Nyttårsønske – gi oss flere «brobyggere»

En kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no

Vi skriver snart 2026. Norsk jernbane er under konstant beskytning. Det trolles, deles og menes. Det fremføres krav uten særlig kompetanse, og når det gjelder jernbanen har alle lov til å skyte fra hofta. Så begynte vi å lete. Finnes det noe positivt å skrive om, nå mens julefreden fortsatt rir landet og vi står ved inngangen til et nytt år?   

Den svenske forfatteren Jan Guillou visste nok hva han gjorde da han kom ut med sin store romanserie om de tre norske brødrene Lauritz, Oscar og Sverre. Trebindsfortellingen om «Brobyggerne».  Historisk plassert på inngangen til 1900-tallet med den industrielle utvikling på speed, og hvor alle tre guttene fikk sin ingeniør-utdannelse innenfor jernbanedrift. En velgjører sørget for at de tre meget teknisk begavede og farløse guttene fikk sin diplomutdanning. Jeg har lest alle, og de kan anbefales. Dette er selvsagt fiksjon, men den gir oss likevel et innblikk i en tid hvor det meste ble løst med handmakt, hest og kloke hoder. Årsaken til at jeg nevner bøkene i denne kommentaren, er at da den eldste Lauritz kom tilbake til Norge, brukte han sin utdannelse på å bygge Bergensbanen. Jeg lar han stå som et bilde på at når man har mot, så får man til det umulige. Dette er en hyllest, men også et epos om utholdenhet, kløkt og ikke minst evnen til å overleve. Se muligheter til tross for en natur som strittet imot et hvert forsøk på å la seg overmanne. Og mange ganger har vi hørt at det Lauritz var med å bygge, det kostet Norge et statsbudsjett. (i dag betyr dette cirka 2000 milliarder).

Joda, norsk og nordisk jernbane har egentlig mye å glede seg til frem mot 2030. Og som mye av den infrastrukturen som får land og regioner til å henge sammen, både i Norge og mellom våre naboland, så handler det om broer og tuneller. Dyrt og krevende å bygge, men definitivt nødvendig. Og kanskje en av de metodene som gir oss riktig retning og effekt når det kommer til målsettingene om en raskere og mer effektiv jernbane. Vi kan vel også tilføye, -mer bærekraftige transportløsninger.

Høsten 2023 åpnet Bane NOR nye Minnevika jernbanebru i sørenden av Mjøsa. Norges lengste jernbanebru enn så lenge. Ser vi den i sammenheng med resten av infrastrukturinvesteringene mellom hovedstaden og Hamar, var dette ett stort fremskritt. Og det stopper ikke her, for i 2027/28 skal man åpne nok en enorm brusatsing for å øke hastigheten på togturene, samtidig som de minsker avstanden mellom sentrale områder på Østlandet. En storsatsing som også vil være til fordel for trafikken både på Dovrebanen og Rørosbanen. Spesielt hvis man tillater direktetrafikk via Røros og over Hamar slik mange ønsker. Vi snakker selvsagt om Norges nye og lengste jernbanebru, Tangenvika, noen mil nord for Minnevika og ikke langt fra bollelandet Espa. Siste pele ble satt ned nå like før jul, og den kan godt kalles en milepel. Når brua blir innviet, blir det gjennomgående dobbeltspor hele veien mellom Hamar og Oslo med godkjent hastighet på 250 kilometer i følge Bane NOR. I den forbindelse er den nye traseen helt fri for planoverganger, her snakker vi sikrede over- eller underganger for de som må krysse linja. Dette vil kunne øke både trafikkmengde og frekvens betraktelig i begge retninger, noe som vil ha betydning for både pendlere og godskunder.

Men, og det er det jo alltid. En slik storsatsing vil også kreve at man raskest mulig kommer i gang med en forlengelse til Lillehammer i første omgang, for så å fortsette med utretting og flere krysningsspor i retning Trondheim. Dovrefjell kan ha større kapasitet både når det kommer til fart og frekvens uten at man nødvendigvis må se det hele i et revolusjonerende høyhastighetsperspektiv.

Vi har nå trukket frem to satsinger som vil få stor betydning for meg og deg som kunder av tog og jernbane. Og mens vi er inne på brobyggerne så kom det denne uke beskjed om at Kong Fredrik IX’s bro mellom Lolland og Falster nærmer seg sluttføring. Langs denne broen bygger man nå en helt ny dobbeltsporet jernbane som vil spille en viktig rolle når selve Femern-tunellen åpner rundt 2030. Prosjektet har en prislapp på 800 millioner norske kroner. Selve tunellen under Femern belt koster 100 milliarder kroner. Men hva har det med oss å gjøre? At folk lager forbindelser betyr enklere tilgang for mange fler. Femern-satsingen betegnes som kanskje det største jerbaneprosjektet som har skjedd i nyere tid for alle oss i de nordiske landene. En direkte forbindelse til Europa.

Om det var noe sånt Lauritz tenkte på da han og tusenvis av andre slet seg over Europas største fjellplatå (Hardangervidda) vet vi ikke, men det vi får vite er at han fikk sin utdannelse som diplomingeniør i Dresden I Tyskland. Og siden Femern får sitt oppløp i nettopp Tyskland henger jo alt sammen med alt på en måte. Jeg velger derfor å hylle alle de som hver dag går på jobb, tross kritikk fra både riksrevisor, troll og løse kanoner. Minnevika, Tangenvika og Kong Fredrik IX’s bro er bare noen av mange gode eksempler på at det finnes evne til samhandling og det finnes visjoner så lenge politikerne er villig til å gi tillit og bruke penger.

PS! 19. januar holder samferdselsminister Jon Ivar Nygård Jernbanetalen. Får lytte til om han har litt «Lauritz» med seg på vegne av de mange tusen som hver dag går på jobb i norsk jernbanedrift.

Godt nytt år fra Tog24!

Du kan jo kose deg med litt god ingeniørkunst fra Bane NOR i denne videoen som omfatter blant annet Tangenvikabroen.