I en fersk rapport fra Transport Økonomisk Institutt (TØI), som ble offentligjort i dag 1. februar, får kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for reformen strykkarakter fra forskerne. –Både referanser, grundig drøfting av alternative løsninger og gjennomgang av sammenlignbare lands erfaringer mangler i «Jernbanereformen», konkluderer rapporten.
Dette er hovedkonklusjonene i en ny TØI-rapport som har undersøkt i hvilken grad beslutningsgrunnlaget for Jernbanereformen fremstår som evidensbasert. En evidensbasert beslutning betyr at politiske initiativer skal ha støtte i forskningen.
Stortingsmeldingen som omfattet «Jernbanereformen», ble varslet i regjeringsplattformen til Solberg-regjeringen i 2013. Målet var den gang å gjennomføre en større reform med omorganisering av Jernbaneverket og NSB. Målet var å gi klarere ansvarsdeling mellom aktørene, sterkere insentivmekanismer, gjøre det mulig å dra nytte av konkurransefordeler, samt bidra til en bedre koordinering av jernbane og øvrig kollektivtransport.
Svak kildebruk og dårlig kunnskapsinnhenting
Rapporten viser at Stortingsmeldingen inneholder lite informasjon om kildebruk, noe som er vanlig og viktig for å etterkomme grunnlaget for beslutningene som tas. Det står at man har søkt å gjøre nytte av andre lands erfaringer, men hvilke andre land er ikke klart oppgitt og det finnes heller ingen utførlige beskrivelser av konkurranseutsetting eller organisering i andre land.
I rapporten finner forskerne at det manglet drøftinger av alternativer til de løsningene som ble presentert. Her viser rapporten til modeller som mangler.
I beslutningsgrunnlaget for jernbanereformen finner man ingen vurdering av hvorvidt Norge kunne sammenliknes med land hvor man hadde gode erfaringer. Heller ikke betraktninger rundt hvorvidt man kunne forvente samme effekt av å konkurranseutsette hele jernbanenettet som av å konkurranseutsette enkelte strekninger, eller en redegjørelse over hvilke fallgruver man burde unngå er vurdert. Også i forhold til EUs regelverk er drøftingen tynn og vurderingene mangelfulle.
-–Vi kan ikke si at Stortingsmeldingen direkte bryter med utredningsinstruksen, men særlig drøftingene av hvilke tiltak som er relevante, og hva som er mulige negative virkninger av tiltakene, er svært tynne, forklarer avdelingsleder for avdeling for Mobilitet og hovedforfatter Silvia Olsen.
Rapporten er finansiert av Norsk Jernbaneforbund. Forfattere av rapporten «Beslutningsgrunnlaget for Jernbanereformen» er Silvia J. Olsen og Kirsten Hegsvold
Hele rapporten kan du lese her:
