Nyhetskommentar av Frode Pedersen, redaktør tog24.no
Jeg sitter på Jernbaneforum 2026 og tenker at godstransporten, den snakker vi alt for lite om. Hvorfor, jo fordi vi som mennesker og i dette tilfellet togpassasjerer, er så mye flinkere til å rope høyt om alt og alle, spesielt på sosiale medier. Stykkgods i en metallcontainer sliter litt med synligheten og er ikke like flinke til å utrykke misnøye som oss mennesker. Men under årets Jernbaneforum følte jeg en slags plutselig åpenbaring; Endelig skal det være godstransportens dag på Jernbaneforum. “The big happy family” hadde endelig skjønt det. Tørk av dere fliret, gods er gull verdt. Det med gud kan dere egentlig bare glemme, det var bare en litt løsluppen metafor for noe som bør opphøyes eller få en mer fremtredende rolle i en viktig jernbanedebatt. Ikke gud, men gods!
La de rustne containerne skinne
Nå skulle de bråkete og anonyme godstogene endelig få skinne i all sin nedslitte containerprakt. Brennevinet på tur til polet i Mo i Rana. De blå Rema-containerne med trønderfår og middager til under hundrelappen. Bursdagsgaven til tante Reidun i Bergen. En beltevogn på bærtur. En container med medisiner til St. Olavs hospital i Trondheim, eller laks på vei fra Ytter-Namdalen til en restaurant på kontinentet. Sånn kunne vi holde det gående i dagevis. For så mange er kundene, og så sammensatt er godsbildet for de to gjennværende storaktørene på norske skinner.
Det er dette som er det virkelige “lokomotivet” i norsk transportnæring, eller det burde egentlig være det. Det påstod i hvert fall undertegnede i en kommentar for to år siden.
Men på grunn av enorme utfordringer i regulariteten og store alvorlige bråstopp som brudd på infrastruktur, så taper toget terreng som godstransportør.
Det som gjorde at forsamlingen løftet blikket og fulgte litt ekstra med under årets forum, var selvsagt alvorlige ord og uttrykk som kapasitet, beredskapsevne, forflytning, trusselbilde, militærallianser og sikkerhet for landets borgere. Sånt gjør noe med oss, og takk for det. I den sammenheng er det lett å løfte frem toget som den store trygge med evner lang utover det du kan frakte på en vanlig norsk fylkesvei. Det som alle andre enn statsministeren kaller kritisk infrastruktur.
De satte skapet på plass
Mariann Ravnanger, leder i Cargo landsrådet under Norsk Jernbaneforbund oppsummerte i sitt innlegg.
–Vi tar ansvar for alt som skal transporteres langt, behøver mye plass, er tungt og vi gjør det miljøvennlig. Det er godstogene det!
Og så fortalte hun historien om da CargoNet måtte sette inn ekstra muskelkraft på Nordlandsbanen etter bruddet ved Nesvatnet i fjor. Da et helt lokomotiv måtte fraktes med både båt og på bil før det kunne settes i trafikk på den andre siden av bruddet. Imponerende må det være lov å si. For henne ble det et eksempel på evnen til å snu seg raskt når uheller skjedde, men hun understreket at det også viste frem en sårbarhet I norsk jernbaneinfrastruktur som kunne få fatale konsekvenser om landet hadde stått i en direkte beredskapssituasjon. Hun trakk også frem godsbransjens evne til “å snu seg rundt” utenfor sporet, og trakk frem etableringen av verdens minste nødterminal for gods som ble etablert i ledige containere på Steinkjer etter Nesvatnet ulykken.
Mariann Ravnanger var ikke den enste som fremsnakket godsbransjen i dag. Det gjorde også samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i sin åpningstale.
–2025 ble det andre året på rad med ny rekord i antall togreiser. Det er positivt at folk ønsker å ta toget. Og vi i Arbeiderpartiregjeringen jobber for at det skal bli en årlig tradisjon med rekorder. Men for godstransporten har utviklingen vært litt annerledes. Vi vil at mer av godstransporten skal gå på skinner, og vi ønsker å legge til rette for dette blant annet med økonomisk støtteordning for godsoverføring fra vei. Vi vet også at når trafikken må stenges i lang tid på grunn av ekstremvær og andre hendelser, så rammes dessverre godsnæringen hardt. Derfor har staten også kompensert godsnæringen for det økonomiske tapet.
Han fikk gehør for dette hos aktørene, både CargoNet og Onrail hadde innlegg. Der var meldingene klare, han takket for den nylig vedtatte kompensasjonsordningen endeligt var på plass, den hjelper, men mest av alt ønsket han seg at godstogene slipper å være annenrangs brukere av jernbanen.
–At vi veldig ofte må vente på passasjertogene som har forrang i sporet, så fører dette til dårligere levekår for godstransporten på bane, uttalte direktør i Onrail, Henning Aandal.
Han kontret sitt eget innlegg med å si at når alle linjer er åpne, så mangler ikke godsselskapene kunder. Underforstått at når infratstrukturen kunne tåle vekten av godstogene, tilby bedre “slotter”, og fått på plass flere krysningsspor, ja så kunne det faktisk bli ganske lønnsomt å drive med godstransport på jernbanen.
Generalen kom, så og fant alvoret
For oss som har vært til stede på dette forumet noen ganger, vet vi at gjenntagelsens kunst er en kunst. Det gjelder bare å bytte ut noen bilder i presentasjonen. Jeg sier dette fordi at alvoret som lå over årets konferanse understrekes av den krisen verden nå befinner seg i. Da jeg så gikk tilbake i tidligere saker som jeg har skrevet fra de fire siste forumene, ble jeg mest forundret over at det må ligge en slags kollektiv handlingslammelse over jernbanefamilien tross alt. For med tidligere års advarsler om at det å ruste opp jernbanen var ensbetydende med å ruste landet, den hadde fått mange skudd for baugen. Men at det solide trykket på godstogene som fremtidens “lokomotiver” var så påfallende til stede gjennom dagen, så tror jeg noen etter hvert må handle og ikke bare koseprate.
At det ble en general som skulle avslutte dagen understreker alvoret I den situasjonen vi nå står i. Generalmajor Anders Jernberg, Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon var på jernbaneforum for to år siden, også da var temaet behovet for å styrke logistikken og infrastrukturen i jernbanen. Og som gradert general med begrensede muligheter til å utdype, måtte vi bare tenke oss til dybden i budskapet. For min del ble det satt to bedre streker under svaret av Gunnhild Synnestvedt, konserndirektør for Etterlevelse og Sikkerhet I Bane NOR. Hun innledet med et bilde av et massivt tog fult av stridsvogner og med tittelen “Jerbanens unike kapasitet”. For meg kan det godt stå som setningen som oppsummerte årets Jernbanforum.
