Skal redusere miljøavtrykk med sensor- og diagnoseteknologi

Norske tog skal i større grad bruke diagnose- og sensorteknologi for å redusere sårbarheten og øke livslengden på tog-parken. På sikt skal det også bygges opp en komponentpool i Norge som skal redusere tiden med driftsstans. De får full støtte fra norske Mantena. De er allerede klare til å levere digitalt vedlikehold som går mye lenger enn det Norske tog har lagt opp til.

Økt bruk av diagnosedata og sensorteknologi skal bidra til at fremtidens vedlikehold og togforvaltning blir bedre, billigere og mer bærekraftig. Mange vil si på høy tid, fordi dette er kjent teknologi innenfor både maritim sektor og bilindustrien hvor teknologien har vært brukt i mange år. Ikke minst for å optimalisere drift ved å hente ut informasjon som kan virke direkte besparende på forbruk og ikke minst hindre bruk som kan føre til unødvendige utgifter. Detter er på mange måter teknologi som virker preventivt og kan føre til reduserte vedlikeholdsutgifter. Det nye er vel at på tog så er det ikke nødvendigvis snakk om reduksjon av fossilt drivstoff, men mer det som handler om overvåking av systemer og slitasjedeler. Nesten 80 prosent av den norske tog-flåten er elektrifisert, og det er derfor godt tilrettelagt for overvåking.

–På dagens FLIRT-tog er det allerede mye diagnosedata som kan benyttes for å gjøre vedlikeholdsplanene mer prediktive. I samarbeid med togprodusenten Stadler er Norske tog i gang med å videreutvikle løsninger som vil gjøre togene enda smartere fremover. Da kan vi gå fra statisk vedlikehold, basert på tid og definerte intervaller, til en mer tilstandsbasert tilnærming. Det vil si: Når toget gir beskjed om at det er behov for vedlikehold, sier teknisk direktør i Norske tog, Luca Cuppari.

Cuppari kan støtte seg på en helt ny bærekraftstrategi som ble laget i 2022, og implementert i løpet av året 2023. Ifølge Norske tog så ønsker de å jobbe tettere med sine samarbeidspartnere og interessenter for å dele og bruke kunnskap bedre, i tillegg til at det kan bidra til at man i større grad ser felles muligheter og løsninger på tvers i jernbanesektoren.

–Overordnet er vi avhengig av bedre og bredere innsamling, systematisering og sammenstilling av data, i tillegg til økt samarbeid og samhandling med leverandører, operatører, eier og resten av «togfamilien», sier bærekraftsrådgiver i Norske tog, Helene Irgens Hov.

Data rett til sentralen

Eksempelvis vil man ved hjelp av sensorer kunne diagnostisere problemer som er i ferd med å oppstå med åpning og lukking av dører før de faktisk kan skape konsekvenser i drift.

–En viktig del av prosjektet er å etablere en velfungerende IT-arkitektur der alle relevante tog-dataene sendes direkte til et sentralt overvåkningssystem hvor togenes driftsstatus kan overvåkes og optimaliseres. God proaktiv forvaltning av togene er også viktig i et bærekraftperspektiv, sier Cuppari.

Ønsker mer standardisering av norske togtyper

For å ytterligere redusere tidsbruk på service og om noe går galt, ønsker Norske tog på sikt å standardisere tog-parken. Dette kan først skje etter at man har gjennomført en utfasing av gamle tog. Dette skal forenkle forvaltningen ifølge Norske tog, å gjøre det enklere og etablere en komponentpool som skal fungere tidsbesparende på service og vedlikehold i fremtiden.

–Vi ønsker å etablere en permanent komponentpool, altså et lager med kritiske komponenter og reservedeler som blir vedlikeholdt og kan brukes av flere operatører. Dette er for å bli mindre sårbare for driftsstans i påvente av å få deler, forklarer Cuppari.

I forlengelsen av dette arbeidet ønsker Norske tog fremover ta et større ansvar for å stå for reparasjon og vedlikehold av komponentene. Ansvaret for dette ligger i dag hos operatørene.

Vi spurte Mantena, som Norges største vedlikeholdsleverandør til tog, om å utdype hva de mener om fordelene med mer med bruk av digital teknologi for å «overvåke» togdriften? 

