SJ Norge sjef Rikke Lind ønsker å være en transparent togsjef. Derfor er det også viktig å dele opplevelser som i utgangspunktet er en forferdelig tragedie, men som på sikt blir hendelser man må ta lærdom fra. 24. oktober er det ett år siden den fatale togulykken på Nordlandsbanen hvor lokfører Rolf Henry Ankersen (60) mistet livet.
Rikke Lind mener det ble avdekket feil og utfordringer det må jobbes videre med. Hun pressiserer at det i dette tilfelle ikke handler om menneskelige feil. Hun ønsker å dele fordi mye av det de oppdaget i granskingene etter ulykken, handler om manglende nysgjerrighet. Utnytte de mulighetene som ligger i digital overvåkning og som kan være med å forutse og hindre lignende hendelser. Her mener hun alle som jobber med jernbanespørsmål bør kjenne sin besøkelsestid og handle raskt på vegne av sikkerheten.
–Som toppsjef har du et spesielt ansvar, først og fremst for familien til de involverte, men også for de ansatte og etter hvert den krevende myndighetskontakten for å finne årsaken når det skjer togulykker med fatal utgang. Vi har lært enormt mye, og jeg plikter å peke på mangler når vi vet det finnes løsninger på utfordringene, og at de kanskje finnes nærmere enn mange tror. Vi behøver ikke utredninger og årelange prosesser for å effektuere teknologi som allerede finnes. Vi må bare være tøffe nok til å raskt tilpasse oss og ta de i bruk, sier Rikke Lind.
Plutselig skjer det som ikke skal skje
Plutselig sperrer ett større steinras skinnegangen, toget kolliderer med raset, og sporer av. Flere av vognene blir dratt ned mot E6 og Finneidfjorden i Hemnes kommune. Det fatale har skjedd. Den meget erfarne lokføreren Rolf Henry Ankersen (60) mistet livet i sammenstøtet med steinmassen. Slik beskriver Rikke Lind selv den dagen i oktober i fjor hvor hun mistet en av sine ansatte.
–Luften var kjølig, og høstsolen prøvde å varme menneskene utenfor kontorvinduet mitt. Alt føltes normalt for en sen oktoberdag i Oslo. Men klokken kvart over to viste denne dagen seg å være alt annet enn normal. Det var da vi fikk melding om at et av togene våre hadde kjørt inn i et steinras på vei fra Trondheim til Bodø. Vi prøvde raskt å vurdere situasjonen, men det var vanskelig. I minuttene etter ulykken klarte vi ikke å nå lokføreren. Det første vi gjorde var å oppnevne en intern krisehåndteringsgruppe. Eller rettere sagt, vi oppnevnte to av dem, med forskjellige ansvarsområder. Først hadde vi vår operative krisehåndteringsgruppe. De hadde i oppgave å håndtere umiddelbar respons og kontakt med politiet, og de første pressehenvendelsene.
Lind forteller at hun er stolt av det lille teamet sitt som gjorde en ekstraordinær innsats i timene som fulgte. Og det skulle gå fire timer før hun følte at situasjonen var noenlunde under kontroll. Da var nødetatene på stedet, fylket hadde opprettet et nødsenter, og nasjonale og regionale ressurser var blitt tatt i bruk. Kunder som ble skadet ble fraktet til sykehus med lettere skader. Det forferdelige var at SJ hadde mistet en kollega.
–Gjennom hele krisen opplevde jeg samholdet i jernbanefamilien. De delte kunnskap, samarbeidet så godt de kunne, og det hjalp virkelig situasjonen. Vi mottok telefoner, blomster, kondolanser og tilbud om hjelp fra alle. For det vil jeg uttrykke min dypeste takknemlighet til alle involverte. Men uansett hvordan en slik ulykke håndteres, både av SJ, Bane Nor, Entur, Jernbanedirektoratet og andre, bør den alltid evalueres. Det er den eneste måten du kan avdekke eventuelle feil og lærepunkter på, og den eneste måten du kan forbedre deg selv på og sørge for at vi alle er i en bedre posisjon neste gang. Og vi avdekket mye. Både positive, negative og forbedringspunkter, sier Rikke Lind.
