Vi skal ikke komme drassende med jernbanelegenden Svarta Bjørn, for hun blir faktisk ganske irrelevant i denne sammenhengen. Men at jernbanen har lange tradisjoner for å bli styrt av menn, er både sant og høyst relevant. Men ikke nå lenger.
Aldri har norsk jernbane hatt så mange kvinner i toppledelsen som nå i 2026. Sterke ledere med lang erfaring innen mange bransjer. Gro Bakstad leder Vy-konsernet. Rikke Lind er direktør i SJ Norge. Agnete Johnsgaard-Lewis er konsernsjef i Bane NOR, og Anne Iren Fagerbakke er fersk direktør i Jernbanedirektoratet. Legger vi til statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i samferdselsdepartemntet, blir bildet komplett.
Snakk om brudd på tradisjoner, og godt er det for jernbanen har vært en mannsbastion av en arbeidsplass. Ingen av kvinnene over har rukket å få noen byste av seg selv, men det er det mange menn som har fått fordi de satte spor etter seg gjennom landet.
For moro skyld spurte vi (nei ikke AI) Wikipedia om en oversikt over de viktigste personene innen norsk jernbane frem til stasbaneoppløsningen i 1996. Wikipedia kom med en fyldig oversikt over 81 menn og en kvinne, og det var Randi Flesland som jobbet til sammen 17 år i gamle NSB, blant annet som Intercitysjef, økonomidirektør og visekonsernsjef.
Kvinner, de usynlige arbedistakerne
Videre i vår leting kom vi også over følgende sitat hentet fra nettsiden «slekt og data» under tittelen «Kvinner i jernbanen – de usynlige arbeidstakerne».
Videre står det definitivt noe som forsterker bruken av ordet «mannsbastion om kvinnenes roller i tidligere tiders jernbanedrift. At norsk jernbanehistorie liker å sminke seg med «Svarta Bjørn» er kanskje forståelig når vi kjenner en annen virkelighet.
«Kvinnene ble usynliggjort, latterliggjort og trakassert, lavtlønnet og ofte uten mulighet til å avansere i jernbanens hierarkiske stillingssystem. Som renholdere, telegrafistinner og annet kontorpersonale har de etterlatt få spor i dokumenter og på fotografier. Hvem var de?»
Du kan lese mer her: https://slektogdata.no/nb/kvinner-i-jernbanen-de-usynlige-arbeidstakerne
Dere skjønner sikkert hvorfor det er grunn til å løfte frem dagens toppsjefer i jernbanen. På mange måter er dagens bilde en revolusjon når vi ser på listen av menn siden vår første “smalsporede” jernbanedirektør Carl Abraham Pihl (1793-1863). Listen er utømmelig, derfor har jeg lagt ved oversikt med alle navnene som kom opp i søket som en faktisk kuriositet.
Det som uansett blir viktig er hvordan det nye lederskapet setter sitt stempel på organisasjonene de leder. Derfor har vi stilt dem et likelydende spørsmål, og de har fått ti setninger til å formulere svaret. I vanlig stil er det noen som behøver flere ord, men når såpass viktige stemmer snakker, da er vi i tog24.no særdeles rause med redigeringen.
Hvordan ser du for deg norsk jernbane ved utgangen av inneværende NTP periode, altså 2036? Det er lov å være både realist og visjonær i svaret.
Rikke Lind, direktør SJ Norge:
«Jeg ser for meg en jernbane som rommer flere togoperatører, som alltid setter kunden først og hvor punktligheten er topp. Det er viktig at vi i årene fremover jobber for at norsk jernbane skal bli så god som overhodet mulig. Det gjør vi gjennom å legge til rette for flere togoperatører, kommersiell kjøring der det er mulig, enda tydeligere kundefokus. Innen 2036 har vi også en infrastruktur som holder og er godt rustet både for økt trafikk og for krevende værforhold. Togmangel er et begrep som ikke lenger brukes i 2036. De nye togene har kommet, og flere er bestilt. Lykkes vi med dette, vil tog være den foretrukne transportmetoden i 2036, både på korte og lange distanser.»
Cecilie Knibe Kroglund, statssekretær i samferdselsdepartementet:
«Jeg liker å være realist, og ser for meg at vi i 2036 kan si at planen i dagens Nasjonal transportplan faktisk ble fulgt. Det betyr at vi har klart å kombinere ambisjoner og iver med tålmodighet og langsiktighet, fordi det tar tid å forbedre jernbanen. Da har vi klart å ta bedre vare på jernbanen med prioritering av vedlikehold og fornyelse av blant annet spor, sviller og kontaktledninger. Samtidig har vi fått nye og mer moderne tog, som har plass til flere reisende, er mer komfortable og er mer driftssikre. Dette gjør at togene går oftere og mer presist, særlig rundt de største byene, og det gjør hverdagen enklere for folk. Bedre digitale tjenester gjør det enklere å planlegge og kjøpe togreiser – også når togturen skal kombineres med andre transportmidler eller går over landegrensen. Digitaliseringen har også bidratt til å gjøre kundeinformasjon bedre, ikke minst ved forsinkelser og innstillinger. Resultatet er at flere velger tog når de kan, og at flere er fornøyde med togtilbudet, samtidig som mer gods går på skinner over lange avstander. Vi har også startet planleggingen av en ny rikstunnel, fordi det er helt nødvendig med flere spor gjennom Oslo – jernbanens hjerte i Norge – for å styrke samfunnssikkerheten og for å gi enda flere reisende et godt tilbud på lengre sikt. Alt i alt står jernbanesektoren mer samlet i 2036, der virksomhetene har tydelige roller og ansvar – og med oppmerksomheten rettet mot å levere et godt togtilbud til passasjerer og næringsliv.»
