Rune Fossums store lidenskap er bilder. Men han er utdannet lokfører tilbake på syttitallet. En helt grei ballast når man skal kombinere to lidenskaper, foto og tog. Tog24 bringer her noen av Runes egne utvalgte motiver fra et langt liv langs linjene med kunnskap, kamera og lysets kraft.
PS! Se galleri nederst i saken
Hvis det er noen som fortjener å bli kalt «togfotografen» i bestemt form, så er det Rune Fossum. Nesten selvlært fotograf, men så absolutt utdannet og erfaren som lokfører, tillitsmann, faglærer og prosjektleder i det meste som handler om skinnegående materiell. Det har han vært siden syttitallet, og senest for to dager siden var han ute som sensor for nye lokførerelever som skulle sjekkes ut på godstog. Da sitter han med på en tur til Ål og tilbake. Klarer de ikke å bestå er det rett tilbake til mer øvelseskjøring og pugging av materiell-teori.
Frilanser med kjøleskapet fullt av filmruller
Men denne gangen skal det handle mer om fotografen, observatøren, søkeren som bruker kameraet til å dokumentere et yrke, hverdag, stemning, årstider med lyset som omringer oss til alle døgnets tider. Han tegner og forteller med lys. Det startet han med allerede i 1972, fem år før han tok lokførerutdannelse.
–Fortell oss om hvordan det hele begynte?
–Da jeg kom inn i lokføreryrket hadde NSB et medlemsblad som hette «Vårt Yrke». Jeg hadde jo på den tiden, fotografert noen år og følte at kvaliteten på bildene i medlemsbladet ikke holdt mål. Jeg fikk jobb som frilanser og betalingen fikk jeg i nye filmruller. Etter to år var kjøleskapet fullt, så da ble det honorar i form av penger og bladet fikk bedre bilder, sier Fossum.
–Hvorfor denne enorme interessen for fotografering når det var lokfører du ble?
–Kombinasjonen, får se så mye, konstant på reise over hele landet til alle årstider i all slags vær. Møter folk, ser passasjerer på perrongen, følger et passerende tog hvor vi vinker til hverandre i brøkdelen av et sekund. De stadige skiftene gjør det ekstra morsomt og utfordrende. Et stopp på Dombås i mange timer er aldri dødtid for meg. Det betyr at jeg tar kameraet med meg ut og dokumenterer det jeg ser og opplever på stasjonen. Det har hendt at jeg har bedt togleder om å få stoppe toget underveis for å ta et unikt bilde. Det går ikke når du kjører passasjertog, men jeg har jo vært lokfører på godstog, så da kan dette være mulig hvis togleder sier ja, forteller Fossum.
Oppdager og utfordrer
Han jobber med tog ja, men når han drar ut for å finne plasser for å fotografere blir han både oppdager og utfordrer på en gang.
Da han skulle ta bilder fra Bergensbanen på vinterstid ved Finse, lar vi han fortelle med egne ord.
–Det var vinterferie på Ustaoset, ventet på fint vær for å kunne dra og ta bilder. Dagen kom, ble hentet av snøskuter på Haugastøl og kjørt inn til Tunga, gikk videre 6 km på ski. Fant en fin standplass oppe i lia. Det var fantastiske forhold, kong vinter hadde drysset et lett lag nysnø i løpet av natten. Var kaldt å vente på et par godstog og et persontog. -15 og litt vind. Første toget var et Green Cargotog med nytt lok og fullastet med containere. Skikkelig fargeklatt i alt det hvite, og snøføyke som stod som en hale etter toget. Perfekt! Neste tog hadde møkkete lok og nesten ingen containere. Igjen, alt handler om litt flaks, tid og mye venting. Bildet deler jeg mer enn gjerne med tog24 sine lesere.
Rune Fossum er på mange måter selvlært, men har gjennomført fem workshops i foto og kreativ bildekunst. Han har hatt en egen utstilling, og har vært fast leverandør av bilder til både NSB og Bane NOR. Og selvsagt til mange andre private som ønsker et spesielt togbilde. For er det noe Rune Fossum klarer så er det å skape magi med sine bilder. Siden syttitallet har han tatt cirka 120 000 bilder. I de senere årene har han også gjort mange andre
prosjekter enn bare tog.
Fotograf med lyset som reisevenn
–Et tog er ikke noe statisk det flytter seg gjennom tid og rom, og mange ganger er lyset som omslutter tog det som gir magien og bildet lysets kraft, sier Fossum.
Han forteller oss flere historier om hvordan han kan sitte og vente til akkurat det riktige lyset treffer et tog på vei over en fjellovergang, eller står stille parkert for natten på en avsidesliggende stasjon med naturlige lyskilder som setter stemningen. Han bruker mye tid på dette. Ofte dager for å få til et ønsket motiv.
Vi overlater mikrofonen til Rune Fossum som forteller om et bilde han tok på Nordlandsbanen på oppdrag for NSB. Han skulle få flest mulige gode bilder av tog over Saltfjellet og langs de mange dalene på strekningen Mo i Rana til Bodø.
–Mye av tiden min går med til kjøring rundt på befaring og for å studere lysforhold. Et av bildene jeg har plukket ut for dere er tatt klokken 07.00 om morgenen ikke langt fra Polarsirkelstøtten. Fotostedet var funnet dagen før, alt var rigget og klart, det var magisk stille, ikke en lyd. Svakt kunne jeg høre lokets dieselmotor jobbe oppover mot toppen, ville det komme sol? Toget skimtes så vidt, fortsatt ikke sol? Feil timing? Når toget er i riktig posisjon dukker sola opp. Flaks? Løfter utvilsomt bildet et par hakk.
Siden Tog24´s redaktør er utdannet fotojournalist, så kan jeg ikke bli mer enig. Rette tid, rett sted, godt forberedt. Noen kaller det flaks, andre kaller det bare rett og slett profesjonell.
Rune har vært en unik kilde til å heve publikasjonene utgitt av jernbanesektoren i flere tiår. Og så er gan en svært likandes person det er enkelt å ha med å gjøre. Kvaliteten til tross, der i gården er det ingen primadonnanykker!
Arvid B
Takk for hyggelig kommentarer Arvid👌
Følelsene fra de mange magiske og trolske øyeblikkene foran på loket dukket plutselig opp, da jeg så noen av disse bildene. Øyeblikk der natur, dyr, soloppgang, solnedgang, årets første snø og følelsen av å være helt alene i verden, ga meg igjen «once in the lifetime»- følelsen. Nydelige bilder.
Rune og jeg var begge aspiranter på sluttet av syttitallet og gode kolleger.
Takk for fin tilbakemelding Kari😎👌
Kjempefine bilder Rune savner den tiden på jernbanen
Kjempefine bilder savner tiden i jernbanen