–Det meste av togvedlikeholdet skjer i dag regelbasert eller såkalt periodisk vedlikehold – hovedsakelig basert på togets kjørelengde. Etter et visst antall kilometer skal toget inn til service for å skifte og sjekke sentrale deler. Dette er forhåndsdefinert uten hensyn til det reelle vedlikeholdsbehovet. Det er som oftest andre faktorer som avgjør om det er behov for vedlikehold, som infrastrukturens tilstand, hendelser i trafikken, vær- og klimaforhold, sier Ramnath Falch Ambathy, direktør Mantena Technology.

Slik kan man måle og styre temperaturer underveis med digital teknologi. Foto/illustrasjon Mantena
Fire viktige faktorer spiller en rolle i fremtidens vedlikehold av tog. Hentet fra Mantenas verdikjede for vedlikehold.
Foto/illustrasjon: Mantena


Med et prediktivt vedlikehold vil vi kontinuerlig overvåke den faktiske tilstanden på togets komponenter. Ved å ta i bruk maskinlæring og KI (AI), kan vi få avanserte analyser og dermed predikere utviklingen og behovet for vedlikehold. Vedlikeholdet og utskiftingen av komponenter kan gjøres basert på det faktiske behovet. Slites en komponent raskere enn forventer, vil vi løpende ha tilgang på informasjon om dette. 

Mantena jobber også med et prosjekt der sensorer overvåker temperatur i vognene. Målet er å øke passasjerkomforten. Sensorer gir selskapet data som viser hva som forårsaker feil på anlegget, og på den måten kan man raskere reparere feilen, som betyr økt oppetid og mer forutsigbarhet for kundene. Det reduserer også tiden som i dag brukes på å få togmateriellet på verksted for manuell feilsøking og reparasjoner. 

–Vi har hjulskannere montert der togets hjul skannes fortløpende. Dette gir oss data som forteller om hjulets tilstand og hva som påvirker hjulets levetid. Dermed får vi vite når hjulene må dreies og toget trenger nytt hjulsett montert, uten å måtte ta hele kjøretøyet inn til manuell sjekk, forteller Ambathy.

Ut over dette benytter Mantena seg nå  av 3D-teknologi. 3D-printing gir en bærekrafts-effekt ved at deler og komponenter kan gjenskapes lokalt, uten behovet for lang transport, lang ledetid og utslipp.

–Å få flere til å reise med tog er en viktig del av det grønne skiftet. Økt togtrafikk fører også med seg en del krav til hele bransjen om å være bærekraftige. Økt trafikksikkerhet, økt passasjerkomfort og effektivitet er en viktig del av dette. Her ligger både kostnadsnivå og klimahensyn. En viktig del av vårt bidrag er teknologiutvikling og forenkling av prosesser, som igjen skal gi kortere nedetid og fortsatt god sikkerhet på togene til kundene våre, sier Ramnath Falch Ambathy.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Dovrebanen – Det er klart for «det store løftet»

Mandag 29. april begynner gigantløftene for å få bruelementene på plass ved Randklev bru. Da åpnes duken på det kjempestore verkstedteltet som har gjort det mulig å reparere selve brukonstruksjonene like ved elvekanten. En operasjon som har spart Bane NOR og alle involverte entreprenører for mye tid og penger. –Det nærmer seg gjenåpning av Randklev […]

Les mer

SJ ansatte stiller med eventyrtog for kreftsyke barn

SJ-ansatte har laget en frivillig organisasjon som har til hensikt å drive veldedighet hvor toget spiller en viktig rolle. 1. juni går første tur med «Eventyrtoget» til Namsskogan familiepark i samarbeid med barnekreftforeningen i Trøndelag. Initiativtager er lokfører Martin Hunstad Hagen i SJ. Da vi ringte, stod bleieskiftarbeider og småbarnsfaren klar til en økt med […]

Les mer

De ansatte tar grep – prosjekt som skal forbedre Sørlandsbanen

Go-Ahead har lenge kjent på at avvikene langs Sørlandsbanen ble tøffe å takle. Da spurte ledelsen de ansatte som hver dag kjenner utfordringene på kroppen om innspill. Dette resulterte i en liste på 150 forslag til forbedringer. Nå etterlyser Go-Ahead større involvering fra Bane NOR som har fått listen oversendt. Flere av forslagene er også […]

Les mer