Fjerntogene i det fjerne – hva er det vi ikke får se?  

Nyhetskommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no

Onsdag i forrige uke var samferdselsministeren og flere andre tog-topper på «hemmelig» besøk på Stadler fabrikken i Sveits. De skulle se på byggingen av de nye fjerntogene som skal settes inn i trafikk på Bergensbanen, Sørlandsbanen, Dovrebanen og etter hvert på Nordlandsbanen. Men hva var det de egentlig fikk se? For presse og media var dessverre ikke invitert. Ut fra det vi vet så var det Stadler som satte foten ned for dette. Sterkt kritikkverdig når man vet hvor viktig og stor investering dette er for Norske tog, og for forventningsfulle togkunder og en selvsagt åpen informasjonsflyt. Her burde vel egentlig samferdselsdepartementet ved statsråden sagt klart ifra at i Norge er vi ferdig med hemmelighetskremmeriet rundt statlige anskaffelser og kontrakter.

Allerede gått tre år siden kontraktsignering

Allerede i mars 2023 signerte Norske tog kontrakten med sveitsiske Stadler om en leveranse på 17 nye fjerntog. I kontrakten lå den en opsjon på i alt 100 tog av typen FLIRT Nordic Express. Kontrakten hadde en kostnadsramme på åtte milliarder leser jeg på en sak Tog24.no publiserte om kontraktsinngåelsen 9. Mars i 2023.

Forventningene ble skrudd i været, endelig skulle Norge få en tilpasset og oppdatert flåte av moderne fjerntog som skulle gi flere passasjerplasser, bedre sove og sittekomfort. I det hele tatt, det skulle endelig skje noe og man så et lys i tunellen for at det gjennom opsjonen kunne ligge flere tog i potten. Et utvidet rutetilbud kunne gi de mange flyrutene reel konkurranse, vi skulle kunne reise oftere og mer miljøvennlig. Jernbanedirektoratet hadde lagt føringene for når og hvor leveransene skulle skje. Allerede i 2026 skulle man begynne innfasingen av de første togene, og Bergensbanen skulle være først ute.

Annonse

Så kom uværet og skylte bort tidsfristene

Men, i februar i fjor, kom det plutselig en beskjed om at en flom hadde gjort at delere av produksjonsanlegget i Altenrhein i Sveits, måtte flytte på grunn av uvær og flom. Det gjorde at man ikke kom igang med produksjonen. Svaret kan ligge i at flere av Stadlers produskjonsanlegg i Sør-Europa var påvirket av uværene som herjet landene i 2024. Blant annet var store anlegg for produksjon av aluminiumsprofiler til togvogner berørt. Langvarige utsettelser av denne typen leveranser hever knapt et øyebryn i dag. Vi snakker jo om tog, da er alt mulig. Et omdømmeproblem i seg selv og som gjør at det er et grunnleggende mistillitsforhold mellom oss som brukere av jernbanen, og dere som skal levere på punktlighet. At ny innfasing og leveringsstart to år på overtid fortsatt ikke er bekreftet, sier også sitt om hvem som kan betraktes som naive, det skal i hvert fall ikke være bestilleren som sitter på pengene.  

Annonse_SJ_2026
Annonse

Ble innspillene tatt på alvor?

Men det var ikke bare leveransproblemer det skulle handle om. Allerede i mai 2023 måtte Norske Tog ut å beklage at de ikke har vært tydelig nok på hvor tilgjengelige de nye fjerntogene blir for alle typer brukergrupper. Heis blir foretrukket fremfor krav fra brukergrupper om trinnløs inngang på grunn av forskjellige plattformhøyder på norske stasjoner. Forståelig nok, å bygge om hundrevis av plattformer ville aldri gi oss hverken nye tog eller et utvidet togtilbud før denne og neste generasjon var gått i graven. Men gulvene i toget skulle bli gjennomgående flate så alle kommer seg sømløst rundt. En klar fordel for rullestolbrukeren, mente Norske Tog. Ikke godt nok mente da Norges Handikappforbund. Det ble flere omkamper, men ingen vinnere eller tapere. Kompromissene fortsetter å levere. Og siden vi er inne på det med ytre påvirkning, eller manglende sådann, så ble det ganske tidlig kjent at operatørene av togene ikke ble særlig involvert i hvordan innsiden av togene skulle se ut. Ble sovekupeene og kundefasilitetene  slik man ønsket for eksempel? Kaffevognene, spurte man kundene om hva de ønsket? Flere har fortalt oss at dette var en lite markedsstyrt prosess, men en prosess som bærer preg av å være ledet av statlige aktører som fikk det som de ville uansett.

Hva har skjedd etter at flomvannet forsvant?

Det var mål og forventninger. Så tilbake til virkeligheten. Siden uværet skylte flomvannet inn over Stadler i daler og steder både i Sveits og Spania så har det vært dørgende stille.  I ett år har vi ventet på nye beskjeder om hvordan fremdriften i dette prestisjeprosjektet ligger an? Så veldig overraskende begynte det å “lekke” informasjon fra et besøk av en større norsk delegasjon på tur til Sveits og Stadler. Om det var styrt at samferdselsdepartementet skulle være først ute med sin noe intetsigende pressemelding fra besøket kan vi jo bare spekulere i. Etter hvert fikk vi Norske tog til å levere noen ganske forvirrende bilder, med beskjed om at de egentlig ikke kunne si noe offentlig før over helgen.

Først noen forvirrede scener fra et tog ingen skjønte hvor og hva dette hadde med våre nye fjerntog å gjøre. Fra departemenetet kom det bare bilder av en tankefull minister, men ingen tog. Så var det flere av turdeltagerne som ikke klarte å holde fingrene unna some-knappene, og bilder ble plutselig veldig lovlig å dele. Smilende minister i en mok-up av et styrhus, glinsende aluprofiler som om ett eller fem år skulle bli en vogn på Berghensbanen kunne skimtes i bakgrunnen. På vegne av alle norske togkunder. Dette holder ikke!

Eller for å spørre litt mer retorisk, hva var det sveitserne ønsket at vi ikke skulle få se? Hvor kort prosjektet egentlig hadde kommet i forhold til forventet levering og innfasing? Hvem er kunden her? Vi eller sveitserne?

Større åpenhet kunne kanskje gjort spørsmål unødvendig.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, sammen med Øystein Risan direktør i Norske tog, og Henning Bråtebæk fra Bane NOR får orientering fra Stadlers ingeniører. Foto: Stadler/samferdselsdepartementet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

GDPR-informasjonskapselsamtykke med Real Cookie Banner