Kan vi og smarttelefonene våre ta over overvåkingen av jernbanen? 

Nå kan du og jeg og smarttelefonene våre ta over overvåkingen av jernbanen. Kanskje ikke, men økt kvalitet på selve mobiltelefonen, og forskjellige apper utviklet det siste tiåret, kan være med å hente ut data fra brukere om bord i vanlige rutegående tog for å finne feil eller måle avvik. Bane NOR er på sporet i denne saken, men fortsatt skeptisk til om teknologien holder mål.

Ved å bruke systemer og apper spesialutviklet for smarttelefoner plassert på strategiske plasser i de regulære togene, kan man slippe utgifter til arbeidstog som tar både plass og i visse tilfeller fører til ytterligere avvik og stans i den vanlige rutegående togtrafikken.  

Allerede i 2017 kjørte man et testprosjekt på University of Birmingham hvor man laget en telefonapp hvor passasjerene som var villige til å laste ned appen, selv kunne gjøre målinger under sine togreiser. Dette ble så sluset tilbake til det aktuelle togseselskapet som da kunne benytte seg av informasjonen. På mange måter var dette et tidlig forsøk på å skape en Ai-base med så mye informasjon som mulig. Passasjerenes telefoner ble omgjort til tusenvis av sensorer. Intensjonen var at jernbaneselskapene deretter kunne bruke denne informasjonen og geolokalisere hvor jernbanekvaliteten var så dårlig at her måtte man sette inn vedlikehold eller andre strakstiltak.

Ifølge forskningsnettestedet «ResearchGate» så omtaler de fortsettelsen av dette 8. august i år. Hovedårsaken til at de og andre nå jobber med informasjon og forskning på bruk av smarttelefoner er at sanseteknologien knyttet til moderne telefoner er blitt så bra at dette kan erstatte vanlig sensorteknologi eller manuelle målinger utført på linja med egne tog. En operasjon som krever kostbare avvik og stopp i normal togtrafikk mens testene gjennomføres. 

–Resultatene viste at tilnærmingen kan brukes til å identifisere kritiske situasjoner som påvirker ytelsen til banen, med hensyn til passasjerkomfort, forringelsesrater og risiko for avsporing. Det kan bety en rimeligere og kompletterende måte å oppnå samme resultat til gjeldende praksis med sporgeometrisk inspeksjon av dedikerte kjøretøy og bidra til en tidligere oppdagelse av sporfeil, følgelig føre til en mer effektiv vedlikeholdsplanlegging og infrastrukturstyring, skriver nettstedet ResearchGate.

Overflødig? Nei helt sikkert ikke, men at det kan skje forandringer på det mer tradisjonelle vedlikeholdet er på trappene også i Norge.
Foto: Frode Pedersen Tog24

Bane NOR er på sporet, men fortsatt skeptisk

Bane NOR er i gang med tilsvarende testing, men er foreløpig skeptisk til om dette holder mål sammenlignet med den mer omfattende målingen som gjøres i dag. Men sier likevel at sensorteknologien som i dag bygges inn i moderne tog, gir mer og mindre samme effekt som det tog24 beskriver her.  

–Jobber Bane NOR med slik teknologi?

–Vi bruker apper til vårt daglige arbeid i felt, men ikke som sensorer for sanntids innsamling av data om infrastrukturen, sier Anna Gjerstad, Prosjektleder digitalisering, Bane NOR.

–Hvis ja, hva er erfaringene deres, og hvis nei, er det aktuelt å se på dette som en mulig løsning for å lette overvåkingen av infrastruktur?

–Absolutt. Vi har tatt med telefonen på togtur og sett på vibrasjoner, men per i dag er dette altfor unøyaktig for oss som jobber med infrastrukturen.

–I hvor stor grad ser dere på forenkling av overvåking gjennom ny teknologi?

–Vi er i startfasen her med samarbeid med Norske Tog og togselskapene om enkelt utstyr som kan måle tilstanden på infrastrukturen. Det er i dag aktører som har testet hvorvidt sensorer liggende på gulvet i toget kan finne spesifikke avvik i infrastrukturen gjennom hyppige kjøringer og dermed store datamengder. Ingen har gitt oss gode nok analyser på dette enda, men vi følger det opp. Det er potensiale i dette. Vi har selv ment at vi må tettere på akslingen, for eksempel for å få gode nok signaler, slik som vi har spesifisert på de nye togene. Vi tenker at det viktigste disse sensorer kan gi oss er et bilde av endringer og prediksjon av feilutvikling som kan brukes til vedlikehold. For eksakte sikkerhetsmålinger vil vi fremdeles være avhengig av avansert måleutstyr. Vi vil både følge hva som gjøres internasjonalt på dette området og også sørge for å lære av pågående uttestinger her i landet, sier Anna Gjerstad. 

