
Tro det eller ei, men også noe så metalldødt som et tog har sin levetid. Kravet til universell utforming gjør at gamle tog må si takk for seg og ender opp på en metallkirkegård i Øvre Eiker like utenfor Drammen.
Så lenge vi ikke snakker museumsverdi så er levetiden til et tog cirka 40 år. Mesteparten går til gjenvinning siden vi her snakker metall, mye metall, og den jobben gjøres av norske Hellik Teigen i Øvre Eiker ikke langt fra Drammen. En av Norges største «skraphandlere» som er spesialist på behandling av vanskelig avfall og gjenvinning av metall siden 1901.
Når togene ankommer Øvre Eiker, demonteres komponenter som kan gjenbrukes, før de klargjøres for materialgjenvinning. Norske tog har hatt en gjenvinningsavtale med Hellik Teigen i mange år, og de har gjenvunnet 15 togsett siden 2017. Metaller som jern, aluminium og kobber fra de gamle togene gjenvinnes og brukes i nye produkter. Cirka 83 prosent av materialene fra togene gikk til materialgjenvinning i 2022. De resterende 17 prosentene gikk til energigjenvinning.
Lever videre gjennom gjenbruk
For Norske tog er gjenvinning av tog viktig både fra et klimaperspektiv og fordi det bidrar til å øke tilgangen til reservedeler som trengs til vedlikehold og reparasjon av togsett i trafikk. Flere av disse delene er ikke lenger i produksjon, og ombruk av deler er derfor avgjørende for at eldre togsett i trafikk kan utbedres og få en forlenget levetid. Målet er å øke andelen som blir gjenvunnet, ifølge Norske tog.
Togsett som er faset ut så langt er Type 69, Type 70 og Type 92. De fleste bygget mellom 1983 og 1994. Når Norske tog faser inn nye lokal- og fjerntog vil resten av disse togene fases helt ut. Planen er at ytterligere 52 utdaterte togsett skal fases ut de neste seks årene, noe som vil utgjøre totalt 7200 tonn.


Strengere krav gjør at tog må ut
En av hovedårsakene til at togsett tas ut av tiden ifølge Norske tog er kravet til universell utforming. Det vil si at det ikke lenger oppfyller kravet til den internasjonale standarden «universell utforming» som betyr at bygninger, produkter eller miljøer skal gjøres tilgjengelig for alle mennesker, uavhengig av alder, funksjonshemming eller andre faktorer. Et krav som blir betegnet som internasjonalt rettighetsbasert antidiskrimineringstiltak, og som Norske tog for ett år siden fikk pepper for, da blant andre Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mente de var satt på «sidelinjen» i forbindelse med utformingen av de nye regiontogene.