Hvorfor er vi så opptatt av passasjergrunnlaget når det handler om tog?

Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for tog24.no

Mange skylder på passasjergrunnlaget når det blir snakk om økte bevilgninger til jernbanen. Dobbeltspor og hurtiggående tog mellom de store byene. Nei det er en illusjon, så mange er vi ikke i Norge at det ville være økonomisk lønnsomt. Nei kanskje ikke hvis du er sneversynt økonom med nærsynt-briller, men som en investering i fremtiden og tro på det grønne skifte, vil det så absolutt kunne forsvares. For med 19 000 milliarder på bok så har vi de beste forutsetninger. Toget er kanskje politikernes grønneste transport-joker, og den er spillbar allerede i dag.

Tog- fokuset i 2024 ligger i og rundt Oslo. Det er jo der folk bor og bestemmer. Joda, det er likevel en sannhet med modifikasjoner. En femtedel av landets befolkning bor i og rundt hovedstaden. Resten bor i flere av våre andre store byer og på det mange ynder å kalle «landet». Skal vi oppnå målsettingene våre om utslippsreduksjoner frem mot 2030 og 2050, må vi faktisk tenke mer differensiert enn det vi gjør i dag. Norge er mer enn Oslo, og næringslivet som skaffer dette landet store inntekter befinner seg definitivt ikke i Oslo. Næringer med enorme transportbehov.

Et «veiskille» i samferdselspolitikken

Vi ønsker å satse på jernbanen, problemet er bare at dette medfører enorme investeringer. Det som er et faktum, om vi sammenligner med veitransport og fly, er at de jernbanestrekningene vi her snakker om allerede er elektrifisert. Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen med tilliggende strekninger som Jærbanen og Meråkerbanen er alle hundre prosent elektrifisert innen utgangen av 2025. Elektriske tog har vært hyllevare i over 100 år. Nordlandsbanen som spiller en viktig rolle for næringslivet, er under utredning for hybriddrift og delvis elektrifisering. Kanskje en prøvestrekning for et investeringssamarbeid mellom staten og de som har behov?

Et annet aspekt er beredskapsspørsmålet. Her har forsvaret allerede en utfordring som må løses. Dagens strekninger og togvalg må rustes opp betraktelig for å klare og opprettholde forventet forsvarsevne. En forventning som økte betraktelig med Sverige og Finnland som Nato-medlemmer. Et annet aspekt er behovet for mer og grønnere godstrafikk. Alle er enige om at her har jernbanen utrolig mange fordeler fremfor transport på veien. Å prioritere annerledes betyr ikke at transportformer forsvinner. All infrastruktur er sårbar, noe værutviklingen minner oss om til en stadighet.

Flytte fokus

Mellom Trondheim og Oslo går det daglig 45 fly hver vei ifølge tall som NRK har hentet fra Avinor. SJ har per i dag seks tog hver vei på samme ruta. Hvis vi sier at om bord i de 45 flyene befinner det seg 100 personer per avgang, det blir cirka 4500 personer som skal til og fra. Elektrifiseringen av flyparken med dimensjoner til å frakte så mange mennesker over så lange distanser er foreløpig en utopi, og vil være det i meget lang tid fremover. En annen ting er om det finnes grønn energi nok til og både utvikle fly med lang rekkevidde med plass til minst 100 personer og som skal operere med den frekvensen som vi har i dag? Ifølge sammenlignende tall SJ Norge operer med, så er utslippene 13 ganger høyere per passasjer med fly enn med tog på strekningen Oslo-Trondheim per i dag.

Om bord i et normalt norsk fjerntog er det plass til cirka 200, men la oss si at det også der reiser 100 per avgang. Det blir for eksempelet med Dovrebanens del cirka 1200 personer med dagens frekvens. Kunne man redusert antallet flygninger ved å flytte 2000 av de 4500 over på tog, så ville dette redusere utslippene til luft og være mer bærekraftig. Det ville også gi togselskapet økte muskler og kundene ville kunne få mange flere avganger å velge i. Tilsvarende regnestykke kunne man også gjort for Bergensbanen og Sørlandsbanen. Flyttet flere folk fra fly til tog. Kostbart ja, men i det fjerne lyser det et internasjonalt krav om å stoppe nedsmeltingen av kloden.

Flere må tenke annerledes

Et annet aspekt for at flere skal velge tog mellom de store byene forutsetter at også arbeidsgiverne våre tenker nytt og annerledes. I dag er det en mye større aksept for hjemmekontor, kan vi oppnå samme tillit til at tid om bord på toget kan fungere som «reisekontor», da ville mye være gjort. Hva med sommeren når pendlerne ikke har samme behov? Ved og aktivt satse på et stigende turistmarked, vil togselskapene i samarbeid med ENTUR kunne skape en ganske så unik sommertrafikk.. I stor grad vil Oslo uansett fungere som en HUB, men turistene vil ut å se landet. Igjen handler det om å se synergiene av økt satsing på tog som vår viktigste grønne transportsektor.

Legger vi så sammen disse momentene, så faller dette med passasjergrunnlag på egen urimelighet. Jernbanen kan frakte så utrolig mye mer enn bare folk. Den har muskler og muligheter som må sees i sammenheng med et mer moderne syn på hvordan vi egentlig ser og ønsker transportutviklingen i Norge. Den grønne jokeren burde allerede vært i spill.