Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for tog24.no
Thor Gjermund Eriksen bekler det mange kaller en uriaspost i Norge. Han er konserndirektør for Bane NOR, og passerte nettopp sin etterårsdag i jobben. Tirsdag holdt han hoff for sine bransjekolleger, og inviterte politikere. Han åpnet dagen modig med nettopp påstanden scenekanten i selveste Folkets hus. Alt er ikke bare RÆVA!
Det var ikke ment som en unnskyldning. Det var heller ikke et forsøk på at angrep er det beste forsvar. Det var bare et ærlig forsøk på å se jernbanen som en større helhet enn den som venter på et forsinket tog og blir forbannet når det ikke kommer. For dem blir det nødvendigvis ikke færre av de neste fire til fem årene. Det tar tid å snu norsk jernbane for en ungdom fra Grorud som gikk på den samme togtypen i 1983 som han kan gjøre i dag. Han snakket om togtype 69 produsert på Strømmen allerede i 1983.
Han snakket selvsagt om norsk jernbane og de utfordringene han og alle som jobber i jernbanen står overfor i disse dager. Men dagen skulle brukes til å snakke om at det er mye som går på skinner også. Mange i salen var leverandører innenfor eget konsern. Det var dagen for å vise frem suksessene og alle de prosjektene man nå var i gang med over nesten hele landet. Og vi kan vel ikke tenke annerledes enn at, jo det skjer mye med norsk jernbanedrift om dagen. Det planlegges, bygges nytt og vedlikeholdes, i stor skala, men som sjefen minnet om. Så lenge vi jobber på et spor har togene forrang foran våre folk som skal drive vedlikehold. Da tar alt litt lengre tid enn det vi skulle ønske. Fortsatt iikke ment som en unskyldning. Men det er realitetene. Og Thor Gjermund Eriksen har vel etter det første året tatt innover seg realiteten slik de er. I motsetning til politikerne som er mer opptatt av å skrive postkort hjem om hva de har fått til i løpet av sin fireårsperiode, så sier konsernsjefen at han ikke vil love noe før det har gått minst fire år. Først da kan vi si noe om vedlikeholdet har gitt utslag på punktligheten, først da kan vi si noe om effekten av de nye lokal-, region- og fjerntogene som er satt inn. Først da kan vi se om alle de prosjektene vi er midt inne i og som vi skal gjennomføre virker på økt frekvens og punktlighet. Politikerne må gjerne be meg om å oppfylle målet om 90 prosent punktligheten i morgen, men det vil jeg ikke gjøre forkynner konserndirektøren.
En som fulgte opp Eriksens resonnementer var Anne-Kari Bratten fra arbeidsgiverforeningen Spekter, hun sa klart ifra om at nå var folk som jobbet på tog og jernbane drittlei av og få kjeft for hendelser de egentlig ikke hadde den direkte skylden for. Hun mente Riksrevisoren gjorde et dundrende overtramp da han kom med sin flengende kritikk tidligere år. Han burde lest seg bedre opp på tall og vilkår, var hennes dom.
Eriksen bruker ofte spørsmålet han får om det ikke er bare å stenge jernbanen i to år, –så kan dere fikse alt uten forstyrrelser. Selvsagt er dette umulig. Folk forventer at toget går, og gjerne på tid. Og det gjør det stort sett selv om tallet 44 000 (2023 tall) forsinkelsestimer henger over norsk jernbane som en mare. Det er da pragmatikeren Eriksen viser seg frem. Men vi er ikke så verst om vi sammenligner oss med både Sverige og Danmark, vi har langt bedre regularitet enn Tyskland, men kan se opp til land som Sveits og Østerrike. Og det bør vi. For begge ligner litt på Norge med de gitte naturmessige forhold. Mye fjell og tøffe vintre.
La oss vende litt tilbake til hvorfor det ikke er så RÆVA! Ser vi på antallet store prosjekter som i disse dager nærmer seg sluttføring eller prosjekter som er på gang, så snakker vi mange titalls. Inkluderer vi planprosjekter så er antallet cirka 160 med nåværende og fremtidige planlagte utbedringer og nybygg.
