I dag presenterte Jernbanedirektoratet tre nye og viktige strategier for fremtidens tog- og jernbanedrift her til lands. Fjerntogstrategien, Godsstrategien og Kollektivstudien for Østlandet. Alle tre skal være med å fremme kunnskapsgrunnlaget mot neste transportplan i 2036, og konklusjonen er ganske så klar. –Vi løser ikke fremtidens transportutfordringer uten jernbanen, forteller direktoratet. Fremtiden det her er snakk om har 2050 som prerspektiv.
–Hvordan kan vi dekke befolkningens, næringslivets og Forsvarets transportbehov i fremtiden og samtidig nå klimamålene? Det har Jernbanedirektoratet utredet og drøftet i en fjerntogstrategi, en godsstrategi og en kollektivstudie for Østlandet, som ble offentliggjort i ettermiddag.
–I fjerntogstrategien har vi vurdert fjerntogets rolle på nasjonale og internasjonale strekninger. Vi har vektlagt de lange reisenes betydning for å nå klimamål og bidra i overgangen til et lavutslippssamfunn. Ulike grep for å opprettholde togets rolle i dagens marked, styrke tilbudet til de kundegruppene fjerntoget betjener i dag, og gjøre tilbudet attraktivt for nye kundegrupper er utredet som grunnlag for strategien, sier jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke.
Dersom tilbudet skal bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, og utgjøre et relevant og foretrukket transportmiddel for både fritidsreiser og arbeidsreiser, må fjerntogtilbudet forbedres. Forbedringene vil kreve tiltak som gir bedre komfort og reiseopplevelse, men også tiltak for kortere reisetid og økt kapasitet. Det er også nødvendig å vurdere bruk av prisvirkemidler, konkluderer rapporten.
Ambisjonene skal være å ta store markedsandeler fra flytrafikken
Rapporten tar for seg tre ambisjonsnivå for eventuelt å nå effekt av en omstilling av det tilbudet som eksisterer i dag. Alle har som primærmål å øke kapasiteten, bli en reel konkurrent til flytrafikken og bidra til at flere går over til å bruke tog. Her lener rapportskriverne seg på miljødirektoratets planer hvor det er satt klare klimamål for 2035 og 2050 og for at Norge skal bli lavutslippssamfunn. Miljødirektoratet har i den forbindelse laget en oversikt over klimatiltak som samlet gjør at vi skal nå mål allerede i 2035, hvor det blant annet heter at det skal være 20 daglige færre flyavganger mellom
de største byene, og hvor de reisende isteden tar fjerntog.
Ambisjonsnivå 1 har som mål å tilby et fjerntogtilbud som er pålitelig og kundeorientert. Ambisjonsnivået er relevant på kort sikt, og i en kontekst med begrensede investeringsrammer. Her inngår virkemidler og tiltak som gir en god kunde- og reiseopplevelse gjennom tiltak for bedre billettløsninger, sømløse reiser og økt komfort og tilrettelegging på selve reisen.
Ambisjonsnivå 2 har som mål å gi et tilbud som er relevant for alle kundegrupper. I dag er en stor del av kundene på fjerntogene på fritidsreiser, og vi ser at fly dominerer i endepunkts-markedet. Vi undersøker hva som skal til for å konkurrere med fly i større grad, og være et aktuelt tilbud for tjenestereiser på ut- eller hjemreise.
Ambisjonsnivå 3 viser hva som skal til for at tog blir et foretrukket reisemiddel. Foretrukket er her definert ved at over halvparten av endepunkts-markedet vil velge tog. Ambisjonsnivået er undersøktfor et utvalg av strekingene, og vil her representere en tenkt utvikling med lang tidshorisont.
Alle snakker om godset, men hva skjer?
Gods er viktig, men ikke viktigere enn at man her har 2050 som et mer relevant utgangspunkt for de strategiske valgene som skal gjøres. Blant annet skal man vurdere hvilke tilrettelegginger som er nødvendig i de ulike transportkorridorene for å øke kapasitet og muligheter for økt trafikk. Siden vi vet at danskene og tyskerne åpner Fehmern-forbindelsen i inneværende NTP-periode, burde vi vel forventet mer enn det som legges til grunn for satsingene som kommer frem i dagens rapportfremleggelse. Vi er tross alt en meget velstående «gratispassasjerer» med de mulighetene som ligger I denne nye forbindelsen. Da tenker vi på investeringene som er gjort, det kommer helt sikkert til å koste mye for brukerne.
Det er likevel positive tegn i tiden, hvor forsvarsstrategiske vurderinger helt klart vil spille på lag med tungvekterne i tog-bransjen, og den samme vurderingen ligger også til grunn for mange av de strekningsgjennomgangene som tross alt er gjort i disse strategiene.
Direktoratet er også i gang med å se på episodene hvor langvarig driftsstans har påført togoperatørene store tap de siste årene. Tapene har delvis blitt kompensert gjennom ordninger opprettet spesifikt for enkelthendelser som kollapsen av Randklev bru. Jernbanedirektoratet utreder mulighetene for å innføre faste kompensasjonsregler ved langvarig, uforutsett driftsstans, innenfor rammene av europeisk lovgivning. Målet er å kunne gi togoperatørene økt forutsigbarhet og raskere kompensasjonsutbetalinger ved slike hendelser.
En løsning som også er vurdert, for å påvirke konkurranseflaten mellom vei og jernbane, er muligheten for å gi operatørene støtte i forbindelse med kjøp eller leie av nye lokomotiver. En tilsvarende ordning finnes i andre europeiske land. Analysene tilsier at dette kan være et effektivt virkemiddel for å oppnå økt konkurransekraft for gods på bane, og at den kan ha positive effekter i form av redusert forekomst av stoppende feil. En slik ordning kan også innrettes med mål om å oppmuntre operatørene til å anskaffe bimodale lokomotiver, som har positive effekter i et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv, heter det i Godsstrategien som også ble lagt frem i dag.
