Han etterlyser drahjelp i spørsmålet om ny Rikstunnel. Bak seg har han allerede 62 ordførere fra egen region, men etterlyser flere politiske «bestevenner» i resten av landet.
Erik Lae Solberg er byrådsleder i Oslo. I går stod han på barrikadene som leder for Osloregionens interkommunale politiske råd med en bønn om flere «bestevenner» ute i distrikts-Norge for å få gjennomslag for en ny togtunnel under Oslo. Rikstunnellen.
Han får støtte fra Jernbanedirektoratets nye sjef, fagbevegelsen er med, og AP´s Kamzy Gunaratnam i transportkomiteen er heller ikke i tvil om hva som er løsningen. Nå mangler det bare at lokalpolitikere fra resten av landet kan slippe taket i sine kjepphester og heller være med på kampen for en ny togtunell under hovedstaden.
Ordførerne kom
En ny Rikstunell stod på agendaen da rådet hadde samlet til informasjonsmøte i det gamle Posthusbygget i Oslo. 26 etasjer under der vi satt, ligger problemet som var oppe til nok en debatt. Et sprengt Oslo S, som sårt trenger flere spor for å løse den økte togtrafikken, men også for å sikre Norge som land den togflyten man trenger for at passasjerer og gods kan passere Oslo uten unødvendig stopp. Flyt!
En ny Rikstunell er svaret, støttet av de fleste ordførerne fra Østlandsområdet som var til stede. Rådet består av i alt 62 kommuner med relasjoner til hovedstaden gjennom næringsforbindelser, jobb og samferdselsutfordringer.
Saken fortsetter under bildene:
Foto: Frode Pedersen Tog24.mo
Faktum er at 42 prosent av Norges befolkning bor i denne regionen, og at åtte av ti togreiser foregår her. Og som Kamzy Gunaratnam beskrev i sitt innlegg, så utgjør utslippene fra bilene på vei inn og ut av Oslo et miljømessig problem. Nesten 40 prosent av hele det nasjonale utslippet skjer i denne regionen. Økt bruk av tog, og ny Rikstunnel vil derfor kunne redusere dette betraktelig mente hun.
Det var Jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke som åpnet debatten med å trekke en tidslinje slik de så den for seg i «Kollektivstudien for Østlandet». En av tre utredninger om fremtidens tog-satsinger og som ble lagt frem i april. Der ser hun for seg ferdigstillelse i 2052, noe som gjorde flere i forsamlingen urolig. De fleste fant ut at de enten satt på gamlehjem eller var død. Lite motiverende for en debatt som skulle tenne flere titalls ordførere med politiske horisonter på fire år av gangen. Men, når det er sagt, så ble det også motiverende for å komme med forslag til hvordan man kunne komme tilbake på et tidligere spor hvor samferdselsminister Jon-Ivar Nygårds 2040-45 perspektiv kunne bli en realitet.
By mot land?
Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund fra samferdselsdepartementet fikk spørsmålet om hva som var den neste viktige beslutningen man trengte for å komme i gang med tunellen.
–Vi trenger støtte fra hele landet, en forankring, fra ordførere fra folket. De må skjønne at behovet for en Rikstunell gjelder hele landet og ikke bare Oslo. Det kan bety at vi må prioritere ned noen prosjekter for å få til dette, og jeg merker jo meg at det er mange gode krefter og forslag for at vi skal få til dette raskere enn estimatene som er presentert her tidligere, sier Knibe Kroglund.
Det er tydelig at dette handler om en utfordrende politisk situasjon for både stortingspolitikere og lokalpolitikere. Det skinner igjennom at utfordringene ikke ligger i manglende konsekvensutredninger, men mer i den politiske stemningen. Det som i mange politiske termer blir kalt bygd mot by, eller i dette tilfellet by mot bygd.
Noen fakta om Rikstunnellen:
