I år fyller han femti, og frem til i fjor høst var han redaktør i Aftenposten Historie. Nå skifter han totalt retning, for i januar i år begynte han på lokomotivfører utdanningen. Fredrik Larsen har gjort et stort og viktig livsvalg.
Dette har han tenkt mye og lenge på. Og ja, han får mange spørsmål og skulderklapp fordi han foretar en uvanlig arbeidsreise. Det spenner fra, –at du tør, til, –hvor modig du er, til, –dette har jeg faktisk tenkt på mange ganger selv. Men, det er han som gjør det.
–Familien min var litt skeptisk i utgangspunktet, men etter en litt grundigere gjennomgang om hvorfor, så har de støttet meg hundre prosent. De skjønte at det var dette jeg ville. Det samme har vennene mine. Mange drømmer jo om å omskolere seg, eller finne på noe nytt. Da sier jeg bare at de fortest mulig skal komme seg ut av hamsterhjulet og satse på drømmen. Jeg var også usikker og kjempenervøs når det gikk opp for meg at jeg faktisk skulle bli lokfører. Jeg har i utgangspunktet ti tommeltotter, og vet jo at som lokomotivfører får du ansvar for mye teknikk, og et tog er tonnevis med teknikk. Så her står utfordringene i kø, og selv en femtiårig historiker og journalist kan vel ta til seg helt nye former for kunnskap, ler Larsen.
Siden erfaringsbakgrunnen er så forskjellig i klassen, så vil det alltid være noen å trekke veksler på.
Sak forts. under bildene
– De som er elektrikere vil helt klart ha noen fordeler fremfor meg. De fleste tog er jo elektriske. De blir derfor en fin ressurs for både meg og andre i klassen når vi kommer til dette faget i opplæringen. Og jeg kan kanskje tilby kunnskap om jernbanehistorie, menneskebehandling eller hvordan bli god på å hente inn informasjon med relevans for yrket vårt, sier Larsen.
Fikk først avslag
Søknaden ble sendt inn i fjor vår, da fikk han beskjed om at han lå på 53. plass på ventelisten. Dette er tross alt landets mest populære fagskoleutdanning. Der brast nesten hele drømmen om å bli femte generasjon i familien Larsen som arbeider på jernbanen, men bare litt, for senere på sommeren så kom kontrabeskjeden. Du har fått plass, de tøffe helse- og yrkespsykologiske testene ble bestått, og han kunne begynne og mentalt forberede seg på skolestart som en del av kull 1-26 nå i begynnelsen av januar. 50–åringen er nest eldst på et kull med 23 medstudenter, og hvor yngste student er 21 år og eldste 55. Mennesker med forskjellig ballast og erfaring.
–Dette sier jo noe om spennet i gruppa som blir morgendagens lokførere. Når jeg ser på klassebildene av de andre kullene som henger i gangen her, så er det ganske typisk for utdanningen at det er stor aldersforskjell, og siden dette er den eneste utdanningen for lokfører i landet, så er det jo også stor kulturell og geografisk spredning på gruppa, sier Larsen.
Han legger ikke skjul på at han var nervøs foran testene. Det var en grundig helsesjekk, og etterpå test av kognitive ferdigheter og deretter samtale med en psykolog.
Han fikk blant annet spørsmål om rus, og her ble han nødt til å avgi prøver for og eventuelt avdekke rusproblemer, som igjen kunne påvirke arbeidshverdagen. En lokfører har et enormt ansvar uavhengig om det er mennesker eller gods som befinner seg i de mange vognene lokføreren har ansvaret for.
Femte generasjon jernbaneansatt
Fredrik Larsen har mastergrad i historie, og kom fra jobben som redaktør for magasinet Aftenposten Historie, hvor en kollega nå har overtatt stafettpinnen som leder.
Han har jobbet til sammen over 11 år i Aftenposten. Med noen års avbrudd i Riksarkivet hvor historikeren Fredrik jobbet med formidling, brukerveiledning og digitale tjenester. Når vi snakker sammen er han nok mer opptatt av fremtiden enn det som var. Og i den forbindelse er han klar på at det valget han har gjort er veldig forskjellig fra der han var i yrkeslivet. Fra et noenlunde fritt yrke hvor han selv bestemte agenda og hva arbeidsdagen hans skulle bestå av, går han nå inn et yrke med strenge regler, rutiner, og ikke minst ansvar for mange hundre tonn og hundrevis av passasjerer. Han vet jo ikke nå hvilke togtyper han skal styre i fremtiden. La oss likevel dvele litt med bakgrunnen hans.
–Nå begynner en ny tid, og jeg blir altså femte generasjon i familien som stolt kan føre jernbanearven videre.
Fredrik jobber akkurat nå med en artikkel om slektas jernbanehistorie.
– Min tippoldefar var sannsynligvis med å bygge Norges første jernbanestrekning, mellom Oslo og Eidsvoll.
–Min oldefar ble overkonduktør, og min bestefar stasjonsmester på Østfoldbanen. Så kommer en liten familiær sideforskyvning i den rettlinjede historien, det ble min fars bror som tok over jernbaneansvaret, før stafettpinnen nå altså havner hos meg. Mer enn 150 års jernbanehistorie i en og samme familie. Jeg lurer egentlig på om dette har ligget i genene hele tiden, spør Fredrik Larsen.
Første møte med førerhuset
Og svaret sitter han på selv, men vi kan understreke at mannen som sitter foran oss gløder. Men engasjert på vegne av faget og sin egen fremtid, uten tvil. Han har allerede meldt seg inn i lokførerforbundet, og presiserer igjen at det fører ekstra mye ansvar med å kle på seg uniform.
– Regulert arbeidstid har jo også sine klare fordeler. Når du går av vakt har du fri, og kan tenke på andre ting. Og så er du jo med på å bidra til en mer miljøvennlig framtid. Der er jo toget helt klart en del av løsningen. Jeg har allerede skjønt såpass, etter noen uker på skolen, at jernbanen er som en stor familie, sier lokførerstudenten Larsen.
Fredrik Larsen forteller at han har hatt stor glede av jernbanen som kunde. Han har også hatt en spesiell interesse for tog og infrastruktur hele livet, egentlig siden han var guttunge. Og dette kan vel best illustreres gjennom kommentaren han sendte oss like etter jomfruturen i uka med «praksis i tog» med Vy til Lillehammer. Han understreker at han var med som observatør og definitivt er en læregutt. Men på Norsk fagskole for lokomotivførere legger man vekt på å raskt komme ut i relevant arbeidsmiljø.
–Veldig gøy og spennende å være med i førerhuset for aller første gang! Denne uka er jeg observatør, må vente litt før jeg får sitte i førersetet. Nå har vi kjørt fra Oslo til Lillehammer. Stas å følge linja langs Mjøsa. Det er veldig mye nytt å lære, men jeg får god veiledning fra kjørelærer Rune Hegge Hansen i Vy. Dagen gir definitivt mersmak med tanke på lokføreryrket, forteller Fredrik Larsen til Tog24.no.
Fakta om utdanningen:
Norsk fagskole for lokomotivførere, eller Lokførerskolen, er en offentlig statlig godkjent fagskole som utdanner lokomotivførere til hele landet. De er en del av Jernbanedirektoratet. Lokomotivførere har god lønn, sikker jobb og gode arbeidsforhold! Utdanningen veksler mellom teori og praksis i løpet av den tiden du tilbringer på skolen.
