Hvem kan bli ny sjef i Bane NOR?

Kommentar av Frode Pedersen, redaktør for Tog24.no

Et spørsmål mange i jernbane-Norge garantert har stilt seg i den senere tid. Styret tar seg tydeligvis god tid, det kan være et godt tegn. Blir det en jernbanefaglig ansettelse, hva skal veie tyngst, gods eller passasjerer? Blir det en politisk ansettelse, eller blir det rett og slett enn sjef som kan bygge lag og som henter nødvendig ekspertise blant de 5500 ansatte hun eller han skal lede, og kanskje finnes det flinke sjefer over grensa?

Det som bør være helt klart er vel at man velger noen med enorm arbeidskapasitet, tykk hud og integritet nok til å si mer nei oppover enn nedover. Helt klart være bevisst kundeorientert, og med grei kjennskap til det samferdselspolitiske landskapet på stortinget.

Tog24 har tidligere omtalt den meget overraskende og plutselige avgangen til Thor Gjermund Eriksen. Da skrev vi at styreformann Cato Hellesjø og et eventuelt headhunterbyrå burde se etter en etterfølger som får skrevet «møtefritt handlingsrom» med store bokstaver i ansettelseskontrakten. Kanskje det var dette spørsmålet Thor Gjermund Eriksen skulle være med på å gi råd om, siden han skulle holde seg nært telefonen i noen måneder etter sin avgang. Men nei, tror ikke det.

Og videre nevnte vi at ingen kan kreve at sjefen skal komme i kjeldress på jobb, men i overført betydning kan vi si at det er fristende å si det sånn. For det vi mener er at nå må Bane NOR få en leder med mer frie tøyler til å heie på egen organisasjon, for der er det 5500 som jobber «ræva» av seg i stormen av kritikk. For å sitere Aftenposten, det er de som drifter, vedlikeholder, moderniserer og bygger jernbane over store deler av Norge. Politikerne og jernbanedirektoratet skal sørge for økonomiske rammer, slik at Bane NOR får gjort jobben i felt.

Hvilke kvalifikasjoner skal legges til grunn. At dagens konstituerte sjef Jon-Erik Lunøe får fortsette, ser jeg vel som lite sannsynlig fordi man her vil markere at det tas grep som skal skape ny tillit, både i organisasjonen og i befolkningen, og som ikke minst skal tilføre ny styrke, uavhengighet og mye vitalitet. Lunøe kunne helt klart vært en kandidat om Bane NOR ønsker å utvikle seg til et eiendomsselskap? Om det politiske landskapet vil eller ønsker flere private aktører inn i bransjen, vil også det få betydning for den som skal lede Bane NOR. At deler av infratsrtukturen skal gjennom en enorm digitalisering skal man heller ikke glemme når man leter etter nåla. Finnes det sånne terriere på to ben, spør vi?

Uriasposter er alltid ekstra morsomme å reflektere over. Ikke minst togets rolle som et meget fornuftig bærekraftig alternativ i kampen om å nå klimamål og ikke minst i kampen om å få tilliten tilbake. Jeg tror det kan være viktig å velge blant noen som har hatt skoene på i virkeligheten. De kan argumentere med en viss tyngde og erfaring. Kjedelig, ja vel! Slagsider og habilitet? Norske ledere er vant til å forholde seg profesjonelt til jobbskifter. Mine spekulasjoner bygger ene og alene på den kjennskap jeg har fått til bransjen gjennom de siste årene som redaktør i Tog24.no.

Emil Eike: Direktør Go-Ahead Nordic

Egentlig en insider fra den berømte jernbanefamilien med mer enn 30 års erfaring fra bransjen. Han er likevel unik fordi han med sin forsvarsbakgrunn besitter evnen til å tenke både struktur og strategi samtidig som han er flink med folk. Det har han vist gjennom sine to år i Go-Ahead, ingen enkel oppgave å lede en nasjonal togoperatør som egentlig er et ektefødt barn av en av Europas største transportkonsern. Han har tidligere jobbet 12 år i NSB, hvor han blant annet var direktør for Gjøvikbanen. Han har senere vært kommersiell direktør i Flytoget. Som Managing Partner og strategisk rådgiver i Rescale AS har han også erfaring fra Jernbanedirektoratet med konkurranseutsetting på Østlandet, og han har vært med å digitalisere norsk jernbane i Bane NOR. Han er uredd, og har i sin tid som direktør i Go-Ahead Nordic frontet mange saker som på sett og vis har opponert mot det bestående. Han har også i flere sammenhenger vært modig nok til å peke innover i egen organisasjon for å finne løsninger på eventuelle utfordringer og problemer. Et arbeid hvor han har tatt med seg hele flokken i bestemmelser, og bevist at organisasjonen vokser på å engasjere alle ledd når det knirker i gamle skinner.

Rikke Lind:

Hun har vel aldri vært en del av jernbanefamilien. Lind kan likevel være en sterk kandidat fordi hun evner å engasjere hvem som helst fra hvor som helst. Hun er kjent som en tøff sjef som krever mye av organisasjonen hun leder, men har samtidig en unik gjennomføringskraft. Det har hun allerede bevist gjennom sitt lederskap i SJ Norge. Ingen enkel sak å motivere eller lede i konstant motbakke, og da tenker vi ikke på folkene hun har med seg i SJ, men om de stadige stopp på grunn av sviktende infrastruktur og mye buss for tog. Lind har vært statssekretær i Næringsdepartementet, og på mange måter et skikkelig produkt av politikken og Arbeiderpartiet. Hun kan å sjonglere, og bevist at det er viktig å stå med ett ben i mange leire når du leder en fersk tog-satsing som SJ Norge tross alt er. Sammen med sin flokk har hun klart å vinne kundenes tillit igjen og igjen. Viktig når det kommer til hvem og hva togene tross alt skal være til for, sett i et bærekraftig og transportkollektivt perspektiv. Hun har lang styreerfaring og leder i dag «Det norsk-svenske handelskammer». Heller ingen dårlig kombinasjon når man legger signalene om en sterkere satsing på tog i et sivil-militært perspektiv til grunn.  

Monica Lingegård: Konsernsjef i SJ AB Sverige

Hvorfor ikke se østover etter flinke sjefer? Monica Lingegård kan godt kalles tog-dronningen av Norden. Hun rager ikke i terrenget, men hennes sterke stemme bærer enormt bredt, og med sitt enorme engasjement og sin arbeidskapasitet bør hun så absolutt være aktuell for «speiderne» i Bane NOR´s styre. Igjen snakker vi om en person med lang erfaring og bred bakgrunn i å lede mange ansatte. Som sjef i svenske SJ AB har hun ansvar for 6800 ansatte. Tidligere har hun ledet den svenske delen av det internasjonale sikkerhetsselskapet G4S. For å vise frem bredden har hun også ledet det svenske statseide selskapet «Samhall» som utvikler arbeidsplasser for folk med funksjonsnedsettelser. Allerede i 2015 ble hun kåret til årets toppsjef i det som defineres som «større selskaper» i Sverige. Vi trekker frem det pre det er for Rikke Lind som kandidat at hun leder et svensk-norsk samarbeidsforum. Det samme kan vi si om Monica Lingegård, hun kan være spennende nettopp fordi hun kjenner svensk jernbane såpass godt at det betyr noe for den viktig fremtidige samhandlingen mellom norsk og svensk jernbane.  

Gro Bakstad – Konsernsjef i Vy:

Kanskje nesten litt for selvfølgelig, men så absolutt en leder med mye erfaring fra store andre større konsern som Posten Norge. En psot som har stått overfor enorme utfordringer de siste 20 årene. Hun har fordelen av å kjenne VY konsernet godt. Kan komme godt med siden stadig mer av togdriften kommer tilbake til Vy. Det som kan forsterke hennes kandidatur noe veldig, er at hun i dag også sitter som styreleder for CargoNet, Norges største godstogselskap. Alle som kjenner til bransjen vet at frakt med jernbane kan bli det grønne transporthåpet for fremtiden, og med enorme utviklingsmuligheter om infrastrtukturen blir bedre. Eller som vi i tog24 har skrevet, «Gods, det nye lokomotivet for all utvikling for norsk jernbane».

Steinar Olsen – Direktør for operasjon og sikkerhet i SJ:

Vårt absolutte wildcard. Høy tillit i bransjen, modig og fritt-talende. Vet hvor skoene trykker som mest fordi han har hatt dem på i mer enn 30 år (kanskje er dette er for store sko å fylle)? Har gitt sterkt utrykk for at han er uenig med mye av det som har skjedd i Bane NOR i de siste årene, dette kan være både en fordel og en ulempe. Har hatt tøffe oppgaver de siste årene som ansvarlig for SJ sin operative virksomhet, og de har jo jammen gitt noen utfordringer. Kan komme godt med å ha en turner med bransjekunnskap og sterk stemme. Det er i hvert fall ingen tvil om at han kan enormt mye om tog og infrastruktur.