Don`t tell, show er et yndet utrykk brukt om det å fortelle de reelle sannhetene. Så da velger vi heller en faktabasert fortellerteknikk for vi har fått låne skrytevideoen til Bane NOR, og så kan vi jo overlate til dere andre om det egentlig er bare RÆVA? Kanskje er Bane NOR en smule nærmere sannheten om norsk jernbane enn det Riksrevisoren var i sin noe endimensjonale og svært lite overraskende kritikk.
Jernbanekrisen – en selvpålagt lidelse
Intensiteten i debatten har økt i det siste – og med rette. Vi har en jernbanekrise i Norge. Det er det liten uenighet om.
For å forstå hvordan det er blitt til at norsk jernbane nå råtner på rot, er det nødvendig å se litt forbi dagens opphetede diskusjoner og krav om at «noe må skje nå». Krisen er selvskapt. Og skyldes at den statseide jernbanen mangler styring og høyst nødvendig langsiktighet.
Det er i hovedsak tre forhold som ligger til grunn for en slik påstand:
1. Grov mangel på kommunikasjon mellom;
a. Stortinget
i. Som skal forestå den politiske styringen av norsk jernbane
ii. Og som har lang tradisjon for til stadighet å love mer jernbane en det som det faktisk blir noe av.
b. Finansdepartementets Planavdeling
i. Som i hovedsak styrer hvordan Statens inntekter fordeles
ii. Som tviholder på en ett års tidshorisont
c. Samferdselsdepartementet (SD)
i. Som skal «fordele» pengene til jernbane
d. Jernbanedirektoratet
i. Som i samarbeid med SD skal lede hvordan pengene fordeles
ii. Som i skal gi ærlige og oppriktige tilbakemeldinger om tilstanden på norsk jernbane.
e. Bane Nor
i. Som har som en av sine hovedoppgaver å holde dagens jernbane i stand
ii. Som både skal drifte jernbaneinfrastrukturen
iii. og investeringene i nyanlegg.
2. Et budsjettsystem som på alle måter virker hemmende;
a. På å kunne planlegge drift og investeringer i på flere års sikt
b. På mulighetene til å styre fordelingen av midlene til Bane Nor mellom vedlikehold og nyinvesteringer.
3. En jernbane med en betydelig overbelastning;
a. på en gammelt, utslitt og
b. i hovedsak enkeltsporet nett.
c. Og som har hatt en betydelig økning av antall tog på samme nett.
Dette nettet slites dermed hurtigere enn før.
Det kan være vanskelig å ha innsikt i og kunnskap om jernbane på et nivå som kvalifiserer til å være en reell diskusjonspartner. Heri inkludert folkets representanter på Stortinget. Det kan hende at dette er en av årsakene til at styringen av Bane Nor har vært altfor svak.
Denne videoen fra Bane Nor er et (sjokkerende) godt eksempel på at Bane Nor ikke i det helte tatt har forstått hvor skoen trykker. Bane Nor må endre sin kultur slik at vedlikehold blir like spennende som nybygg …
I dagens situasjon der norsk jernbaneinfrastruktur råtner på rot og behovet for en langsiktig plan for et omfattende vedlikehold av dagens infrastruktur, får vi en skrytevideo om alle de flotte og sikkert spennende utbyggingsprosjekter. Der nesten alle av de har betydelige overskridelser.
Om dagens jernbane sier Riksrevisjonen i mai 2024:
• «Jernbaneinfrastrukturen har vore for dårleg halden ved like og har mangla fornying. Det er hovudårsaka til forseinkingar og innstillingar. Vedlikehaldsetterslepet er stort og det aukar.»
Det går sikkert an å kritisere Riksrevisjonen. Men når Bane Nor presenterer seg, er det stor grunn til å kunne forvente at vedlikehold hadde vært hovedsaken.