Så er «Peer Gynt toget» på vei inn i «Dovregubbens rike»

Ibsen kom seg ikke lenger enn til Eidsvoll med tog i 1862. Så ble det båt og apostlenes hester videre opp Gudbrandsdalen. Vi kunne sette oss på kulturtoget Peer Gynt på Oslo S for å stige av på Vinstra få timer senere. Porten til Dovregubbens rike og den sagnomsuste bukkerytterens vide vidder.

«Han var for sterk, det stod kvinner bak ham». Et utsagn som i dag ble bekreftet til det fulle, da kulturtoget Peer Gynt satte sine vogner i bevegelse mot Gudbrandsdalen for førstereis. Samferdselsministeren ble som Peer omringet av sterke damer da han klippet snoren og åpnet samarbeidsprosjektet mellom SJ Norge og Kulturfestivalen Peer Gynt.

Han la vekt på Ibsens mer kronglete ferd mot fjellheimen for å hente inspirasjon til storverket om Peer Gynt, enn det dagens reisende opplever.

–Tog til Eidsvoll i 1862, videre med båt opp Mjøsa til Lillehammer. Derfra gikk han til fots, eller med lånt hest og kusk. Ibsen ville helt sikkert satt pris på å se toget som står på perrongen bak oss i dag. Hans ferd ble nok mer strabasiøs enn den dere skal ut på nå, sa Samferdselsminister Jon Ivar Nygård (AP).

Ibsen-kjenner Sverre Mørkhagen kunne fylle inn under dagens togtur mot Peer Gynts rike. Han fortalte at Ibsen egentlig var en sjenert taskenspiller og vandrende økonomisk katastrofe med hang til overdådige kostymer og sko med høye hæler. Vi fikk også vite at det tok lang tid å forløse historien om Peer Gynt, og at ryktene om at han egentlig ikke fikk med seg så mye fra sitt opphold i Gudbrandsdalen må være feil. Det skulle bare en suksess som «Kongsemnene» til før alt løsnet. Da ble Peer Gynt vekket til live. Og dikteren behøvde vel egentlig ikke å se seg så mye tilbake, der han vandret rundt i Italia med sin sølvbeslåtte stokk. 

Tøffere enn dette toget….

–Det er noe som heter tøffere enn toget, og tøffere enn dette toget det går vel ikke an å finne, sa kulturgeneral for Per Gynt festivalen, May Britt Støve.

–Kulturfestivalen Peer Gynt foregår ute i naturen, og vi har lenge ønsket å tilby gjestene våre et transportalternativ som gir minst mulig avtrykk i naturen som vi er så avhengige av. Med dette samarbeidet har vi fått mer enn vi kunne drømme om. På sikt skal vi også jobbe for å få flere utenlandske gjester til Festivalen og til Gålå. I dag har vi seks prosent internasjonale gjester av våre 30 000 besøkere hvert år, fortsetter Støve.

Sammen med SJ, skal de sørge for at de som bestiller pakketur med toget får sømløs transport helt frem til scenen på den fantastiske scenen ved Gålåvannet i sommer.

Pølsemat fra Ringebu

«Er man skapt til nytelse, så skal man nyte», seir Peer. Og for de som går om bord i dette toget får man kulinarisk kontakt med både Gudbrandsdalen og nytelsen. Annis Pølsemakeri på Ringebu har blitt en institusjon skal levere kortreist mat til toget. Vi fikk prøvesmake Annis fantastiske Tapas a´la Peer Gynt. Nustad-pølse med oppskrift fra en lokal landhandler i Sør-Fron, Ringebuskinke, frisk Waldorf, tomat og potetsalat, fersk foccasia.  

Anni Kristine Byskov er noe så flott som nordisk mester i kjøttskjæring. Hun reiste fra Danmark til Norge på åttitallet, og tok seg jobb hos den legendariske pølseprodusenten Leiv Vidar. I 2000 startet hun opp for seg selv da hun overtok Jan Haugs Pølsemakeri i landsbyen Ringebu, i Gudbrandsdalen. Hennes pølser og kjøttmat har gjort Annis til en institusjon i Gudbrandsdalen. I sommer kan du altså få ta del i hennes smaksrike på Peer Gynt toget.

–Vi rendyrker lokal mat og smaker på våre tog. Landskapet og områdene vi kjører gjennom skal reflekteres i maten folk spiser. På den måten fremmer vi også lokalt næringsliv, og våre kunder får en følelse av å bli kjent med den delen av landet de passerer. Vi håper jo selvsagt at smakene kan inspirere til et stopp. Peer Gynts rike er stort og mangfoldig. Alle som har opplevd Peer Gynt på Gålå blir betatt av både spillet og omgivelsene. Ikke rart Ibsen hentet inspirasjon til å skrive et av sine store helteepos i denne delen av landet, sier Rikke Lind, direktør for SJ Norge og initiativtager til kulturtoget.

Fremtidens reiseliv

Opplevelsesbransjen, det vil si opplevelser, aktiviteter og kultur, er den bransjen som vokser mest innen norsk reiseliv. Den moderne turisten blir mer og mer opptatt av grønn transport og grønne reisemål. Så de innovative aktørene som får til gode samarbeidsplattformer, stiller betydelig sterkere i den harde konkurransen om gjestene, ifølge NHO Reiseliv.

–Når transporten til og fra en opplevelse blir mer miljøvennlig, bidrar det til at hele reiselivsopplevelsen fra A til Å blir en «grønn opplevelse» – og det ønsker vi oss mer av. Reiselivsnæringen har kommet langt i det grønne skiftet; hoteller, restauranter og opplevelser er i hovedsak nullutslippsbedrifter. CO2-utslippene i reiselivet er i stor grad knyttet til transport, men også her skjer det store fremskritt med satsing på el-biler (også inne bilutleie), hydrogenferger, nullutslippsbusser, hyppigere togavganger inkludert satsinger som Peer Gynt-toget og Ski-toget fra Oslo til Kvitfjell som ble etablert i vinter, sa Ole Michael Bjørndal, Fagdirektør næringspolitikk i NHO.

Endestasjon Vinstra

Ikke for toget, det «tøffet» videre opp dalen og inn i Dovregubbens rike. På Vinstra ble det likevel møtt med trombonespill, «den grønnkledde» og et folkehav. Ordfører Anne Marie Olstad berømmet SJ for stå-på-viljen inn mot Nord-Fron som vertskommune for kulturfestivalen. For at dalføret hadde fått mye bedre togforbindelser det siste året. Hun fikk støtte fra sin ordførerkollega i Sør-Fron, Ole Tvete Muriteigen, som hadde utrykt skepsis mot at jernbanen skulle privatiseres, men som på en dag som denne bare så fordeler.