Hvorfor ikke nye fjerntog på Rørosbanen?

Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no

De skylder på hverandre, eller for å si det på en annen måte, hvordan et enstemmig stortingsvedtak om å skaffe nye tog til Rørosbanen blir et meget synlig bevis for at jernbanen er overorganisert og rett og slett blir et offer og kasteball mellom politisk ledelse, direktorat, og Norske tog som eier av alt togmateriell på norske skinner. Til slutt står kundene og operatørene igjen med halvgode løsninger som kanskje blir realisert «en gang i fremtiden».

Både FrP, SV og Senterpartiet har etterlyst handling på vegne av det et samlet storting vedtok allerede i november 2023. Om at regjeringen raskest mulig skulle skaffe nye tog til Rørosbanen. Så har samferdselsministeren ganske overraskende for de fleste kommet opp med en løsning som ikke står til forventningene, altså at Rørosbanen skal få arve de bimodale (hybride) togsettene som i dag går på Trønderbanen. Vel og bra tenkt, men langt fra det som lå i intensjonen til stortinget. At Rørosbanen skulle oppgraderes med nye fjerntog lik de som skal fases inn på både Bergensbane, Sørlandsbanen, Nordlandsbanen og Dovrebanen, og ikke lokal- og regiontog varianten slik ministeren nå har foreslått. Vi har forhørt oss med ekspertisen som sier at togsettene som i dag brukes på Trønderbanen er meget gode og solide togsett, men vil på ingen måte fylle rollen som fjerntog på strekningen Trondheim-Oslo med ambisjoner om flere direktetog uten bytte på Hamar. Og ønsket om å kjøre nattog med sovemulighet er definitivt ikke mulig med det som nå ligger i potten for Rørosbanen. Og blir du sulten, ja da får du stole på matpakken.

La oss ta utgangspunkt i det «oppdragsbrevet» som ble sendt fra samferdselsdepartementet til Jernbanedirektoratet etter stortingsvedtaket. Der stod det ganske så klart hva oppdraget går ut på.

«Samferdselsdepartementet ber Jernbanedirektoratet om å utarbeide et beslutningsgrunnlag til departementets videre oppfølging av vedtaket. Direktoratet skal involvere Norske tog der dette er relevant. Pågående prosesser jf. vedlagt brev fra Jdir, vil kunne ha stor betydning for hvilke løsninger som er aktuelle, hvilken fremdrift som er mulig, og kan i tillegg ha konsekvenser for togtilbudet for Rørosbanen og for andre banestrekninger. Samferdselsdepartementet ber om at direktoratet vurderer hvordan utløsning av opsjonene i kontraktene med Alstom og Stadler kan benyttes til å anskaffe nye tog til Rørosbanen. Jdir skal på bakgrunn av vurderingene anbefale hvordan opsjonene i inngåtte kontrakter bør utløses.»

Men Øystein Risan i Norske tog har ikke bestilt noen nye tog, men sier det er fult mulig «hvis politikerne beslutter dette». Han sitter med opsjoner på mange nye tog. Ok hvem blir sandpåstrøerne spør vi da?

–Det er foreløpig ikke bestilt nye tog til Rørosbanen. Norske tog anskaffer de togene politikerne beslutter at vi skal bestille. Kontrakten for fjerntog har opsjoner som kan brukes til å bestille fjerntog til Rørosbanen, dersom politikerne ønsker det. Dersom politikerne ønsker å videreføre produksjonen av nye fjerntog uten at produksjonslinjen blir tatt ned, må bestillingen gjøres etter vedtak i statsbudsjettet for 2027. Det vil ta omtrent tre år fra Stortinget vedtar at nye tog kan anskaffes til togene blir levert. Vedtak i tidligere statsbudsjett vil ikke føre til tidligere levering, svarer Øystein Risan skriftlig, direktør i Norske tog som svar på våre spørsmål.

