Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig for tog24
Han satte standarden for debatten Byrådsleder Eirik Lae Solberg. –Mellom mennesker er grenseoverskridende adferd uønsket og plagsomt. Men mellom gode naboland som Sverige og Norge er det både nødvendig og velkomment.
Ordene falt under et temamøte om hvordan vi utvikler den stadig viktigere, grønne infrastrukturen mellom Norge og Sverige? Hvor står myndighetene – og hva trenger næringslivet? Hvordan får vi alle aktører «om bord»? Spørsmålene ble stilt i regi av Norsk Svensk Handelskammer ved leder Rikke Lind. Vi skylder å opplyse om at Lind også er direktør for SJ Norge. Så her var det fyr i teltet allerede fra start av.
Oslos ferske byrådsleder var ganske klar på hva som skulle til. Denne gangen handlet det om næringsutvikling og togets betydning for økt økonomisk samarbeid mellom Norge og Sverige. Inkludert en klar forståelse av at en slik satsing også vil få stor betydning for transportutviklingen videre til Danmark og ned til Europa. Her henviste byrådslederen til det grenseoverskridende prosjektet STRING, et samarbeid mellom ni regioner og syv byer på strekningen fra Oslo i nord til Hamburg i sør, som til sammen represeneterer 14,5 millioner mennesker. Alle med en klar ambisjon om å utvikle en megaregion i Nord-Europa med en bærekraftig infrastruktur og grønne verdikjeder.
Og da NHO sjef Ole Erik Almlid fulgte opp med å lansere en ny type samarbeid som skulle omdefinere måten vi samarbeider på transportmessig mellom våre land ved å innføre et felles NTP kalt «Nordisk Transportplan» i stedet for Nasjonal Transportplan, ja da brøt nesten forsamlingen ut i spontan stående applaus. Det kunne bli samarbeid i praksis! Et forslag til samarbeid som dessverre raskt ble skutt ned av statssekretær Cecilie Knibe Kroglund fra samferdselsdepartementet. Om hun skjønte at et slikt samarbeid kunne bety nedskriving av politisk suverenitet, og en oppskriving av et mer økonomisk forpliktende investeringsprogram, ja det blir jo bare spekulasjoner.
«Grønne korridorer»
Hvert godstog mellom våre større byer i Norden vil erstatte mellom 35 til 40 trailere. Og når vi i tillegg vet at bare tre prosent av gods ut av Norge og videre ned til Europa går på skinner, er det mye det syndes mot for å komme i mål med det grønne skifte. Fra Sverige går ifølge EU`s koordinator for Scanmed korridoren, Pat Cox, nesten alt gods med tog eller skip. Han fikk følge av NHO sjefen som kunne spe på med tall og viste til at 80 prosent av vår eksport faktisk går til EU. Nok et argument ifølge det fyldige panelet om at det eneste riktige for fremtiden er å styrke jernbanesamarbeid naboer imellom.
Idar Kreutzer fra NHO stilte kanskje et av dagens viktigste spørsmål. Han etterspurte et samfunnsmessig viktig regnestykke. I jungelen av urealiserte utredninger og luftige planer. Hvorfor hadde ingen regnet på kostnadene av å la være. La være å finne ut hva dårlig infrastruktur kostet i form av mulige fremtidige tapte inntekter? Den utredningen tror jeg mange kunne tenkt seg allerede i morgen.
På slutten av seminaret var det en stor danske som reiste seg. Thomas Becker er direktør i STRING, og mente ingen turte snakke om elefanten i rommet. Hvorfor ikke slippe til private investorer, de grønne internasjonale investeringsfondene? Danskene blir ofte referert til som lokomotivet i Nordisk jernbanesatsing for tiden. De står klare med statlige penger til å utvikle nye nattogtilbud mellom Norge og Sverige og København som er deres sentrale «toghub». I tillegg bruker de nesten 100 milliarder på å bygge Nord-Europas lengste vei og jernbanetunnel under Femhern-beltet. Et referansepunkt for all fremtidstro på økt samhandel mellom Norden og Europa. Den danske spørsmålsstilleren fikk aldri svar på sitt spørsmål, men det var høyst relevant fordi alle andre nevnte hvor fantastisk alt skulle bli når tunellen stod klar i 2029, og alle kunne få direktelinje ned til Europa. Men gniene nordmenn hadde fortsatt lite å tilby av finansielle muskler. Vi tenker da i første omgang på statlige bevilgninger. Her gikk byrådsleder Lae langt når han på vegne av togbrukerne i Norge og Norden sa han følte seg direkte «skamfull» fordi man ikke klarer å få til en skikkelig togforbindelse mellom Oslo og København.
Kort oppsummert etter elleve innlegg på to timer; «From road to rail», send godstogene foran på sporet for å tjene «grønne» poeng og penger, så kommer et utvidet passasjertilbud automatisk etter som en følge av bedre inntjening og styrket økonomisk lønnsomhet. Næringsutvikling langs linjene vil styrkes, og befolkningsgrunnlag vil sikres gjennom at folk i større grad kan pendle til og fra større steder.
Her var det enormt med engasjement og vilje fra ressurssterke og innflytelsesrike mennesker, men tog24 spør igjen, hvor blir det av viljen til å bruke pengene som skal til for å få til en rask gjennomføring? Det vi klarer innen 2030 vil slå posiitvt ut på alle barometer, ikke minst termometeret som styrer klimamålene.
–Mellom mennesker er grenseoverskridende adferd uønsket og plagsomt. Men mellom gode naboland som Sverige og Norge er det både nødvendig og velkomment. La oss tilføye resten av Norden og Europa. Alt henger sammen med alt. «Handelskammeret» får ha oss unnskyldt.
Tidligere poster på tog24 som berører samme tematikk: