Som eneste i sitt slag i Norge, og en av få i verden, er Skansen jernbanebru over kanalen i Trondheim et teknisk klenodium. I 2005 ble den gedigne jernkolossen vernet av Riksantikvaren og ble da et sjeldent og høyst levende kulturminne. At den er lillebroren til selveste Golden Gate Bridge er helt sant.
Kulturminnet ble tatt i bruk som jernbanebru i 1918 etter tre års anleggsdrift. Å kalle den et «minne» er vel nesten en fornærmelse mot den høyst oppegående og driftssikre klaffebrua som daglig sørger for at Dovrebanen kommer seg til og fra Oslo. Den har to spor, og lenge var det snakk om å skaffe fotgjengerne plass på brua, men det nektet riksantikvaren med begrunnelsen at kulturminnet skulle stå urørt og stelles med original andektighet. Da ble det heller en ny parallell bru som fotfolket kunne bruke, og trafikken til og fra «Pirbadet» og andre havnefasiliteter ble sluset under jord og vann i tunell. Den nye gangbrua er en svingbru, så det er fortsatt skulle være mulig å komme seg inn og ut av kanalens søndre løp.
Verdenskjent brokonstruktør
Det som gjør brua så sjelden er at konstruktøren heter Joseph B. Strauss med base i Amerika, og som ble verdenskjent Golde Gate Bridge i San Fransisco. Brua er som sin verdensberømte slektning naglet sammen av flere tusen små bolter (Golden Gate har 1,2 millioner bare i tårnene red. anm). Disse gjør bruene lett gjenkjennelige selv om boltfargen på Golden Gate er rødoransje og trønderutgaven mer kjedelig grå. Det får så være, den gjør som en av få gjenlevende bruer av sitt slag jobben med å frakte flere titalls tonntunge tog over sin rygg hver dag.
Brutypen kalles «klaffebru», men den kan vel være like logisk å kalle den ei «vippebru». For bak i rumpa på brua henger en uformelig betongkloss på 600 tonn som gjør den mer styggvakker enn direkte pen. Klossen derimot har den funksjonen at den gjør jobben med å heve å senke «spydet» av et bruspenn enklere og det behøves mindre maskineri og bremsekraft for å få brua raskest mulig opp og ned. Sikkert viktigere den gang rutebåtene ut fjorden lå inn i kanalen og bruvokteren måtte heve og senke mange ganger per vakt. I dag styres brua mer og mindre automatisk og er definitivt fjernstyrt. Alle tannhjul og bevegelig metall-ledd må likevel smøres jevnlig, det er det spesialtrente jernbanearbeidere som gjør. Over 100 år gammel verneverdig teknologi må skrus med helt andre fingre enn de du bruker på datamaskinen.
Skansen, en liten tog-by i miniatyr
Like ved brua ligger «Cafe Skansen» og stasjon, her kan du hoppe på «flytoget» til Værnes eller få deg en øl i de gamle fine omgivelsene med utsikt ut til mer Trondheims-historie. Munkholmen som har spilt en meget viktig rolle helt siden vikingtiden. Og skulle du bli forstyrret av gnisselyder og metalltverking, ja så er det bare gamle Skansen bru som våkner til liv. Tegn på at gammel ingeniørkunst tåler tidens tann, og du kan kjenne på at det er godt å leve ved siden av noe som virker, og som er langt over 100 år gammel.
Foto: Frode Pedersen Tog24