For at ikke vi skal beskyldes for å legge føringer for hva som sies og menes lar vi svarene bli godt synlige slik de er formulert skriftlig til Tog24.no. Men først lar vi samferdselsministeren få gi sitt svar slik han formulerte dette på direkte spørsmål fra Mona Fagerås i SV, og som også representerer lignende spørsmål formulert fra FrP og Senterpartiet. Der presiserte hun at; «togene som i dag kjører på Trønderbanen er av type 76, og ikke regnes som fjerntog. Slik jeg forstår det betyr dette at først når Trønderbanen er elektrifisert, vil dagens materiell på Rørosbanen byttes ut, og da med regiontog, og ikke nye fjerntog slik Stortingsvedtaket sier. Denne løsningen virker som en dårligere løsning enn det et samlet Storting gikk inn for i 2023, og jeg ønsker derfor at samferdselsministeren redegjør for bakgrunnen for dette.»

–Regjeringen sluttet seg til Stortingets vedtak om at Rørosbanen skal få nye tog, og det vedtaket skal vi iverksette på best mulig måte for togtilbudet i Midt-Norge sett under ett. Vi mener den beste løsningen er at de bimodale togene som i dag trafikkerer Trønderbanen, type 76, overføres til Rørosbanen. Dette er topp moderne tog fra 2022, som vil gi et betydelig bedre togtilbud for passasjerene på Rørosbanen, sammenlignet med dagens type 93. Type 76 har vesentlig høyere kapasitet og høyere komfort, og er universelt utformet, mindre støyende og har bedre plass til sykler og bagasje. De nye togene har bidratt til en stor og veldig gledelig vekst i togtrafikken på Trønderbanen, svarte Jon-Ivar Nygård.

I sitt svar tar altså ministeren kun høyde for Trondheim til Røros, siden han bruker uttrykket Midt-Norge når han svarer Fagerås. Intensjonen var altså noe helt annet. Vi stiller igjen spørsmålet om hvem som er sandpåstrøere, og hvordan skal kundene til jernbanen forholde seg til virkeligheten?

Her kommer svarene fra Erik Lund, avdelingsdirektør for avdelingen for kjøp og avtalestyring i Jernbanedirektoratet. Vi blir ikke særlig klokere av svaret, men at alle peker på Norske tog som den i togfamilien med ansvar men uten støtte og fullmakt. Er det rart vi stiller spørsmål, eller bruker utrykket «at alle skylder på alle», eller hvordan organiseringen av norsk jernbane står i veien for fremtiden.

Vil dere be Norske tog om å bruke oppsjonene for å gjøre det mulig å iverksette bestilling?

–Norske tog har anskaffelseskontrakter som gjør det mulig å anskaffe både elektriske lokal- og regiontog samt fjerntog for de strekningene hvor det er hensiktsmessig. Jernbanedirektoratet og Norske tog samarbeider tett for å sikre at vi har kjøretøy som er tilpasset den tilbudsutviklingen som vedtas gjennom NTP og påfølgende budsjettprosesser. Det innebærer også å gi Norske tog fullmakter til å utløse opsjoner på å bestille de kjøretøyene som det er behov for.

Er det dere som har bedt Norske tog om å frigi de bimodale kortdistansetogene på Trønderbanen for å dekke opp behovet på Rørosbanen? 

Det er operatøren, SJ Norge, som disponerer den kjøretøyflåten de leier gjennom avtalen med Jernbanedirektoratet. De står fritt til å velge å bruke kjøretøyene der de mener det er best, gitt at de oppfyller trafikkavtalens bestemmelser om minimums trafikktilbud.

Vi ringte derfor direktør for operasjon og sikkerhet i SJ, Steinar Olsen. Det er han som kjenner skoene han står i, og i den grad det går an å være pragmatisk i en slik situasjon, så svarer han «on record» slik det sømmer seg en tålmodig togdirektør.

–Alle våre tog er i trafikk for å kunne gjennomføre den trafikken som er avtalt med JDIR. SJ Norge har ikke mulighet til å omdisponere tog, uten at det får konsekvenser for en annen togstrekning.

Steinar Olsen er tydelig på at skal selskapet kjøre mere tog, noe de ønsker, er det et sterkt behov for flere tog, både til Rørosbanen og til øvrige strekninger som SJ Norge kjører.

Rørosbanen er en viktig banestrekning for blant annet å kunne avlaste Dovrebanen som allerede har sprengt kapasitet, og som en beredskapsbane i perioder når Dovrebanen er stengt. Det har han kjent på alt for mange ganger de siste to årene. Han skulle bare så inderlig ønske at han hadde flere lok og tog på stallen.