Sprikende funn mellom norsk og svensk satsing på jernbanen

«Forum for grensekryssende jernbane», hvor Jernbanedirektoratet og svenske Trafikverket deltar, la nylig frem en studie hvor de har kartlagt status og eventuelle muligheter for fremtidig bedring av den grensekryssende trafikken mellom våre to land. At Norge henger etter kan vel knappest kalles en overraskelse. 

Hver dag passerer flere titalls tog grensen mellom Norge og Sverige. Handelen mellom våre to land er enorm, vi selger varer til Sverige for 125 milliarder i året, og er dermed vår fjerde største mottaker av eksportvarer. Sverige er det landet etter Kina hvor vi importerer mest ifra. Verdien av importen er litt mindre enn det vi får på eksport, 113 milliarder. Alt i alt så betyr grensepasserende trafikk og handel enormt mye, og er med å skape store verdier for begge parter.      

JBF_Tog24
Tog24

For å få det meste ut av disse transportrelasjonene har Jernbanedirektoratet opprettet et faglig samarbeid med Trafikverket i Sverige med mål om å utarbeide felles prognoser for grensekryssende person- og godstransport, og en oversikt over pågående og planlagte infrastrukturtiltak i de grensekryssende korridorene, skriver de i en pressemelding.

Samarbeidet har avslørt at det er avvik av forskjellig størrelsesgrad mellom prognosene for fremtidig togtrafikk mellom norske og svenske myndigheter. I arbeidet fremover blir det derfor viktig å samordne seg bedre om prognoser og tiltak mellom de to landene, heter det videre.

–Det finnes muligheter for vekst og utvikling innen grensekryssende trafikk. Samtidig kan dette utløse kostbare prosjekter, og derfor er det veldig viktig at vi bygger på de samme prognosene og forutsetningene for trafikk- og infrastrukturutvikling. Det får vi til gjennom arbeid som dette, sier Ingar Østerby, senior­rådgiver i Jernbanedirektoratet.

Arbeidsgruppen som har jobbet med prosjektet har utarbeidet fire oppsummerende notater som ser på dagens status og hvilke tiltak som er planlagt på sikt på fire strekninger mellom Norge og Sverige. Og strekningene er: Värmlandsbanan–Kongsvingerbanen, Vänerbanan–Østfoldbanen, Mittbanan–Meråkerbanen og Malmbanan–Ofotbanen.

Avslører store forskjeller og manglende samarbeid

Tog24 har gått igjennom «notatene» til arbeidsgruppen, og skal vi lage en mer generell oppsummering når det gjelder hva man har tro på av utbedringer og eventuelt flere tog på sporet mellom våre to land, så skal det helt klart satses på å få løftet flere godstog inn på eksisterende strekninger. For å få til dette må man bygge flere og lengre krysningsspor fordi man ser for seg at togene skal bli lengre og hyppigere.

Arbeidsgruppen avslutter gjennomgangen av hver av aksene med et «notat» og en form for oppsummering, og det er helt klart en slagside mot Norge og Bane NOR`s manglende prognoser for hvordan man ser for seg utviklingen på jernbanen både i denne NTP perioden og inn mot 2040-50. Her heter det blant annet når det gjelder utviklingen av Norges eneste øst-vest akse i nord, Ofotbanen som blir til Malmbanen på svensk side:

«Status på infrastrukturturtiltakene på norsk side er uklar, og det er uklart hvor beslutning om finansiering/gjennomføring ligger. På norsk side er det ingen effektmål som omhandler økt stax med mer, så det er uklart hvordan/hvorfor dette prioriteres. Det gjeldende systemet for avtaler om infrastrukturutbygging mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR synes ikke å hensynta dette på en god måte».

