Å snakke tog med forsvarsminister Tore O. Sandvik er ikke like enkelt. Enda vanskeligere er det å få han til å innrømme at jernbanen trenger mer penger for å nå målet om og klare det NATO faktisk forventer av oss. Ta imot store allierte bataljoner. Personell som garantert ville mislikt å bli stående i Trondheim havn for å vente på buss for tog til Storlien på svenskegrensen.
I SJ podkasten «Neste Stopp» kjemper programleder Randi Ness litt med vindmøller når hun lager radio om bord på Trønderbanen med forsvarsministeren. Hensikten er å lokke den meget rutinerte politikeren til å si at nå skal det hentes friske penger fra den nye «natostandarden» på forsvarsbevilgninger. Altså fem prosent målet som ble vedtatt i 2025, litt forenklet kan vi si at der 3,5 prosent skal gå til innkjøp av mer kuler og krutt, og hvor det er sagt at den resterende 1,5 prosenten kan gå til sivilmilitær opprustning av infrastruktur. Det han lover er at han skal fortsette å ha en god dialog med samferdselsministeren, og at han nylig var vert for sine ministerkolleger hvor et av temaene var grensekryssende togtrafikk.
Forsvarsministeren legger stor vekt på at vest-øst-aksene vil spille en betydelig rolle om det kommer til konflikt. Og det er hans ord at allierte styrker ikke forventer å bli stående på en fergekai å vente på et tog som ikke kommer, eller hvor man må sette inn buss for tog som programlederen noe ironisk legger til. Han utrykker også sterk bekymring og bevissthet rundt de miljømessige utfordringene vi må forvente av fremtiden. Her nevner han selv raset ved Nesvatnet ved Levanger, som har kuttet en av Norges viktigste transportnerver i to. Og selv om premissene blottlegges fullstendig, og det går direkte ut over beredskapen, er han ikke villig til å ta rollen som «samferdselsminister» og dele ut penger av den grunn.
Ingen skal arrestere Tor O. Sandvik for ikke å være opptatt av beredskap. Han bruker mye tid på temaet fordi han mener det er oppriktig viktig at temaet ikke bare er et politisk spørsmål. Beredskap er et felles ansvar og at det starter med en bevisstgjøring hos alle som bor i Norge. At det henger en direkte krigstrussel over landet får vi ikke inntrykk av, men at det er en preget forsvarsminister som sitter på Trønderbanen og snakker alvor om verdenssituasjonen, det er vi ikke i tvil om.
Ness fortsetter å hamre på døren til forsvarsministeren som kun kan sies at bare står på gløtt i tog-spørsmål. Hun kjenner selv NATO meget godt etter flere år som en av Jens Stoltenbergs nærmeste medarbeidere da han var generalsekretær i alliansen. Og når hun spør hva vi kan lære av Ukraina, og deres evne til å holde jernbanen i drift tross utallige angrep, tar han raskt ballen og skryter av Ukrainerne og togets evne til å bli en symboltung og viktig transportnerve. I svaret får han også gitt uttrykk for at Norge ikke kan sammenlignes direkte med det krigsherjede landet fordi infrastrukturen ikke møter de samme naturgitte utfordringene som det å bygge vei og bane her hjemme. Men han tar likevel opp et viktig poeng for å illustrere jernbanens evne til å overleve selv i krig, at når russerne oppdaget hvor flinke ukrainerne var å sette i stand bombet jernbaneinfrastruktur, har gjort at jernbanen i Ukraina ikke lenger er et like heftig mål for fienden. Noe å tenke på for enhver som innlemmer jernbanen som en del av den kritiske infrastrukturen og ikke minst som en del av den militære forflytningsstrategien i en alliansesammenheng.
Men når programleder Ness spør Sandvik om han selv bruker tog, deler han ærlig. Det blir for mye fly innrømmer han raskt, men fyller trønderraust ut bildet. Han får det til og høres drømmende ut når han snakker om ungdommens interrailturer på kryss og tvers i Europa. Man kan godt se for seg en ung Sandvik med en jugoslavisk Pivo i den ene hånda, og med den andre peivende engasjert ut i lufta, og på trønderengelsk forklare at han skal videre til Hellas for å løse verdensproblemer, -for eksempel.
At han liker å sitte i restaurantvogna legger han heller ikke skjul på. For her treffer han alltid kjentfolk. Utfordringen er at han når han tar tog, så er det som regel nattoget mellom Trondheim og Oslo, og da blir det som regel seint, altfor seint. Men hyggelig! Og det er også ministerens togråd, når han blir spurt, –gå til restaurantvogna! Der finner du alltid noen å prate med. På seg selv kjenner man andre er det vel lov å legge til etter å ha lyttet til en engasjert forsvarsminister som holder trykket oppe på inn- og utpust.
