Da freden kom i 1945, for 80 år siden i år, spilte en togstasjon en meget viktig rolle for det «nye» Norge. Freden skulle ivaretas, det var viktig med ro og orden tross elleville feiringer, og sist men ikke minst det var folk som skulle fanges og stilles for retten for å ha valgt feil side.
Tog etter tog ankom Kornsjø stasjon med polititropper. Derfra gikk de over i et norsk tog som tok dem videre til fredstjeneste i hovedstaden og utover i landet. Tog24.no har fått tak i noen unike bilder av denne viktige «troppeforflytningen». Og på gamle ærverdige Kornsjø stasjon skjedde overføringen så og si sømløst. På et spor stod det svenske lokomotivet som kom med norske styrker, på det andre stod et norsk lokomotiv som skulle ta dem videre til frigjøringsmarkeringer og tjeneste i et land i lykkerus, men samtidig et land som skulle holde orden og ta et oppgjør med alle dem som stod på den gale siden gjennom krigsårene.
Det er i år 80 år siden andre verdenskrig sluttet. Og for at freden skulle ivaretas behøvde man politistyrker, og de kom i hopetall. Godt forberedt og med svenske våpen og trening fra nabolandet i vest. Til sammen 13 000 mann stod klare over grensa da freden var et faktum, nå skulle disse inn i aktiv tjeneste, og da ble toget en viktig faktor for å få flyttet så mange menn. Et tankekors når vi nå diskuterer NATO og nye samarbeid på tvers av grensen.
Deler en unik historie
Rolf-Carsten Wold er den som har delt disse bildene med oss. Hans fars onkel var stasjonsmester Karsten Edvardsen på Kornsjø da overføringen av tropper skjedde i 1945. Kornsjø stasjon ble på mange måter et sterkt symbol på det samarbeid som tross alt skjedde mellom Norge og nøytrale Sverige under krigen. Stasjonsmesteren hadde deltatt som telegrafist i første verdenskrig, så det var en erfaren «kriger» som hadde ansvaret på den viktige grensestasjonen Kornsjø.
Bildene vi her viser er hentet fra Karsten og Borghild (søster til hans farmor) Edvardsen. Bildene var stort sett uten tekst, og mye av det Rolf-Carsten Wold har gravd frem av informasjon om bildene baserer seg noe på tolkning og historier som «tante» fortalte når Wold var ung gutt. Han sier det finnes en del artikler på nettet som underbygger historiene han har fått gjenfortalt. Blant annet med kilder fra Jernbanemuseet. Aktiviteten synes å være å få illegal post og flyktninger over grensen i tillegg til etterretning og flere jernbaneansatte måtte flykte i 1943, i følge skriftlige kilder Wold har søkt seg frem til.
–Min fars onkel, stasjonsmesteren, fikk det vi i familien mener er et brev og en plakett fra den svenske «underrettelsestjenesten» uten at jeg kan bekrefte det! Men jeg har tatt vare på plaketten. Jeg har også lagt ut bilder på den svenske siden «jernbanen før og nå» Da kom det en kommentar fra en som hadde en slektning som skulle ha kjent Edvardsen. Min «tante» fortalte att hun hadde sett at stasjonsmester Edvardsen hadde blitt ført bort til flere avhør av det tyske sikkerhets- og grensepolitiet. 8. mai skal en av de tyske vaktene sagt at hvis han hadde fortalt sine overordnede hva han visste, vil Edvardsen ikke vært i live! Han ble belønnet med en kopp kaffe heter det i gjenfortellinger fra frigjøringsdagen, sier Rolf-Carsten Wold.
Edvardsen startet sin karriere som telegrafist på Høvik stasjon, og avsluttet den som en populær stasjonsmester i Fredrikstad. Han ble senere også tildelt Kongens fortjenestemedalje.
Fakta om polititroppene hentet fra Store Norske Leksikon, og er skrevet av Magne Skodvin, Ivar Kraglund og Torgeir Ekerholt Sæveraas
Polititroppene er en betegnelse på den norske militære styrken iSverige underandre verdenskrig. Polititroppene ble offisielt opprettet i desember 1943, men en mindre styrke fikk opptrening i militære og politimessige ferdigheter allerede fra sommeren samme år. Deler av polititroppene deltok ifrigjøringen av Finnmark vinteren 1944/1945; de øvrige ble overført tilNorge vedkrigens slutt i mai 1945 Polititroppene var organisert i åtte reservepolitibataljoner, åtte rikspolitikompanier samt stabs- og støtteavdelinger.
Ved frigjøringen utgjorde «svensketroppene» om lag 13 000 mann som var organisert i tråd med militære prinsipper og på det nærmeste kunne karakteriseres som lette militære brigader. Foruten de som allerede var sendt til Finnmark, var de resterende troppene dermed klare til å rykke inn i Norge medOslo, Trondheim og Narvik som mål daTyskland kapitulerte. Ved frigjøringen opererte også flere norske radiostasjoner på svensk side av grensen i nord i samarbeid med amerikanske Office of Strategic Services (OSS).
Polititroppene kom til å spille en viktig rolle i overgangsfasen mellom krig og fred. I kraft av sitt antall, væpning og trening bidro de, sammen med Hjemmestyrkene og faktisk også de gjenværendetyske okkupasjonssoldatene, til å sikre et ordnet regimeskifte i tråd med parolen «Verdighet, ro, disiplin».
