Rapport: Ad-hoc løsninger og dårlig samarbeidsevne

At man kjøper nye stridsvogner men glemmer at de ikke kan fraktes på vei, er bare ett eksempel på dårlig samarbeid og manglende planverk som fører til Ad-hoc løsninger. Dette er en av flere vesentlige konklusjoner Jernbanedirektoratet kommer med i en ny rapport om Jernbanens rolle i den nasjonale beredskap. Vi har spurt tidligere Nato-topp og Jernbanedirektoratet om hva kritikken betyr.

Nylig kom Jernbanedirektoratet med rapporten «Jernbanens rolle i nasjonal beredskap». Der pekes det på at Norge ligger etter når det gjelder tilstrekkelig beredskap på jernbanen fordi den regnes blant landets viktige og «kritiske infrastruktur».

Der heter det blant annet at; Med Sveriges og Finlands inntreden i NATO har nye transportakser fra vest til øst blitt viktigere i forsvarssammenheng. Militær mobilitet, spesielt knyttet til fremføring av tungt materiell som beltekjøretøy og annen tung logistikk, blir sentralt for Forsvarets oppgaveløsning. Her spiller jernbanen en vesentlig og rolle for gjennomføringen, ifølge rapporten

Randi Ness var en av Stoltenbergs nærmeste medarbediere i flere år. Foto: SJ Norge

Ei som kjenner disse utfordringen fra begge sider, er kommunikasjonsdirektør Randi Ness i SJ Norge. Hun kom tidligere i år fra jobben som rådgiver for Jens Stoltenberg i NATO, og har dermed sittet nært «sjefen» i spørsmål som vedrører nettopp utviklingen av NATO i Norden og de krav som vil bli stilt til medlemslandene.

–Jeg forutsetter at du har lest rapporten til Jernbanedirektoratet, hva er din umiddelbare kommentar til dybden i eventuelle problemstillinger som drøftes? Er det noe du savner?

–Det er positivt at denne rapporten er utarbeidet. Den belyser mange sentrale utfordringer og peker på nødvendige tiltak som må følges opp. Jeg setter pris på at ansvarsfordelingen er tydelig, noe som er avgjørende for at rapporten ikke bare blir liggende i en skuff, men faktisk bidrar til endring. I tillegg så viser rapporten hvor viktig samhandling er mellom ulike aktører og hva som bør gjøres for å lykkes med denne samhandlingen, svarer Randi Ness, kommunikasjonsdirektør i SJ Norge.

–Hva tenker du om at vi ikke har bedre kapasitet og beredskap på norske skinner. Du har jo nettopp vært nødt til å svare ut problemene dere nå har fått blant annet på Nordlandsbanen hvor det ikke finnes beredskapslokomotiver å oppdrive?

­–Vi har i den siste tiden erfart hvor sårbart systemet vårt kan være, både i form at materiell, men også i form av systemet togene våre kjører på, jeg tenker på hendelsen 25. desember hvor alle togene over hele landet ble stående i mange timer. På Nordlandsbanen har vi i lengre tid hatt for få lokomotiver for å kunne kjøre både dag- og nattog. I en krisesituasjon, hvor tog er viktig, ville ikke dette vært holdbart. Nordlandsbanen er ikke elektrifisert, noe som gjør at vi har få tog å sette inn når eksisterende faller ut. Dette gjør at togtrafikken blir svært sårbar. Det er viktig at det tenkes beredskap når nytt materiell kjøpes inn, slik at vi sørger for å ha nok materiell, både i fredstid og i mulig konflikt.

–Du kjenner jo til de krav som ligger forankret i NATO, tror du nåværende sjef vil være fornøyd med at NATO-landet Norge ikke har bedre planverk og samarbeid departementene imellom når det kommer til for eksempel Ad-hoc løsninger som å komme på at vi faktisk trenger transportvogner til de nye stridsvognene lenge etter at anskaffelsen av «Leopardene» er gjennomført?

