Flagg og 170 lys for «hovedbanen»

Et jubilerende 17. mai blikk av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør i tog24.no

17. mai handler nesten bare om tog. De fantastiske barnetogene, russetogene og folketogene, men det kan feires for tog flere steder i år. I 1854, nærmere bestemt fredag 1. september, ble norsk jernbane boltet fast i historien. «Hovedbanen» som den første strekningen ble kalt, gikk fra Oslo til Eidsvoll og var 67,8 kilometer lang. Siden den gang er det blitt lagt ytterligere cirka 4200 kilometer med jernbane i Norge. I år feirer altså oppstarten av Norges skinnebelagte historie 170 år. Bane NOR har ingen planer om feiring av de første 170. Det fikk holde med 100- og 150-årsfestene var svaret vi fikk på våre spørsmål om markeringer. Men ifølge samme konsern skulle det nevnes i forbindelse med feiringen av Raumabanens 100-årsjubileum. Så da benytter Tog24 retten til å fremsnakke 170 års-jubilanten.

Når vi først er inne på dagen i dag, altså den 17. mai, så spiller vel den egentlig en dobbeltrolle i dagens lille jubileumskommentar. Det var ikke uten grunn at Norges «Hovedbane» gikk fra Eidsvoll til Oslo. Eidsvoll var stedet selve 17. mai ble til. Norges første grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai 1814, men ble først datert den 17. mai 1814. Men resten skal handle om «Hovedbanen» som kom 40 år seinere og hvorfor jernbanen i år feirer 170 år.

Vi har mye å takke engelskmennene for

Norsk jernbane levde i de første tiårene et ganske så omflakkende liv med små og store strekninger som ble bygget med private investorer fra inn og utland. Ikke minst med god hjelp fra både rike og ingeniørkyndige engelskmenn. Ikke så ulikt slik vi kjenner den i jubileumsåret vil kanskje noen si. Det var kanskje ikke så rart at den første lokomotivføreren het William Graham. Og ifølge Norsk Jernbanemuseum på Hamar, så kom han til Norge allerede i 1853 for å aksle det store vervet det var å bli Norges første lokomotivfører. Han hadde bred erfaring fra hjemlandet som fører av togene som gikk mellom England og Skottland. I museets annaler om denne arbeidsomme pioneren står det at han hadde bare en fridag i året og så aldri sine barn våken. Han hadde til sammen 14 barn så han fikk da i hvert fall sette sine to koner. Han var gift både i England, men senere også i Norge. Han stod løpet frem til 1890, hvor han gikk av med jernbanedireksjonens påskjønnelse – «massiv kanne i sølv». Om William Graham ville snudd seg i graven over dagens ordninger vites ikke, men på en slik dag, hvor frihet feires, kan vi jo takke sterke fagforbund for at arbeidsmiljøet har blitt betraktelig bedre siden Grahams dager, og at hans lønn på seks kroner dagen er blitt noe oppjustert.       

Store forandringer

NSB er jo ikke det det en gang var. Nei, helt riktig. Verden har gått fremover, og i dag er norsk jernbanestruktur et konglomerat av statlige, halvstatlige og private aktører. Flytoget, SJ Norge, Go-Ahead og VY kjører togene på en infrastruktur, altså stasjoner, spor, signalanlegg og vedlikehold som driftes av Bane NOR på vegne av Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet. Fortsatt eies togene av staten gjennom selskapet Norske tog. Og når vi først er inne på eierskap. Norges største leverandør av tog-vedlikehold, Mantena i Groruddalen, de er fortsatt eid av staten, av Handels- og Fiskeridepartementet. Ja så finnes det mange private underleverandører som har spesialkunnskap, og som leies inn av alle de andre vi nå har nevnt.

Mange som ønsketenker seg bakover i tid, og som fortsatt lever litt i fordums storhet (dinosaurtiden), er hyppige innom alt fra sosiale medier til debattforum og kronikkmuligheter for å minne om at dagens struktur fører til pulverisering av ansvar hvor det blir for lett å flytte skyld og ansvar fra en etat til en annen. Jeg hadde egentlig lovet meg selv å ikke nevne det, men i en bisetning så nevnte faktisk konsernsjefen i Bane NOR på siste Jernbaneforum noe om fragmentering i norsk jernbane. Han bedyret i etterkant, på direkte spørsmål, at dette hadde ikke noe med å ta norsk jernbane tilbake til «dinosaurtiden», men fortsatt se muligheter i å trimme organisasjonen. Han nevnte sammenslåingen av Bane NOR og Spordrift som et eksempel på hva som er mulig. 

Skaper fortsatt engasjement

En ting er i hvert fall sikkert, at 170 åringen fortsatt skaper debatt og engasjement.  Og i den forbindelse la oss minne om at norsk tog og spor har hatt forskjellig struktur helt fra oppstarten. I jernbanens pubertet og frem til 1880 årene var det et konglomerat av eiere og utbyggere langs norske spor. Først i 1883 ble Statsbanedannelsen til, og i 1926 ble Norsk hoved-jernbane en del av Norges Statsbaner. Og da snakker vi vel egentlig om at Norges Statsbaner ble nettopp det, -NSB.

Tog 24 gratulerer mange med dagen i dag, med de 100 år for Raumabanen og de 170 årene tog har rullet på norsk jord.

Og vi har allerede jubilert for Raumabanen:

Hurra for så mye. Mens noen av togene fortsatt sover i Lodalen og Kværner, forbereder andre seg inne i byen til å gå i 17. mai tog.
Foto: Frode Pedersen Tog24

One thought on “Flagg og 170 lys for «hovedbanen»”

  1. En av togturene jeg aldri vil glemme var for noen år siden da jeg reiste med 17.maitogene fra et sted i Nordland (Hadde vært i Brønnøysund, husker ikke hvor jeg gikk på toget) til Oslo i strålende solskinn. Så veldig mange feststemte mennesker og mye flott natur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Seline – stolt lokfører med mye ansvar

Bli med oss på en togtur med lokfører Seline Andersen i SJ. 27-åringen fra Kongsberg har utsjekk på fem forskjellige lokomotivtyper, og innrømmer at hun har fått skjelven bare en gang, og det var når en kvinne stod mitt i sporet på innkjøringen til Hamar. Det ble en kraftig nødbrems, og en litt tankefull hjemtur […]

Les mer

Bane NOR ønsker 11 ferske milliarder for å opprettholde forventningene

Ny rapport fra Bane NOR avslører enorme økninger i behovet for langsiktig vedlikehold og fornyelse av jernbaneanlegg. Over en femtedel av anleggene trenger fornyelse gjennom de neste 12 årene. Kostnadene er beregnet til cirka 11 milliarder, skriver Bane NOR i pressemelding. –Dette er årsaken til at vi nå ber om mer penger til vedlikehold. Årets […]

Les mer

Når går toget?

Bane NOR tilbyr nå alle å sette opp sin egen informasjonsskjerm hvor du kan få opp togtider og driftsinformasjon i sanntid i det området skjermen står eller brukes. Bakgrunnen for at dette nå er blitt en realitet er at mange bedrifter har spurt om denne type service. Alt du behøver er en skjerm, og kunnskapen […]

Les mer