For de av oss som har fartet Gudbrandsdalen opp og ned i mange tiår, er det ganske merkelig og ikke se eller høre togene som kryper som gigantiske stålormer gjennom dalføret. For tog-entusiaster er det som om hovedpulsåren er skåret over og hjertet ikke lenger får blod.
Det reiser seg et monster ved Randklev bru og Lågen. Den gule krana fra Danmark kan spottes fra mange steder langs fjellsidene i deler av Gudbrandsdalen. Enda mer synlig skal den bli når den får utfolde seg i all sin velde på mandag i neste uke. Verdens største beltegående kran veier 1450 tonn og ble fraktet på 80 lastebiler fra Oslo. Kranbommen alene er på 84 meter og er straks klar for å løfte hver av de 270 tonn tunge brudelene opp fra elvevannet. Inne på land skal dommen falle? Blir det skrapmetall, eller skal man frem med sveiseapparat og rettetang? Dramaet rundt Randklev bru fortsetter.
Med orkesterplass til dramaet
Tog24 tok turen langs linjene Mellom Otta og Tretten på tirsdag denne uken. Hvor langt var man kommet med å klargjøre Dovrebanen for trafikk? Jo, da. Ved Randklev fikk vi ikke lov å komme inn, Bane NOR skyldte på høyt arbeidspress. Noe vi fikk bekreftet da vi nærmet oss den meget publikumsvennlige plattformen som var rigget like utenfor anleggsplassen. Det ble ganske symboltungt å stå der å se mylderet av gule hjelmer som flokket seg som små maur rundt den enorme krana. Bit for bit ble den skrudd sammen til gigantiske proporsjoner. Men mest symbolsk ble det å se sporet som sluttet like under føttene våre. Det virket nesten som skinnene var klippet av med en litt sløv blekksaks. Snudde vi oss i den andre retningen så vi de gule blinkene fra signalanlegget og sporet som et par kilometer nordover endte på Ringebu stasjon. Og vi bruker her endte med vilje. For om bare noen dager blir faktisk Ringebu endestasjonen for Dovrebanen i lang tid fremover. Da åpner SJ Norge for trafikk mellom Dombås og Ringebu, noe som betyr mer tog og mindre buss mellom nord og sør, og motsatt. Må innrømme, det var litt stusselig å se da bussen kom inn på «Ringebu skysstasjon» for å plukke opp det som kunne vært togpassasjerer, men samtidig vet vi at dette blir det slutt på om få dager.
Fåvang og Kvitfjell
Noen kilometer lenger ned i dalen, og på vestsiden av elven, jobbes det under høytrykk med å få Fåvang stasjon frem fra glemselen. Det lille røde stasjonsbygget skal igjen få besøk av forventningsfulle togpassasjerer. Også der myldret det av signalfargede maur som støpte, tvinnet armering, nivellerte, strødde pukk, og laget ny og utvidet parkeringsplass til forventningsfulle togpassasjerer. Fåvang stasjon har sovet ferdig sin tornerosesøvn, og i begynnelsen av desember ruller det første toget inn mot den nylagede plattformen. Da reduseres reisetiden om bord i buss ytterligere.
Fåvang stasjon, som en gang i tiden het Myre da den ble åpnet på slutten av 1800-tallet, ble lagt ned for persontrafikk i 2001. Stasjonen har senere blitt disponert av «Opplev Kvitfjell», men de fikk gjenåpnet sin egen stasjon i fjor. Og «skitoget» begynner å gå samtidig med at Fåvang stasjon åpner 10. desember. Da vi var der tidligere denne uka lå målområdet fortsatt grønt. La oss håpe at både toget og snøen gjør jobben sin innen sesongåpningen. Stasjonsbygningen som utgjør Kvitfjell-stoppet ligger bokstavelig talt midt i målområdet for de berømte OL- og verdenscupløypene.
Litt stusselig i Nedregate
Det har lenge vært stusselig i den gamle hovedgata (Nedregate) gjennom Vinstra. Kjøpesenterdemonen har slått seg ned på Lomoen, og har fått selveste Vinstragata som aveny, men som like gjerne kunne blitt døpt Aveny Biltema, Aveny Jysk, eller Aveny Eurocash, ja, ja!
Jeg skulle egentlig fortelle at gamle gode Nedregate med kommunens Rådhus var blitt enda stusseligere når togene ble borte. Den vakre stasjonsbygningen på Vinstra holder likevel stand mellom Rådhuset og Strandgaten. For nå skjer det straks saker og ting. Mandag 30. oktober kan dølingene igjen høre den livgivende pusten fra toget som rumler i fjellsidene, eller suser gjennom furuslettene langs lågen. Dombås, Otta, Vinstra og Ringebu. Lokomotivene med serienummer 73 står våryre og klare på stallen!
Når det gjelder kjærligheten til toget i dette dalføret lar jeg de vakre beskrivelsene til ordfører Anne Marie Olstad i Nord-Fron kommune få runge. Dette sitatet er hentet fra en tale i vår da hun og kollegaen i Ringebu ønsket Peer Gynt toget velkommen. Hun har kontor rett ved stasjonen på Vinstra.
«Det var en fryd i dag å stå på perongen på Lillehammer og se dette kuleste toget skli inn mot stasjon – jeg håper hele Gudbrandsdalen er like stolt som meg når de ser toget sklir gjennom dalen utover våren og sommeren. Sjå for dere toget som fyk gjennom flatbygder ved Mjøsa med duvende kornåkre , og inn i vår vakre Gudbrandsdal, med elva Laugen i bunnen og dalsider så frodige. Videre over Dovrefjell med snog på toppen, ned Drivdalen forbi en forvirra Moskus og gjennom de grønne bygden før toget er frame i den store lille byen Trondheim – vakkert!»