­–Nato har i mange år jobbet tett med medlemslandene nettopp for å sørge for gode planer. Nato har, gjennom de såkalte syv «baseline requirement» for kritiske samfunnsfunksjoner, vært tydelig på at landene selv har et ansvar for å sikre robuste transportsystemer for å sørge for god motstandsdyktighet.

–Med din bakgrunn, kan du si noe generelt om hvor viktig jernbanen faktisk er for beredskapen i Norge. Da tenker jeg både i fredstid, men likevel i en urolig tid. Er vi for passive?

Jernbane er viktig for beredskapen i Norge, det er det ingen tvil om. Den nevnte rapporten viser nettopp det. Det handler om mulighet for forflytting av både folk og materiell i krig og konflikt. Rapporten viser også hvor viktig jernbane er for militær mobilitet. Dette har blitt enda viktigere etter at Sverige og Finland ble medlem av Nato. Nå blir Norge mottaksland for allierte forsterkningsstyrker som skal videre til Sverige og Finnland, og mulighetene for å flytte materiell langs øst/vest-aksen har blitt mye mer aktualisert, sier Randi Ness.

Fra «Ad-hoc» til en klarere ansvarsfordeling

Ad-hoc-løsninger har medført at de normale samhandlingslinjene ikke alltid har fulgt vanlig fremgangsmåte. Det kommer frem i intervjuer at det har oppstått uklarheter knyttet til beslutnings- og ansvarsforhold innad i jernbanesektoren og i samvirket med forsvarssektoren. En klar anbefaling er derfor at det nå er hensiktsmessig å gå fra ad-hoc-løsninger til å tilstrebe å følge de etablerte prinsippene for ansvarfordeling som gjelder i en normalsituasjon. Det vil sikre nødvendig forankring i tråd med ansvar og myndighet. Heter det i rapporten.

Ruth Høyland Jønsrud i Jernbanedirektoratet. Foto: Jernbanedirektoratet

–Det pekes på i sammendraget til rapporten at Ad-Hoc løsninger preger det som til nå har skjedde med tilnærmingen til jernbanens nye og mer sentrale rolle som en av hovedtransportørene av forsvarsmateriell i et større trusselbilde. Hva legger direktoratet i Ad-Hoc løsninger. Kan dere nevne noen eksempler på slike løsninger?

–I mellomperioden før rammeverket er ferdigstilt har det vært nødvendig å ta tak i enkelte kritiske og konkrete behov som sikrer grunnleggende militær mobilitet, blant annet transport av tunge beltegående kjøretøy. Det er dette vi i rapporten omtaler som ad-hoc løsning, da det ikke var en klart etablert prosess for denne type anskaffelse. Dette kom på plass som del av arbeidet med anskaffelsen, og forhold som finansiering, forvaltning, eierskap er nå avklart og vil bli del av den etablerte prosessen, skriver Ruth Høyland Jønsrud, kommunikasjonsdirektør i Jernbanedirektoratet.

(Dette gjelder blant annet innkjøp av togvogner som klarer vekten av de nye tyske Leopard-stridsvognene som er kjøpt inn. Det er Bane NOR som har gjort innkjøpene, og disse kom på plass, blant annet etter kritikk fra forsvarets materielle kommando fremsatt på Jernbaneforum allerede i 2023. Red.anm.)

Hva sier rapporten om integrert nordisk utvikling og felles planverk

Det at Norge nå er både mottaker av og transittland for militære ressurser i et utvidet NATO, medfører at enkelte transportakser har blitt viktigere for militær mobilitet, i denne sammenheng spesifikt jernbanestrekningene i vest–øst-aksene Narvik–Ofoten, Trøndelag–Meråker og Oslo–Sverige. Det understrekes imidlertid at sør–nord-aksen fremdeles er meget viktig for Forsvarets transportbehov, heter det i rapporten.

–Rapporten har jo hentet inn konklusjoner fra mange andre rapporter som omhandler rikets sikkerhet og et eventuelt trusselbilde. Flere med Totalforsvarskommisjonen peker på Nord-Norges viktige rolle, og forsyningslinjene derfra og inn i NATO-landene Finland og Sverige. Kan det derfor bli nødvending å åpne en ny jernbanekorridor fra Bodø til Narvik for å styrke muligheten for landfrakt av materiell den veien og inn i Sverige?

–Den viktigste styrkingen av sør-nord-aksen i en krisesituasjon er at Sverige og Finland nå er medlem av Nato. All planlegging og trening kan ta utgangspunkt i at hele Natos territorium kan brukes til transport. Det akutte behovet for å øke redundans langs sør-nord-aksen er dermed redusert. En bane fra Bodø til Narvik vil som Jernbanedirektoratets utredning om en Nord-Norge-bane viser ha militær nytteverdi, samtidig viste konseptvalgutredningen at kostnadene blir svært høye sammenlignet med nytten. Det kan indikere at det er andre tiltak som totalt sett gir mer forsvarsevne for pengene.    

–Når tog-parken blir stadig mer personvognrettet, hva skjer da med beredskapen på type lokomotiver som kan trekke tungt (forsvarsmateriell og tankvognkapasitet) og eventuelt kunne kjøres hvis strømnettet kollapser, og digitale styringsfunksjoner (ERTMS)blir satt ut i en fiendtlig handling?

–Forsvaret skal inngå avtaler med sivile virksomheter for å dekke sine transportbehov. Forsvare bør vurdere om dagens avtaler dekker alle sannsynlige situasjoner og behov. Spørsmålet om fremdriftsteknologi er komplekst. Dieselteknologi er som eksempel under utfasing i Europa, og dermed vil tilgang på deler og kompetanse over tid kunne bli en utfordring. På kort og mellomlang sikt vil likevel godsoperatørene sitte på et betydelig antall diesel og diesel-hybrid lokomotiv. På lengre sikt har Jernbanedirektoratets konseptvalgutredning (KVU Green) fra i fjor pekt på at hybrid el- og batteridrift er den mest fremtidsrettede løsningen for strekninger som ikke skal full-elektrifiseres. Om dette vil være tilstrekkelig i krisesituasjon ble ikke utredet som del av KVU Green, sier Høyland Jønsrud.

Viktig transport i fremtidens nye NATO. Foto: Rapporten og forsvaret

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Natur og Ungdom får politisk støtte for sitt krav om at Østfoldbanens Østre Linje gjenåpnes 

Natur og Ungdom har på sitt landsstyremøte i helga blitt enige om å kreve gjenåpning av Østfoldbanens østre linje for persontrafikk og godstransport mellom Mysen, Rakkestad og til Sarpsborg. De får full støtte fra Indre Østfold regionråd. Tilbudet ble lagt ned ved utgangen av 2002. I begrunnelsen for vedtaket heter det at uttalelsen heter det […]

Les mer

Du kan trygt toge til ski-VM tross utfordringer med «oppvarmingen»

Om ikke forberedelsene har vært gunstige, sier SJ Norge de nå står klare på mange plattformer rundt om i landet for å «toge» folk frem til arrangørbyen og ski-VM i Trondheim. Fra og med onsdag 26. februar og frem til og med søndag 9. mars vil Trondheim være både navle og midtpunkt for verdens vintersportere. […]

Les mer

Nå har sørlendingene fått eget «Skitog»

Go-Ahead har denne vinteren tilbud om eget ski-tog som går fra Kristiansand til alpinparken Skimore i Kongsberg. Tilbudet gjelder hver lørdag i februar og mars, og det gir deg rabatter på heiskort i et av østlandsområdets fineste alpinanlegg. Togselskapene jobber aktivt for å skape egne konsepter som skal styrke kundegrunnlaget. For to år siden lanserte […]

Les mer