
De to siste årene har Bane NOR betalt ut til sammen 338 millioner til togselskapene som kompensasjon for feil på infrastruktur som har ført til forsinkelser og innstilte tog. Men det stopper ikke der.
Når vi legger sammen tallene fra og med 2018 og til og med 2024 som Tog24 har hentet inn fra Bane NOR, viser det at til sammen 778 millioner er betalt ut til togoperatørene. Tilsvarende tall andre veien er på 302 millioner i samme tidsrom. Det betyr at godt over en milliard er brukt på forskjellige erstatninger og kompensasjonsordninger mellom Bane NOR og togselskapene.


I 2023 betalte Bane NOR i alt 167 millioner til togselskapene for forsinkelser og innstillinger, mens togselskapene i alt betalte 57 millioner til Bane NOR. Beløpet som ble betalt ut i 2022 var på 130 millioner.
–En del av økningen fra 2022 til 2023 skyldes at satsene i ordningen prisjusteres årlig, og det var uvanlig høy inflasjon. Resten skyldes utviklingen i forsinkelser og innstillinger, som har sammensatte årsaker. Med økning i antall avganger blir det tettere mellom avgangene og dermed også større følgekonsekvenser når noe først skjer, forteller Christina Bottolfsen, kommunikasjonsrådgiver Bane NOR.
Dette er en form for ytelsesordningen som gjelder begge veier mellom Bane NOR og togselskapene. Ved feil som skyldes infrastruktur, altså det som er Bane NORs ansvarsområde, betales det ut en erstatning for «tort og svie» til togoperatørene. Togselskapene har også et gjensidig ansvar for at togene går på rutetabell, at de klarer å bemanne togene slik at forsinkelser ikke får følger for annen trafikk på sporet. Hvis dette skjer, betyr det erstatning tilbake til Bane NOR som «eier» av selve banedriften og signalsystemene.
–Desember 2024 er ikke komplett i våre systemer enda, så vi har lagt sammen januar til november pluss en prognose for desember. Totalt for 2024 på ytelsesordningen blir det da at Bane NOR betalte cirka 171 millioner mens togselskapene betalte cirka 60 millioner tilbake til Bane NOR, sier Bottolfsen.
Hva skal til for at dette beløpet kan reduseres?
–Forsinkelsene og innstillingene som kan knyttes til infrastrukturen har økt de siste årene. For lite satsing på vedlikehold gjennom flere tiår har bidratt til vedlikeholdsetterslep på infrastrukturen. Samtidig kjøres det stadig flere tog, noe som selvsagt er gledelig, men som også gir noen utfordringer. Tettere trafikk fører til at det er flere som blir berørt når det oppstår feil, og at det er mindre «slakk» i systemet slik at det blir flere forsinkelser og innstillinger i etterkant før alt er i rute igjen. Nå økes bevilgningene til vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen. Men det vil ta flere år før det virkelig begynner å monne i form av færre forsinkelser og innstillinger – og derav reduserte utbetalinger, sier Bottolfsen.