Bekrefter samarbeid med engelske Network Rail

Her fra signeringsmøte med Network Rail. Fra v. Samarbeidsavtalen ble signert av Robert Ampomah, teknologidirektør (CTO) i Network Rail, Sverre Kjenne, konserndirektør digitalisering og teknologi i Bane NOR. I midten den norske ambassadøren i Storbritannina, Tore Hattrem, som var vertskap for signeringen, Anna Gjerstad som leder det praktiske arbneidet med moderniseringen oppe til høyre.
Foto: Network Rail

Bane NOR signerte tidligere i sommer en samarbeidsavtale med Engelske Network Rail. Intensjonen er å trappe opp satsingen på teknologiutvikling og forbedringer av jernbanen. Tog24 har nylig fått bekreftet at samarbeidet er i gang, men

Og Network Rail er en av jernbaneselskapene i Europa som tidlig satset på smarttelefonteknologi for å overvåke sin infrastruktur. Og allerede i 2011 startet Network Rail utrulleringen av mer enn 25000 iPads og iPhones til sine ansatte som jobbet med vedlikehold, drift og sikkerhet. I følge Network Rail har introduksjonen bidratt til å fjerne klumpete og upraktiske papirer og antas å spare £700 millioner i effektivitet i løpet av de neste ti årene. Og ifølge Network Rail gjør skreddersydde smarttelefonapper det mulig for Network Rail å revolusjonere arbeidsflyten som forbedrer sikkerheten og ytelsen på jernbanen, skrev Global Railway Rewiev den gang.

–Engelskmennene har en stor organisasjon og bruker store midler på forskning. De har også vært drevet av høye bøter ved togstans, og har derfor vært kreative i forhold til tilstandsovervåking og oppdage tilløp til feil før togtrafikken påvirkes.  Dette gjør dem veldig interessante for oss. Vi deler arbeidet i to, ene delen handler om hvilke prosesser vi bruker for en god forankring hvor vi ivaretar både sentrale databaserte analyser og lokalkunnskap fra de som drifter jernbanen på en effektiv måte. Den andre deler er hvordan vi kan bruke og utvikle verktøy hvor bruk av sensorer, KI og avanserte analyser kan være gode underlag for pålitelige prediksjoner. Både våre eiere, leverandører, entreprenører og vi trenger forutsigbarhet i forhold til midler og arbeid som skal gjennomføres. Dette gjør oss mer effektive og øker også oppetiden for infrastrukturen, sier Anna Gjerstad, Prosjektleder digitalisering, Bane NOR.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Molde supporterne på vei til hovedstaden – «Sølv-bøtta» skal hjem med «gulltoget»

Så var de i gang. Moldesupporterne har fylt fem togvogner på «The Golden Train», og nå er de mange hundre fra supporterklubben til Molde «Tornekrattet» og uavhengige på vei mot hovedstaden og Cup-finale helg. Stemningen er på topp meldes det fra toget. Det er ikke spart på noe, og i vanlig stil så er dette […]

Les mer

Tog mot bil – Nordlandsbanen hardt rammet nok en gang

Utfordringene i kø for SJ NORD. Nå har de mistet nok et lokomotiv på grunn av en bil som stod fast på planovergangen mellom Svenningdal og Majavatn i Grane kommune i Nordland. Lokmangelen gjør situasonen kritisk vanskelig for både kunder og togoperatør. Dette skjer bare to måneder etter at Nordlandsbanen ble rammet av en fatal […]

Les mer

Mener det er klokt av ESA å kikke samferdselsdepartementet i kortene

Det har kommet kraftige reaksjoner fra ESA på direktetildelingen av Go-Aheads ruter på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen til Vy. Brevet som ESA sendte til regjeringen ble skrevet 30. oktober, med frist til den 27. november. Nå har departementet svart. Go-Ahead mener de fortsatt har en sterk sak ut fra den prosessen som de kjørte i […]

Les mer