André Ydstebø Langvik og Julian Grøen Pedersen har i sin mastergrad sett på overføringspotensialet fra fly til tog i Norge sett i et samfunnsøkonomisk helhetsperspektiv. For å vinne kampen må toget bli mer attraktivt på to fronter.
Tog24.no har på bakgrunn av en gjennomgang av studien sendt studentene ett sett av spørsmål. Vi har bedt dem om å løse seg fra den mer akademiske tankegangen og forsøksvis gjøre funnene forståelige for oss som er vanlige togbrukere.
–Vi fikk eget kontor stilt til rådighet av Jernbanedirektoratet i Trondheim. Noe som gjorde at vi kunne jobbe mer og mindre i togmiljøet hvor vi skulle analysere og ikke minst finne svar på de tesene vi hadde satt opp for oss selv. Veilederne vår var Atle William Heskestad i Jernbanedirektoratet og økonomiprofessor Collin Peter Green, forteller Julian Grøen Pedersen til Tog24.
Mastergradsstudentene har allerede holdt foredrag om funnene de gjorde for prosjektgruppa som jobber med fjerntogstrategien.
–Vi har gjennom hele prosjektet hatt fokus på de økonomiske konsekvensene ved å satse på toget. Brukollapsen ved Randklev i Ringebu ga oss et «case» hvor vi kunne hente ut målinger, og hva som skjer når et viktig transporttilbud plutselig blir borte, sier Grøen Pedersen
Studentene mener på mange måter at et skikkelig datagrunnlag er fraværende og i beste fall mangelfull. I det arbeidet de nå har gjennomført mener de selv at både direktoratet, samferdselsdepartementet, og aktørene i jernbanen nå er i stand til å fatte bedre beslutninger.
Foto: Privat
–Hva må til for å få folk til å skifte fra fly til tog?
For å få flere til å velge tog fremfor fly må man nå både de prissensitive fritidsreisende og de tidssensitive forretningsreisende. Toget må derfor bli mer attraktivt på to fronter: pris og tid.
I dag er fly ofte for billig fordi klimakostnadene ikke er fullt innpriset i billettprisen. CO2-avgiften er lav, og det gjør at fly fremstår «kunstig” konkurransedyktig. Samtidig er tog ofte dyrt, særlig på lange strekninger. En kombinasjon av høyere CO2-avgift på fly og økt driftstilskudd som reduserer togbillettene vil gjøre tog mer gunstig med tanke på pris, og dermed lettere valg for mange.
For reisende med høyt tidspress er reisetid og forutsigbarhet avgjørende. Her er forbedringer som flere avganger (f.eks. «totimers grunnrute»), raskere tog og høyere punktlighet nøkkelen. Erfaringen etter Randklev-kollapsen illustrerer dette tydelig: da reisetiden økte med to timer, valgte ca. 4,8 prosent av passasjerene å fly i stedet. Dette viser hvor raskt tidskritiske reisende endrer atferd når togalternativet svekkes.
I tillegg vil bedre passasjerrettigheter, tydelig informasjon og gode kompensasjonsordninger styrke tilliten, og dermed gjøre det tryggere å ta tog framover.
–Hva sier funnene om den samfunnsmessige kostnaden ved å overføre flere fra luft til bane?
Funnene viser at overføring fra fly til tog gir en tydelig samfunnsøkonomisk gevinst. I et beregnet scenario der flytrafikken reduseres med 8,6 prosent, faller CO2-utslippene med rundt 42 500 tonn per år. Når dette regnes om til en samfunnsøkonomisk verdi basert på 2030-karbonpris, tilsvarer det omtrent 102 millioner kroner i årlig gevinst.
Det motsatte skjer når togtilbudet faller bort. Da Randklev bru kollapset og flytrafikken økte med 4,8 prosent, påførte dette samfunnet en årlig klimakostnad på rundt 33,8 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til de store, direkte kostnadene knyttet til reparasjon og drift.
Samlet viser tallene at hver passasjer som flyttes fra fly til tog representerer en konkret økonomisk gevinst for samfunnet gjennom å redusere klimakostnader.
Hva avslører funnene om sparte utslipp over tid?
Studien viser tydelig at toget er en miljøvinner. En enkelt tur/retur mellom Trondheim og Oslo med fly slipper ut omtrent 92 kilo CO2, mens samme reise med tog slipper ut rundt 1,3 kilo. Forskjellen er betydelig, og det er dette gapet som gjør utslippsreduksjonen så stor når reisende bytter transportmiddel.
Når den estimerte årlige besparelsen på 42 500 tonn CO2 legges til grunn, betyr det at et slikt tiltak over ti år kan spare flere hundre tusen tonn utslipp. Det utgjør et betydelig bidrag til Norges mål om å redusere utslipp fra transportsektoren, og viser hvor viktig jernbanen kan være i klimaarbeidet.
–Hvilke banestrekninger bør prioriteres?
De strekningene som bør prioriteres er de med høyest flytrafikk og der toget har realistisk potensial som alternativ. Dette gjelder særlig forbindelsene Trondheim–Oslo (Dovrebanen), Bergen–Oslo (Bergensbanen) og Stavanger–Oslo (Sørlandsbanen). På disse rutene er utslippsforskjellen mellom tog og fly størst, og effekten av overføring er derfor mest betydelig.
Ved å øke frekvensen og farten på togene på disse strekningene får man raskt store miljøgevinster. Satsing her vil gi mest effekt per krone investert. Ruten Trondheim – Oslo har vært en av Europas travelste flyruter, noe som i seg selv er utrolig med tanke på at Norge er et relativt lite land hvis man ser det i perspektiv med resten av Europa.
Hvor ligger besparelsen, økonomi eller miljø?
Den største gevinsten ved å overføre trafikk fra fly til tog ligger først og fremst på miljøsiden. Dette er en besparelse som oppstår ved at reisende velger tog framfor fly, og kan måles i titalls tusen tonn CO2 spart hvert eneste år. Masteroppgaven viser at dette miljøregnskapet er av stor samfunnsøkonomisk verdi. Den estimerte besparelsen på 42 500 tonn CO2 årlig tilsvarer en gevinst for samfunnet på over 102 millioner kroner per år, rett og slett fordi vi unngår de kostnadene klimautslippet medfører.
Den tradisjonelle økonomiske lønnsomheten av jernbane er derimot knyttet til den lange tidshorisonten, og her oppstår den store utfordringen. Jernbanedrift har høye kostnader og det er et gap mellom billettinntekter og de totale kostnadene for drift og vedlikehold. Investeringer i ny kapasitet, raskere spor og nytt togmateriale krever enorme summer, og det kan ta svært lang tid før disse kapitalutgiftene er «betalt tilbake» gjennom billettinntekter og lavere driftskostnader. Lønnsomheten avhenger av hvor effektivt investeringene er for å endre reisemønster. Dette er også et viktig argument for å styrke datadrevne beslutningsgrunnlag i sektoren. Når dette gapet er så stort, er det viktig å vite om de investeringene vi foretar oss faktisk utgjør en forskjell hvorvidt de er hensiktsmessige eller ikke.
Funnene peker på at miljøgevinsten er den store, umiddelbare besparelsen, mens økonomisk lønnsomhet på lang sikt realiseres dersom de store investeringene kombineres med prispolitikk, eksempelvis økt CO2-avgift på fly. Som nevnt, denne satsingen krever et godt datagrunnlag og løpende overvåking for å sikre at de kostbare tiltakene faktisk gir ønsket uttelling i form av økt togandel og reduserte utslipp. Vi er Ikke helt sikker på om sektoren egentlig har samlet og bearbeidet nok data til dette enda. Hvertfall ikke som de deler uten videre, basert på personlig erfaring.
–Hva betydde Randklev-stansen for de reisende?
Kollapsen av Randklev bru viser til hvor sårbar jernbanen kan være. Reisetiden på Dovrebanen økte med om lag to timer da togene ble erstattet av buss. Dette førte til at ca. 4,8 prosent av passasjerene valgte fly fremfor tog i perioden. Effekten var tydeligst blant de mest tidssensitive reisende, noe som understreker hvor viktig forutsigbarhet og punktlighet er for valget av transportmiddel.
Hendelsen viser også hvor hurtig reisemønstre kan endre seg når togtilbudet svekkes, samt hvor viktig det er å unngå langvarige stopp i driften.
Hvilke lærdommer kan Bane NOR ta med seg?
Randklev-kollapsen ble svært kostbar, både økonomisk og klimamessig. Dette viser at vedlikehold og forebygging ikke bare handler om driftssikkerhet, men også om klimaarbeid. Å unngå slike brudd er i mange tilfeller både billigere og mer bærekraftig enn å håndtere konsekvensene etterpå.
Hendelsen peker også på viktigheten av å beskytte kritiske strekninger mot ekstremvær og andre risikoer. Dovrebanen og Bergensbanen er særlig sårbare, og brudd her gir store konsekvenser både for persontrafikk, klima og vareflyt. Dersom avbrudd først skjer, er det avgjørende å ha et raskt og forutsigbart erstatningstilbud, slik at passasjerene ikke etablerer nye og mer klimabelastende reisevaner.
NB: Redaktøren for dette nettstedet har familiære relasjoner til en av studentene.
