye som må være på plass før togsettene kan sendes. Det har vært behov for å klargjøre togsettene før de kunne sendes til Ukraina. Det har også vært forsinkelser, som følge av at Randklev bru kollapset og Dovrebanen ikke lenger kunne brukes som transportstrekning. Det var da nødvendig å legge om ruten og finne ny transportør, med strekningsgodkjenning for å kjøre på Rørosbanen.»
–Det meste skal være klart nå for å kunne sende togene til Ukraina, men det gjenstår å lære opp personell fra Ukraina, slik at de settes i stand til å kjøre og vedlikeholde togene. Opplæringen skulle egentlig skje i Polen, men som følge av kapasitetsmangel på infrastrukturen må det avklares hvor opplæringen kan skje, i følge ministerens svar til stortingsrepresentant Tor Andre` Johnsen.

Skulle vært morsomt og hørt hvor disse normalspor linjene i Ukraina ligger………. fakta er at det ligger kanskje 10 km med normalspor i forbindelse med hver grenseovergang til Ungarm Slovakia og Polen og ingen av de er åpne for passasjertrafikk……. det hele er bare tull fra A til Å………… makan til sløsing med midler som kunne vært brukt på nyttig hjelp til Ukraina.