Kommentar av Frode Pedersen ansvarlig for tog24.no
Et retorisk spørsmål som muligens kan få fart på jernbanesamarbeidet mellom Norge og Sverige. Det kom opp som problemstilling på årets Togprat i regi av Unstad og Dahlrail. Stilt av direktøren for det han selv kalte Skandinavias mest lønnsomme og bærekraftige jernbaneprosjekt. Vi kommer tilbake til dette.
Det er viktig å snakke sammen, og det er viktig å dele. Konkurranse betyr ikke at alle kort skal holdes tett til brystett i frykt for at andre skal stjele ideer eller tape terreng. I en verden hvor vi hele tiden utfordres av digitale verktøy som samler kunnskap, men nødvendigvis ikke best mulig erfaringsoverføring, blir det viktigere enn noen gang å ha treffpunkter. Dynamikken i en sosial setting forplikter i langt større grad enn det du oppnår via skjerm. Spesielt i en fersk konkurranseutsatt næring som i tog- og jernbanebransjen. Mange mener det gjør alle bedre. De som ikke var til stede var de som burde. Politikerne.
På årets Togprat 2023 var mange i bransjen samlet for å gjøre nettopp det. Dele kunnskap og erfaringer innenfor en bransje som er i stor forandring, men som samtidig sliter med å få landets politiske ledelse til å innfri visjoner og tro på jernbanen som en klimavinner og viktig pådriver i det grønne skifte. Et av de enkleste grønne kort å skyve inn på spillebordet, men som muligens ikke gir umiddelbar politisk uttelling og de største oppslagene i media. For noen år siden sa man om stortingspolitikere fra distriktene, at hvis de ikke kom hjem med bevilgninger til en ny vei eller tunell, så kunne de bare bli i hovedstaden. De ble målt på gjennomslag som betydde noe for fremtidens levekår i hjembygda.
Der Jernbaneforum fungerer som den mektigste delingsplattformen i togbransjen, er Togprat et mye mer nedpå og uformelt forum hvor folk sitter tett, i andre etage på et fungerende og operativt verksted for jernbanemateriell. Det er ikke flere enn at alle rekker å hilse på alle. Søke de riktige kontaktene, bygge småskala nettverk innenfor en bransje som har våknet opp fra gamle fastlåste gigantstrukturer, til en mer fragmentert og kommersialisert verden. Til det bedre kan de fleste i bransjen etter hvert enes om.
Mye kritikk, men er de modige nok?
Sille Svenkerud Førner fra Norsk Tog, likte dårlig fokuset de hadde fått rundt sine nye fjerntog fra Handikapforbundet. Noen kompromisser måtte det bli, det handlet ikke bare om togene, men også om infrastruktur som lå fast i plattformutforminger. Men understreket at både hun og produsenten Stadler tok kritikken på alvor, og lovet bedre dialog i fremtiden til tross for fire runder med høringer ute hos brukere og operatører.
SJ Norge kom selvsagt feiende inn med sin fritt-talende direktør Rikke Lind. Hun mente det var på tide å stille større krav til både politikere og leverandører for å oppnå nødvendig passasjervekst og interesse for tog. Kanskje er vi ikke modige og pågående nok, det står i hvert fall ikke på vilje hos oss som kjører togene, sa Lind.
I skrivende stund opplever hun at marerittet igjen rammer. Dovrebanen og flere andre opplever kraftige forsinkelser på grunn av solslyng og en kjøreledning som ikke fungerer ved Stange. Et tog fullt av passasjerer sliter med å få ut informasjon, på Hamar har de ikke busser til å frakte folk videre. Folk blir forståelig forbannet. Om dette ikke skjer daglig, så skjer det for ofte. Kundene gir blanke blaffen i hvem som har skylden, sitter man om bord i et SJ-tog sammen med flere hundre andre, ja så er det SJ som får skylden. Sånn er det bare, tilliten blir svekket. Omdømme må gang på gang bygges. Bane NOR jobber på spreng, mens det lekker i alle ender. Folk slutter, gir opp. Politikerne er definitivt på defensiven. De samler seg heller om en ny veistrekning, kortsiktig gevinst, og om bilen går til H, ja så er det sjåførens skyld. Enkel logikk, men ikke logisk forståelig i et land som burde hatt råd til verdens beste jernbaneinfrastruktur. Look to Sveits!
And then, look to Sweden!
Foto: Frode Pedersen
Direktør Jonas Karlsson i selskapet Oslo-Sthlm 2:55 kom til Togprat 2023 med en klar visjon om at det å utvikle tverrforbindelsen Oslo Stockholm raskt ville lønne seg for begge land. En investering på 30 milliarder var det som skulle til for å redusere reisen mellom våre to hovedsteder fra over fem timer til 2 timer og 55 minutter. Det gjør toget hundre prosent konkurransedyktig med fly på samme forbindelse. Det bor 3,5 millioner mennesker langs forbindelsen, og vil gi lokal turisme og næringsutvikling helt nye muligheter. Norge er et av Sveriges største eksportmarkeder, og pendlingen mellom våre to naboland er størst i Norden. At prisen på å fly var langt høyere enn å reise med tog, det ble nøye dokumentert av Karlsson.
Han bragte også et nytt høyaktuelt poeng inn i denne debatten. Det militærstrategiske samarbeidet som det siste året har fått en helt annen aktualitet gjennom Finlands Nato-medlemskap, og at Sverige kan bli medlem om kort tid. Karlsson mente derfor at man snarest mulig måtte se fordelene av å styrke tre korridorer mellom våre land. Stockholm til Oslo, Østersund til Trondheim og Gällivare til Narvik. Et poeng han ikke er alene om å bringe inn i debatten om et tettere norsk-svensk jernbanesamarbeid. Under årets Jernbaneforum uttalte Brigader Håkon Warø fra Forsvarets Operative Hovedkvarter at tog var en del av løsningen for å styrke beredskapsevnen, både langs nord-sør aksen, men også inn mot vårt naboland Sverige. Om de ble med i NATO da? Men det var i begynnelsen av mars, og nå i slutten av mai ser jo svaret på det spørsmålet noe annerledes ut. Noen bør snakke sammen.
