Tenker togselskapene nok på konsept og merverdi?

Kommentar: Frode Pedersen, ansvarlig for tog24.no

Norge er fantastisk. Norsk natur er noe for seg selv. Årstidene kan være et helvete, men også noe av det fineste vi har. De som kjører tog i Norge har alle muligheter til å vise frem alt dette, og veldig mye mer.

Dette skulle jo handle om konsept.

Joda, togene har fått lekerom, restaurantvognen er fortsatt sentralt plassert om bord. Hvite duker og krystall er byttet ut med papp og bambus for lenge siden. Det er blitt lov å gå på do selv om toget står på stasjonen. Tiden det tar mellom A og B blir stadig kortere. Det florerer med Apper med bøker og ukeblader. Klasseinndelingen har fått mer fancy navn, og sittekomforten er tilpasset en digital hverdag. Du behøver ikke lenger å booke sovevogn for å få sove. Nå oppfordres det til å gjøre reisen til et mål i seg selv. Fornuftig.

Men skal man konkurrere om kunder i dagens heftige reiselivsmarked, må man hele tiden raskt snu seg dit kunden ser. Eller man kan skape konsepter som gjør at flere velger toget. Og de som velger tog må få vite hva de betaler for, og hva de kan forvente seg. Konseptutvikling er strategi. Mål og mening med reisen handler om god kommunikasjon med den som reiser. Et annet ord for konsept kan være merverdi.

Jeg har reist utrolig mye med fly over hele verden i jobbsammenheng. Av og til brukte jeg Norwegian, eller det var ganske ofte den gang da. Jeg nevner dette flyselskapet spesielt fordi de jobbet superraskt med å utvikle totalkonsepter for den som skulle reise, og det ble stadig mindre bruk av reisebyråer for å fikse reisen. Da var det godt å ty til et flyselskap, hvor du enkelt kunne bestille både flybillett, leiebil og hotell. (Jeg holder banktjenestene utenfor dette). Alt til en differensiert rabatert pris, og med en sterkere forpliktelse fra deres side. De holder i kunden med hele håndflaten.

Jeg skal ta på meg kundehatten og sette meg på toget. I en tidligere kommentar snakket jeg varmt om det å ta en jobbreise med toget. Det ble en slags åpenbaring uten å legge noe religiøst i det.

Jeg har tenkt en del på denne «arbeidsreisen». Hvorfor kan ikke toget være et like godt alternativ som både danskebåter, Kielferge, høyfjell- og fjordhotell for å gjennomføre arbeidsmøter eller dagskonferanser. Ja til og med treff over flere dager. Togene går jo tilbake igjen. Og med gode lokale avtaler på hotell som mange allerede tilbyr. Nord, vest, øst og syd. Glem lange bilturer som spiser arbeidstid for å komme til et sted hvor du bruker like lang tid på å etablere deg. Ikke særlig klimasmart heller med hele parkeringsplassen full av biler med alenekjørere. Togene har fått familie- og lekerom. Er det på tide å tenke seg en egen tilrettelagt konferansekupe? Hva med historietime i restaurantvognen, hvor lokale bidrar med kunnskap fra det området som toget passerer. Skal man få flere til å reise med tog, så må man tørre å tenke annerledes. Det er der jeg mener togselskapene fortsatt har noe å hente. Spesielt når du konkurrerer om folks tid, og siden tid til nå har vært et ankepunkt mot å benytte tog i jobbsammenheng.

En utfordring til den konseptuelle tankegangen kan bli sentraliseringen av billetkjøp/reisebestillingen som stadig flere skal bli en del av. «Entur – for en enklere reise, med hele Norge i en app».

Jeg kan se fordeler over tid. Til slutt kan Entur ha samlet så mye informasjon om reisemønster, folk og andre parametere, at de som driver med datafangst og kunstig intelligens vil gni seg i hendene hele veien til banken. Informasjon i store mengder er fremtidens verdipapir.

Spørsmålet blir om togselskapene mister førstelinjekontakten med sine reisende. Sender de kundene fra seg og inn i et system som selger alt for alle? Mister togselskapene kjennskap og kunnskap om sine passasjerer, mister de et moment? Og hvordan henter du billettkjøperen tilbake i selve togreisen? Hvis det eneste togselskapene vet er at det sitter en passasjer i sete 12 i vogn fem som har betalt for litt bedre service. Er det nok informasjon for å tilrettelegge reisen?

Å reise med tog skal ikke sammenlignes med transport. Det bør være en godt planlagt totalopplevelse fra A til Å. Eller man kan velge stillheten, en stillevogn hvor alt handler om å løfte blikket og ut på det stadig skiftende kulturlandskapet. Kanskje med litt lyd i ørene som forteller noe spennende om verden utenfor.

Kan det egentlig sies bedre?

–Toget er en liten verden som beveger seg gjennom en større verden.

 Elisha Cooper,amerikansk skribent og barnebokforfatter

One thought on “Tenker togselskapene nok på konsept og merverdi?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Dovrebanen – Det er klart for «det store løftet»

Mandag 29. april begynner gigantløftene for å få bruelementene på plass ved Randklev bru. Da åpnes duken på det kjempestore verkstedteltet som har gjort det mulig å reparere selve brukonstruksjonene like ved elvekanten. En operasjon som har spart Bane NOR og alle involverte entreprenører for mye tid og penger. –Det nærmer seg gjenåpning av Randklev […]

Les mer

SJ ansatte stiller med eventyrtog for kreftsyke barn

SJ-ansatte har laget en frivillig organisasjon som har til hensikt å drive veldedighet hvor toget spiller en viktig rolle. 1. juni går første tur med «Eventyrtoget» til Namsskogan familiepark i samarbeid med barnekreftforeningen i Trøndelag. Initiativtager er lokfører Martin Hunstad Hagen i SJ. Da vi ringte, stod bleieskiftarbeider og småbarnsfaren klar til en økt med […]

Les mer

De ansatte tar grep – prosjekt som skal forbedre Sørlandsbanen

Go-Ahead har lenge kjent på at avvikene langs Sørlandsbanen ble tøffe å takle. Da spurte ledelsen de ansatte som hver dag kjenner utfordringene på kroppen om innspill. Dette resulterte i en liste på 150 forslag til forbedringer. Nå etterlyser Go-Ahead større involvering fra Bane NOR som har fått listen oversendt. Flere av forslagene er også […]

Les mer