Når gamle postkort blir historiefortellere

Gamle postkort er først og fremst vakre innblikk i vår historie. Når de i tillegg blir samlet mellom to permer for å illustrere utviklingen av norsk jernbanekultur, ja da får de også bevist hvor viktig togdriften har vært for samfunnsutviklingen i deler av landet.

Det finnes mange små skjulte skatter i dette landet. For oss som er interessert i tog er det skrevet en liten bok som bruker gamle postkort for å illustrere historien om deler av norsk jernbanedrift. Under en tur til Norsk Jernbanemuseum på Hamar ble vi gjort oppmerksom på denne lille perlen, «Jernbanen sett gjennom postkort». Den var skrevet av Olaf Bjerknes, og tar for seg Randsfjordbanen, Krøderbanen, Valdresbanen og Gjøvikbanen. Togstrekninger som i dag er både høyst levende i folks bevissthet med egne interessegrupper, og andre er fortsatt aktive togstrekninger med sidespor. Poenget er historien til strekningene, og hvordan det så ut langs disse sporene for veldig mange år siden.

Postkort og turisme er noe som alltid har hørt sammen, skriver forfatteren i sin innledning. Kanskje ikke lenger i like stor grad fordi vi formidler bilder og inntrykk via umiddelbare sosiale medier i dag. Postkortene hadde vel samme funksjon for over 100 år siden, de skulle fortelle hvor vi var, hvordan vi opplevde reisen, inntrykk på steder man besøkte. Alt fortalt gjennom en postkorthilsen som gjerne tok mange dager fra det ble sendt til det kom frem til mottakeren. Et livstegn, som vekket følelser og lengsel.

Fra og være tegninger gikk postkortene over til å bli fylt med fotografier fra rundt århundreskiftet 1900. Da ble fotografiet mer tilgjengelig, og du hadde kjente fotografer som reiset rundt i landet og tok bilder av byer og bygder, folk og fe, fjelloverganger og brupasseringer. Etter måneder på reise ble mange av motivene foredlet til postkort og distribuert til lokale salgskanaler rundt om i hele landet. I dag er det vel flere som samler på postkort enn det er som faktisk sender dem fra steder de besøker.

Valdresbanen har fortsatt mange venner. På Facebook har de til og med en egen aktiv venneforening som prøver å holde interessen for deler av banestrekningen levende. Selve hovedbanen ble vedtatt lagt ned allerede i 1989. Frem til da har den fraktet mange turister opp til hytteferier i fjellheimen. Den ble åpnet for trafikk i 1906, og mange hadde håpet på at Bergensbanen skulle bli lagt gjennom Valdres, sånn ble det altså ikke. Det ble Hallingdalen som fikk bane som skulle knytte øst og vest sammen.

Randsfjordbanen ble til etter en lengre debatt om man skulle velge kanal eller spor til de store innsjøene, Randsfjorden, Sperillen, Krøderen og Tyrifjorden. Strekningen Drammen Randsfjorden ble vedtatt og arbeidene ble startet i det store jernbaneåret 1863. I årene som kom ble det mange vedtak om stadig nye små strekninger som skulle forbinde sjøene. Et sidespor til Kongsberg via Hokksund ble vedtatt i 1869 og stod ferdig i 1871.

Krøderbanen ble bygget for å forbinde omverdenen med en omfattende dampbåttrafikk på innsjøen. Den ble som flere andre strekninger på den tiden etablert som en smalsporet bane fordi det var rimeligere, og gikk raskere å etablere. Kong Oscar ll fikk æren av å kjøre strekningen som første passasjer en uke før den offisielt åpnet 28. november 1872.

Gjøvikbanen er vel mer og mindre den eneste av de fire vi her trekker frem fra boken, og som har overlevd og i dag utgjør en meget viktig jernbanestrekning for Viken og Innlandet fylke. Ikke minst for de mange som bor på Hadeland, de frodige bygdene på Toten og universitetsbyen Gjøvik med industri og Mjøsa som nærmeste nabo. Den var ment å gå helt frem til Lillehammer den gangen man kranglet om strekningen i storinget, men det ble heller andre sidespor. Debatten om Gjøvikbanen, og eventuell sidespor, overlevde i følge boken til Bjerknes tre regjeringer og hele fem forskjellige forslag ble fremmet om endelig trase før vedtaket om bygging kom i 1895. 

One thought on “Når gamle postkort blir historiefortellere”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Lover «Togprat 2024» med høy aktualitet

«Togprat» har etablert seg som et av årets viktige treffsteder for togfolket. I år har seminaret fokus på punktlighet og frekvens. Temaene diskuteres med ledere fra de forskjellige aktørene som kjenner presset om å levere regularitet. Hva skal til for å unngå forsinkelser og kanselleringer. Hørt den før kanskje? Nå har du muligheten til å […]

Les mer

Ny EU-studie viser store fordeler med konkurranseutsetning på jernbanen

En studie fra EU-kommisjonen konkluderer med at det ligger store gevinster i å konkurranseutsette sektoren. Konkurranse gir totalt sett lavere priser, bedre service og kvalitet med stort kundefokus, lavere kostnader, større fleksibilitet og bedre frekvens. For få år siden valgte Norge og konkurranseutsette flere av sine jernbanestrekninger. Dette førte til at vi fikk både private […]

Les mer

Nytenking bak stor verkstedhall for oppgradering av tog 

Den norske tog-utstyrsleverandøren Dahlrail satser nå stort på ny verkstedhall for «raskere» togreparasjoner på Alna i Oslo. Når hallen står ferdig i 2026 blir det snakk om 70 nye arbeidsplasser. –Det er viktig at vi er med opprettholder et sterkt fagmiljø og kunnskap om tog. Og når hallen står ferdig om to år skaper vi […]

Les mer