SJ Norge ansetter ungdommer mellom 15 og 20 år for å være både maskoter og kundeveiledere på plattformene. Du skal ikke se bort fra at de kan fortelle både eventyr og dele ut en is. 20-åringen Simon Grube jobber tredje sommeren i SJ, og ÅS-studenten sier jobben går ut på å være raus med smilene. Det har gitt han flere andre jobbtilbud, og det å gi ungdommer jobberfaring er noe av intensjonen med å ansette de yngste sommerjobberne.
Mange har gjort mye morsomt og rart i sin første sommerjobb. Min var å vanne blomster i et gartneri som 13-åring. Eller fungere som lettvektsarbeider og muntrasjonsråd for en lastebilsjåfør som leverte stykkgods rundt om i Trondheim som 14-åring. SJ Norge har nå altså jaktet ungdom som kan tenke seg å spre glede på plattformene, dele kunnskap, og svare på enkle spørsmål. Med seg i kurvene har de som jobber som maskoter både is og sjokolade. De skal ifølge initiativtaker Evengeline Høie også kunne svare på enkle spørsmål og ellers fungere som plattformguider. De vet uansett å henvise videre om spørsmålene blir for vanskelige. De som får prøve seg er mellom 15 og 20 år. De eldste jobber som vanlige kundeveildere. En annen gruppe på syv ungdommer skal om bord i togene å lese eventyr for passasjerene. Alle er mellom 16 til 18 år, og tilknyttet Musikalfabrikken i Trondheim. De vil være ombord på over 70 avganger på Dovre- og Nordlandsbanen i sommer.
Foto: SJ/Privat
–Dette gjør vi fordi vi synes det er viktig og fint at yngre ungdom får en inngang til arbeidslivet. De kan kanskje ikke besvare alle spørsmål, men vil da henvise dere til en konduktør. Husk at dette er ungdom som kanskje har sin aller første sommerjobb og som er her for å skape glede og hjelpe til der de kan. Dette er en av mine hjertesaker da jeg selv kom meg inn i arbeidslivet som 14-åring fordi noen torde å ta sjansen på meg og gav meg ansvar. Ungdom kan hvis vi ser dem. Vær tålmodig og snill for det meste ordner seg, oppfordrer Evangeline Høie, gruppeleder i SJ Norge.
Høie forteller videre at noen av dem har hun hatt i sommerjobber tidligere og ser helt klar en flott utvikling på ungdom som får bryne seg på serviceyrket. Om vinteren blir en del av disse oppgavene utført av en egen gjeng pensjonister som leies inn.
–Dette gjør vi for å rekruttere, men samtidig også for å skape dynamikk i arbeidsstokken, samtidig som vi kan tilby folk i alle aldre et tilbud om å bidra. Det får vi bare positive tilbakemeldinger på, sier gruppesjefen, som også har myndighet til å sende direktør Rikke Lind ned på plattformen når det behøves.
Simon som skoleeksempel på at SJ-strategien funker
Simon Grube studerer byplanlegging på tredje året på universitetet i Ås. Faren har jobbet 30 år som konduktør, og selv bruker han tog daglig hele året. Han er blant de mer erfarne sommervikarene, de yngste jobber som maskoter, tungt i sommervarmen, men de er hele tiden to som deler timene imellom seg. I sommervarmen kan det derfor bli en del pauser. Så hvis du ikke ser «Saga» på Oslo S, eller «Jette» på Trondheim S, ja så er det fordi maskotene må ha pustepause. For Simon så handler jobbhverdagen om å smile sine rauseste smil. Folk på farten kan være stressa, og da mener Simon at å hjelpe folk på plass i toget, bære bagasje, og roe ned, alltid gir mye tilbake i jobbhverdagen.
Arbeidserfaringen Grube har fått gjennom sommerjobben i SJ, gjorde at han også fikk jobb som servicemedarbeider på SATS. Så her står det ikke på jobbviljen.
–En liten historie fra plattformen kanskje?
–i går hjalp jeg en syklist om bord i toget. Fikk sykkelen hengt på plass i «sykkelvognen», og i retur ble det selvsagt både smil og takk. Ja og så fikk jeg en stor pose nøtter da, det var skikkelig hyggelig. At folk deler på det de har, en grei historie å ha med seg hjem i bagasjen fra en arbeidsdag, sier Simon Grube.