Følgende står i oppsummeringen for Østfoldbanen inn til Sverige og Vänerbanan-Gøteborg:

 «De norske og svenske prognosene for trafikkutvikling er ikke like. Jernbanedirektoratet er bedt om å legge til rette for et gjennomgående nattogtilbud mellom Oslo og København/Hamburg. Dette er foreløpig ikke tatt med i hverken Jernbanedirektoratets eller Trafikverkets prognoser. DSB har vist interesse for å betjene relasjonen København – Oslo på kommersielt grunnlag. På svensk side er planene lagt for hva som må gjøres for lengre godstog, men det finnes ikke slike planer for den norske siden på hvordan dette skal løses.»

Aktuelle problemstillinger, utredningsbehov for Kongsvingerbanen-Värmlandsbanen.

«Planlagte og allerede finansierte utbedringer vil ikke gi økt kapasitet for fjerntog, hverken på svensk eller norsk side. Det er avvik mellom prognosene (antall tog) for flere togkategorier, for eksempel regiontog mellom Kristinehamn/Karlstad og Kongsvinger. Det planlegges økt toglengde for godstog mellom Oslo og Narvik (til 740 m), men det er uklart om/hvordan dette kan håndteres på svensk side.»

Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov for Meråkerbanen over Storlien inn i Sverige.

«Vi vet ikke hvilket tilbud som vil komme når elektrifiseringen er gjennomført, dette avhenger av finansiering på svensk side. Det finns mulighet for godstrafikk, men det finnes foreløpig ingen grensekryssende planer for godstog i hverken den norske eller svenske prognosen for denne strekningen. Men i det svenske Trafikverkets arbeid med en samfunnsøkonomisk analyse så foreligger det som kalles en følsomhetsanalyse som har regnet inn belastningen av seks kommende godstog som er beregnet å være grensekryssende tog».

«Notatene» som samarbeidsgruppen kaller det de har lagt frem så langt, nevner inen ting om eventuell militære behov. Noe av årsaken til dette kan være at jobben så langt har tatt utgangspunkt i de to landenes tidligere eldre utredninger og analyser om grenseoversridende trafikk. Så hvis man løfter inn de forventninger som nå ligger rundt de mer militærstrategiske satsingene, så kan den nye alliansen bli Jokeren i det videre samarbediet til denne arbeidsgruppen.

Åmotfors gamle togstasjon er et tidligere togstopp på ruten mellom Oslo og Stockholm. Nå ønsker folk i den lille grensekommunen at de igjen kan få Stockholmstoget til å stoppe. Foto: Frode Pedersen Tog24

One thought on “Sprikende funn mellom norsk og svensk satsing på jernbanen

  1. Ja; det er vel egentlig bra at Bane Nor er «litt usikker» på hvordan / om det skal satses på utbygging / fornying for den grensekryssende trafikken. Og den underliggende årsaken er ganske klar: Innenfor våre egne grenser er det EN LANG REKKE av både nødvendige og ønskelige forbedringer. Når det skal / må prioriteres, er det ganske klart at det nasjonale nettet kommer først. Det er ingen som helst signaler om at rammen på Statsbudsjettet i de kommende år vil øke på «Kapittel Jernbane». I 2025 er det på ca. 36 mrd. Det skal dekke ALT til jernbane. Overskridelsene og de store prosjektene står i kø: Her er noen CA. tall: Nye fjerntog, regiontog og lokaltog 30 mrd, ERTMS; hittil 38 mrd, fullføring av dobbeltspor til Hamar (og Fredrikstad), 20 mrd, jernbanedelen Arna – >mot Voss: 15 – 30 mrd, beregnet etterslep på helt nødvendig vedlikehold på eksisterende spor 15 mrd.
    Det beste Bane Nor kan gjøre en å sette foten HELT ned for noe som helst forbedringer ut over det det mest nødvendige vedlikehold på dagens nedslitte enkeltsporede nettet. Det er ikke penger til mer. Det må et «jernbanepolitisk jordskjelv» til for at det skal komme penger til vidløftige grensekryssende prosjekter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

GDPR-informasjonskapselsamtykke med Real Cookie Banner