Om veggene i gamle togvogner fikk snakke, -da?

Gamle togvogner kan bli til historiske skattkister, bare man leter på de riktige stedene. Hvem var for eksempel damen som leste en kjærlighetsroman på nattoget en gang på sekstitallet. På vei til eller fra en kjæreste kanskje?

Den som leter finner svar på de merkeligste steder i en togvogn fra 1925. Helt siden 1896 har Norsk Jernbanemuseum på Hamar forvaltet den norske tog- og jernbanehistorien. Som endel av et samfunnsoppdrag, men startet av jernbanefolk i et lite lokale i andre etasje på Hamar stasjon. I dag ligger museet ved Martodden nært til Mjøsa, og er et av få friluftsmuseer for tog- og jernbanedrift. Et enormt uteområde tett ned til Mjøsa, som har tatt vare på gamle stasjonsbygninger

Hamar regnes jo av mange som Norges jernbaneby nummer en. Det har sikkert noe med at byen er knutepunkt for opprinnelsen til flere av de første statsbanene i landet vårt, og er jo den dag i dag et viktig knutepunkt for mange pendlere til og fra Innlandet, samtidig som det er her Dovrebanen og Rørosbanen skiller lag og går videre gjennom henholdsvis Gudbrandsdalen og Østerdalen. Kanskje ikke så rart at et av togene som fikk smykke seg med navnet «Dovregubben» har fått sitt eget glasshus i parken.

Hvem var damen som reiste med nattoget til Stavanger?

Eller herren for den del? Og på jernbanemuseet er dette et av mange uoppklarte mysterier som har dukket opp under vinterens restaurering av en gammel sovevogn fra 1925 som i hovedsak trafikkerte Dovrebanen.  Vognen gikk i trafikk frem til oktober 1967 og ble gitt til museet bare få dager etter at vognsettet gikk av med pensjon.

Så viser det seg altså at da museets håndverkere og «arkeologer» gikk løs på vognen i vinter, så dukker det opp små skatter hele tiden. Folk har av mange grunner gjemt unna alt fra øl-korker til hårspenner, sjokoladepapir og brukte billetter. Ja, og så denne kjærlighetsromanen som får «arkeologene» til å undre seg over historien rundt. Hvem var hun, eller kanskje han. Var de på vei til kjærligheten, eller var det slutt?

Eller kvitteringen for en togbillett pålydende 15 kroner datert 17-18 juli 1966? Hvem var passasjeren? Hvem var konduktøren, for det kan være en mulighet for å tyde underskriften. Og det jobber man videre med.

Det finnes garantert mange historier bak historien. Som når Jernbanemuseets «arkeologer» restaurerer gamle togsett.
Foto: Norsk Jernbanemuseum

Eller hvem har gjemt tobakkspakka si så godt at den dukket opp så og si helt intakt nesten 60 år senere? En tidlig røykeslutter, eller en som ble forbannet på en kjederøykende Rødmikser. Vi kan skjønne en sånn reaksjon i 2023, men kanskje ikke så sannsynlig tilbake på sekstitallet. Her må det utvises en stor grad av undringskompetanse.

Mange av disse funnene er gjort i luftekanaler eller i vinduenes lukkemekanismer. Det kan jo tyde på at det var noen som mente det ble vel kaldt under nattogets ferd over et vinterkaldt Dovre. Vi bare spør, fordi det er akkurat det folkene på jernbanemuseet også gjør. Det kan skapes gode historier av sånt. Noe kan det finnes svar på fordi det fortsatt lever mange som reiste med denne vognen, eller det finnes nedtegnelser og passasjerlister.

Hvem, hva, hvor, hvorfor hvordan og ikke minst når??? Foto: Norsk Jernbanemuseum

Fakta:

Norsk jernbanemuseum er statlig og styres av Jernbanedirektoratet. Museet er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, og skal tjene samfunnet, dets utvikling og være åpent for publikum. Museet samler inn, forsker, formidler og stiller ut materielle vitnesbyrd om mennesket og dets omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed. I anledning delingen av NSB til NSB BA og Jernbaneverket fra 1. desember 1996, endret museet navn fra NSB Jernbanemuseet til Norsk jernbanemuseum. Museet tok da tilbake det navnet det hadde fra 1896 til 1946. Fra 1996 til 2016 var museet en del av Jernbaneverket.

One thought on “Om veggene i gamle togvogner fikk snakke, -da?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Seline – stolt lokfører med mye ansvar

Bli med oss på en togtur med lokfører Seline Andersen i SJ. 27-åringen fra Kongsberg har utsjekk på fem forskjellige lokomotivtyper, og innrømmer at hun har fått skjelven bare en gang, og det var når en kvinne stod mitt i sporet på innkjøringen til Hamar. Det ble en kraftig nødbrems, og en litt tankefull hjemtur […]

Les mer

Bane NOR ønsker 11 ferske milliarder for å opprettholde forventningene

Ny rapport fra Bane NOR avslører enorme økninger i behovet for langsiktig vedlikehold og fornyelse av jernbaneanlegg. Over en femtedel av anleggene trenger fornyelse gjennom de neste 12 årene. Kostnadene er beregnet til cirka 11 milliarder, skriver Bane NOR i pressemelding. –Dette er årsaken til at vi nå ber om mer penger til vedlikehold. Årets […]

Les mer

Når går toget?

Bane NOR tilbyr nå alle å sette opp sin egen informasjonsskjerm hvor du kan få opp togtider og driftsinformasjon i sanntid i det området skjermen står eller brukes. Bakgrunnen for at dette nå er blitt en realitet er at mange bedrifter har spurt om denne type service. Alt du behøver er en skjerm, og kunnskapen […]

Les mer