Mens punktlighetsmålingene rundt togdriften i Stor-Oslo har vært katastrofale i juli og august, kan Bane NOR likevel bringe positive tall fra sektoren i andre deler av landet. SJ Norge er helt klart årets vinner når det kommer til punktlighet, tett fulgt av Vy vest. Godsbransjen kan gni seg i hendene om dagen, der øker både punktligheten og mengden.
SJ Norge kan så langt i år vise til en punktlighet på 90,9 prosent, det er over målet til Bane NOR på 90 prosent. I 2025 hadde de en punktlighet på 83,8, altså en formidabel oppgang hvis vi ser på tidligere tall for togbransjen, hvor desimaler ofte blir betegnet som en positiv utvikling. Også Trønderbanen, og ruten til svenske Storlien og Rørosbanen langdistanse har alle punktlighetsmålinger over 90 prosent så langt i år.
–Til tross for utfordringene SJ har stått i med raset ved Nesvatnet, har punktligheten vært historisk høy for SJ Norge. Og spesielt Trønderbanen har levert solid punktlighet i det alternative ruteopplegget. Også Rørosbanen har levret bedre enn tidligere, dette skyldes færre steder med redusert saktekjøring, fortalte Roger Wold, leder for punktlighet og analyse i Bane NOR.

En gjenganger på minussiden var Go-Aheads tall, og Sørlandsbanen har så langt i år vært så lav som 60,3 prosent. Sammenligner vi med fjoråret hadde den punktlighet på 66,4 prosent. Bane NOR hadde følgende forklaring til tallene, for den som har fulgt debatten om «Gaffa-togene» understreker vel dette hva norsk jernbane sliter med, gammelt og utrangert materiell og infrastruktur.
–For Go-Aheads linjer har det vært en krevende periode med utfordringer knyttet til togmateriellet. Både mangel på tog, og feil og mangler knyttet til de togene som går, forklarer Roger Wold.

Dette skrev vi i januar 2026:
Innrømmer feil
Tallene for punktlighet for hele landet ble i dag lagt frem på en pressekonferanse i Oslo. Det lot seg selvsagt ikke gjøre å komme seg unna de katastrofale Oslo-tallene. Bruddet i Romeriksporten og signal og vekslerfeil på Skøyen har preget nyhetsbildet hver dag de siste ukene. Roger Wold var helt klar i sin analyse.
–Togsektoren var altfor ambisiøse. For store mengder tog ble satt på hovedbanen i forbindelse med stengingen nav Romeriksporten. Dette har ført til feil og enda flere følgefeil gjennom sommeren.
Som han gjorde under tilsvarende møte i januar, la han også vekt på at Norge har 90 prosent enkeltsporet jernbane. Det får selvsagt følger for hvordan togtrafikken kan styres og at skal man stenge strekninger betyr det buss for tog.
Bare Stor Oslo alene har et etterslep på vedlikehold på 35 milliarder. Midt i dette kaoset står også Lars Berge sentralt, regiondirektør for Stor-Oslo i Bane NOR. Han har løpt mellom TV og radiostudioene i det siste, og skulle også under dagens pressebrief, prøve å forklare hva som var årsaken til kollapsen i deler av Oslo-navet.
–Vi jobber som besatt for å ligge i forkant, men klarer det ikke. Vi får rett og slett for liten tid til å gjøre den «store» jobben når vi må ta hensyn til at togene skal gå, og at våre folk skal slippe til med vedlikehold. En feil i det vi kaller Oslo-navet påvirker 70 prosent av togtrafikken i hele landet. Det gjør jo ikke situasjonen og kravene enklere. Skinnegangen mellom Lillestrøm og Skøyen utsettes for enorm slitasje, og for de som kan mye om tog vet at en kraftig oppbremsing foran en stasjon kan medføre at gnister og jernspon fra hjul og skinnegang kan medføre feilmeldinger eller havari på en sporveksler, som igjen fører til stopp, forklarer Lars Berge.