At hun har bakgrunn for egne meninger på vegne av bransjen tør vel ingen å motsi. Før hun begynte i SJ Norge var hun generalsekretær i Redningsselskapet. En beredskapsorganisasjon hun var med å modernisere. Siden hun ble direktør for SJ Norge har hun og organisasjonen hennes opplevd enorme påkjenninger på driftssiden. Ulykken vi her har omtalt er jo bare en av dem. Randklev bru med trafikkstopp i ni måneder. Så skjedde både raset på Raumabanen og Otta bru som skapte stopp i måneder. Og nå sist i høst hvor grunnen på mange måter forsvant under hele selskapet da masseutglidningen ved Nesvatnet lammet den gjennomgående trafikken mellom nord og sør, fra Trondheim og nordover. Nok en tragisk ulykke for jernbanefamilien hvor en person omkom på jobb. En sak som nå er under etterforskning, men hvor få svar er gitt. Hendelsen første juledag i fjor rammet alle, men også den setter spor hos de fleste fordi den hadde et stort usikkerhetsmoment ved seg, ikke minst fordi vi her snakker om en svikt som rammet den digitale infrastrukturen. Og det er ifølge Lind den delen av jernbanen som nå må få fokus. Hvordan bruke moderne teknologi for å forutse og forhindre at ulykker skjer?
–Vi må strebe etter å forbedre oss selv og hele jernbanebransjen. Bruke samarbeid og teknologi for å møte utfordringene våre. Online integrasjon, droner, sensorteknologi, signalsystemer, bedre apper for kunder, digitale billettsystemer, værvarslingsmodeller, ny kommunikasjonsteknologi og mye mer. Så mange potensielle teknologier som vi ennå ikke har utforsket. La disse årene, på vår vakt, være perioden da jernbanesektoren løftet seg selv ved hjelp av ny teknologi, sier Rikke Lind.
Hva kan forbedres?
–Det hadde regnet kraftig lenge på Nordlandsbanen oktoberdagene før ulykken, og Bane NOR hadde satt gult nivå på strekningen der det skjedde. Hvis en drone hadde blitt fløyet foran toget, kunne ulykken vært forhindret. Vi må tørre å bruke teknologi når den har potensial til å gi oss så mye. Det burde være helt standard å sjekke jernbanesporene etter ekstremvær, jordskred eller vedlikehold. Vi må begynne å bruke dette! Kanskje det er litt skummelt, men vi må tørre å prøve, sier Lind.
Andre faktorer som undersøkelsene avdekket er blant annet sanntidsinformasjon om hvem som er om bord. Billettsystemene er for dårlige slik de fungerer i dag og Lind etterspør krav om registrering av personlig informasjon om passasjerene slik man har i luftfarten. Det vil gi en rask oversikt over hvor mange, og hvem som er om bord i toget til enhver tid. Hadde togene flere sensorer og overvåkningsmuligheter om bord. Med flere kameraer kunne man raskere avdekke hendelsesforløpet. Her vil den nye «Digitalsikkerhetsloven» som ble innført 1. oktober i år få betydning for nettopp utviklingen av sanntidstjenester innenfor transportsektoren.
–Deler av infrastrukturen og teknologien i sektoren er utdatert. Vi må bli mye flinkere på samhandling og samarbeidet mellom operatører og myndigheter mangler. Sammenlignet med flyreiser eller skipsfart ligger vi flere tiår bak, og vi må gjøre noe med det. Evalueringen vår fikk oss til å tenke. Er vi forberedt på hva som kan og vil komme? Vi kjenner til trender, både globale og lokale, som vil påvirke vår bransje. Klimaendringer er én av dem. Et våtere og villere klima. Flere tilfeller av ekstremvær vil påvirke oss. I SJ har vi allerede blitt rammet av det flere ganger. Nok er nok, sier Rikke Lind, direktør i SJ Norge.
NB! Deler av dette intervjuet har innhold fra et foredrag Rikke Lind holdt tidligere i år under Norske togs «Togdag».