Agnete Johnsgaard-Lewis, konsernsjef i Bane NOR:
«Jeg er konsernsjef i Bane NOR, og har ansvar for at vi leverer en sikker og tilgjengelig jernbaneinfrastruktur i Norge. Infrastrukturen er ryggraden i jernbanen og legger til rette for et miljøvennlig og sikkert transportsystem både for mennesker og gods. Den er areal- og energieffektiv, og kan frakte mange mennesker hurtig i og rundt de store byene, og store mengder gods effektivt over lange avstander. Nasjonal transportplan 2025–2036 understreker dette, og er en ambisiøs plan for jernbanen. I 2036 har vi tatt bedre vare på den infrastrukturen vi har med tydelig prioritering av vedlikehold og fornyelse. Dette vil gi økt driftsstabilitet, og reisende kan stole på at vi bidrar til at toget kommer og går når det skal. Allerede nå ser vi at der vi legger ekstra innsats på vedlikehold og å fornye den infrastrukturen vi har, så har det en positiv effekt på driftsstabiliteten. I tillegg vil vi også ha lagt til rette for økt kapasitet med eksempelvis nye dobbelt- og krysningsspor. Det gjelder både transport av gods og flere reisende. Norsk jernbane vil i 2036 ha en mer robust og driftssikker infrastruktur. En gjennomført plan vil møte framtidig behov for mer transport av gods og mennesker på jernbanen i Norge. Jeg gleder meg til å være med på dette sammen med resten av jernbanesektoren.»
Gro Bakstad, konsernsjef Vy:
«I 2036 har norsk jernbane passert 100 millioner årlige reiser med god margin, og vi møter kundene med et togtilbud som kombinerer høy kvalitet og økt kapasitet! Vi har også hatt ti år med god vekst i gods på bane, etter at investeringer i kapasitet, kombinert med bedre rammebetingelser, har bidratt til økt konkurransekraft mot vei. På Østlandet er dobbeltsporene som var under bygging på 2020‑tallet ferdigstilt, noe som har gitt flere avganger, kortere reisetider og bedre punktlighet.
Nye lokal‑ og regiontog som fases inn kontinuerlig gjennom tjue- og trettitallet har løst mye av kapasitetsutfordringene, selv om det fortsatt er fullt på de korteste strekningene inn og ut av storbyene i rushtiden. Selv om det fortsatt er trangt i Oslo‑tunnelen, fungerer trafikkavviklingen bedre fordi investeringer i verkstedkapasitet og hensettingsplasser har holdt tritt med veksten i både antall togsett og passasjertall. Solid og langsiktig planlegging i hele jernbanesektoren gjør at vi får mer igjen for knappe ressurser. Veksten på jernbanen har knyttet byer og tettsteder tettere sammen, og gitt byvekst uten økende bilkøer. På de lange strekningene har nye fjerntog gitt et tydelig løft i både komfort og regularitet, med flere avganger og flere kunder som resultat. Vi kjører flere daglige avganger til København og videre til kontinentet, og tog har blitt et naturlig alternativ til fly for både nordmenn og utenlandske turister i Norge. Selv om vi fortsatt opplever avvik og perioder med buss for tog når sporet fornyes, er kundene mer fornøyde enn før, og har høyere tillitt til toget, fordi avvikshåndteringen er blitt vesentlig bedre.»
Anne Iren Fagerbakke, direktør i Jernbanedirektoratet:
«I 2036 har vi en mer stabil jernbane med god drift og høy punktlighet. Togene er nye, moderne og komfortable, og vi har tilstrekkelig med verkstedkapasitet til å holde togene vedlike. Vi har fått effekt av satsingen på vedlikehold og fornyelse, og jernbanen er bedre rustet for å tåle ekstremvær som flom og ras. Passasjerene opplever at togtilbudet henger godt sammen med andre kollektivtilbud. Vi har fått på plass det nye togtilbudet på Østlandet som dekker både behovene til pendlere og reisende til Oslo lufthavn. Flere foretrekker toget som transportmiddel, og mer gods på bane bidrar til et klima-, areal- og energieffektivt transportsystem. I 2036 er jernbanen betraktelig mer datadrevet, og vi bruker teknologien for å skape gode og sammenhengende tjenester for kundene, for å få mest mulig for pengene. Jernbanen er også mer tilpasset Forsvarets behov og bidrar til at Norge har en god sivil og militær beredskap. Ikke minst håper jeg at vi i 2036 er godt i gang med planleggingen av ny Rikstunnel for å gi jernbanen et nødvendig løft i et enda lengre perspektiv.»
