Tog blir viktig når EU nå skal sikre best mulig militær mobilitet

EU-kommisjonen har kommet frem til en rekke tiltak som må til for å sikre Europa tilfredsstillende militær mobilitet ved krisesituasjoner. Her vil tog og jernbaneinfrastruktur spille en viktig rolle. Forsvarsdepartementet sier de allerede er dypt involvert både gjennom NATO, mens også i EU når det gjelder et slikt samarbeid. De beskriver tiltakspakken som nyskapende.

Hensikten med tiltakene er at de skal styrke mobiliseringsevnen slik at landene kan få fri flyt av materiell og personell over landegrensene lik den reguleringen som finnes i dagens Schengen-avtale. Hensikten er at det skal bli enklere å operere militært innenfor EU og Europa om det bryter ut en storkonflikt. Tiltakene vil skape et EU-omfattende militært mobilitetsområde hvor tropper, utstyr og militære eiendeler kan bevege seg raskt og smidig, heter det i en melding fra EU-Kommisjonen. I klartekst betyr det også at kravet til infrastrukturen i EU helt klart må opp på et nivå som tåler helt andre krav enn det som infrastrukturen klarer i dag. Og så er det viktig å presisere at dette gjelder mange typer transportformer hvor både bane, båt og biltransport er involvert.

Nytt «veikart» skal utløse inovative løsninger

Samtidig har EU utstedt et veikart som skal ha til hensikt å utløse banebrytende innovasjon, og at de ønsker å legge til rette for ny teknologi. Teknologier som fundamentalt kan endre hvordan ting gjøres, og som kan være med å modernisere Europas forsvarsindustri.

Kommisjonen legger vekt på at den bruker erfaringer fra krigen i Ukraina, som klart har vist hvordan forsvarsteknologier forvandler moderne krigføring. Droner står ikke spesielt nevnt, men dette er jo en type teknologi som har vist frem hvordan moderne teknologi har vært med på å forandre mer konvensjonell krigføring, og som også i stor grad kan nyttiggjøres for sivile formål. Togene har også vist seg som meget viktige for å opprettholde viktige kommunikasjonslinjer.

 

Punktvis hva EU-kommisjonen ønsker å gjøre:

• Fjerne regulatoriske barrierer, for eksempel å ha én enkelt tillatelsesprosedyre for å flytte militære utstyr for alle 27 EU-land.
• Opprette et kriserammeverk for hurtigprosedyrer og prioritert tilgang til infrastruktur.
• Forbedre beredskapen til transportinfrastruktur ved å oppgradere viktige militære mobilitetskorridorer i EU til sivile og militære standarder og identifisere og beskytte strategisk sivil/militær infrastruktur med en ny verktøykasse for robusthet.
• Samle og dele kapasiteter for transport og logistikk.
•  Styrke styring og koordinering.
• Utdype EUs samarbeid med NATO og andre partnere.

Vi sendte flere spørsmål i sakens anledning til  Samferdselsdepartement, som sendte det videre til Forsvarsdepartementet fordi de mente dette var en mer riktig adresse.

–Vil Norge kunne bli del av et slikt “samarbeid”? 

–EU-kommisjonens fremleggelse i november i år, av en pakke for militær mobilitet, inngår som ett av satsningsområdene i EUs Hvitbok om europeisk forsvar våren 2025, og i oppfølgingsplanen Readiness 2030. Pakken intensiverer EUs arbeid med militær mobilitet ved å fordype eksisterende samarbeid, og utvide det til nye områder. EUs mål på sikt er å etablere et helhetlig system for militær mobilitet i Europa som omfatter både regulatoriske forhold, infrastruktur og transportkapasiteter og støttefunksjoner. Sett i forhold til dagens Schengen-samarbeid så er dette et europeisk rammeverk som ble etablert for å sikre fri bevegelighet av personer over landegrensene innenfor et definert område. Spørsmålet er om et system som i dag er utformet for sivile kan ha relevans også for militær mobilitet, og om prinsippene for grensefrihet kan overføres til slike sammenhenger, sier statssekretær Andreas Flåm i Forsvarsdepartementet.

Hvordan vil Norge stille seg til et slikt regelverk?

–Et sentralt element i forslag til forordning er etablering av en ny krisemekanisme for grenseoverskridende militær transport, og som kan aktiveres når behovet for militær transport i EU overstiger det som eksisterende regler og transportnettverk kan håndtere. 

Pakken understreker også behovet for blant annet betydelige investeringer med sikte på oppgradering av Europas transportinfrastruktur for sivile og militære formål, økt beskyttelse av kritisk infrastruktur, og sikker tilgang til drivstoff og energi-infrastruktur, sier Flåm.

Vil det ha betydning for vår egen beredskap sammenlignet med de forpliktelsene vi har som Nato land?

–Norge er allerede tett involvert i EUs arbeid med militær mobilitet i regi av det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency/EDA) og permanent strukturert samarbeid (Permanent Structured Cooperation/PESCO). Rask militær mobilitet er avgjørende i høy-intensitetskriser, og hvor samarbeidet EU-NATO vil være vitalt. EU har i slike situasjoner både regulatoriske og økonomiske virkemidler, og systemer for samarbeid som understøtter NATOs planer. Forslaget til EU-forordningen om militær mobilitet er substansiell og nyskapende, og vil bidra til å øke Europas forsvarsevne. Forslaget vil derfor bli nøye analysert også på norsk side, med sikte på å identifisere norske interesser, og mulighetene for deltakelse der hvor det kunne være ønsket, sier statssekretæren.