Nyhetskommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no
Så sent som i fjor stod det virkelig dårlig til for godstogoperatørene i Norge. Så dårlig at Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Jernbaneforbund stilte spørsmålet i en rapport utarbeidet av Oslo Economics; «Kan godstrafikken på jernbanen reddes? En analyse av togets betydning og konsekvenser ved bortfall». Nå har de sjansen til å vise hvem som er den sterkeste og grønneste av dem alle. Det er bare så inderlig synd at det måtte en krig eller to til.
Verden er i ubalanse, og ingen kjenner utfallet av de mange eskalerende konflikter og kriger som nå pågår. Det vi vet er at dette har sendt drivstoffprisene til himmels. Det har gjort at mange næringer som nå er avhengig av fossilt drivstoff sliter for å få endene til og møtes. Norge er et land som baserer seg på at trailerne er i konstant bevegelse mellom nord og syd og øst og vest. Mange bransjer har sågar flyttet sine varelager over på hjul. På stortinget jobbes det med avgiftskutt og momsreduksjoner for å komme et slags hysteri til livs. Om det er korttenkt skal ikke vi ta stilling til, men lastebillobbyen de trurer i dag tidlig over hele førstesiden på VG med å stenge ned Oslo. En landsomfattende lastebilaksjon er i emning.
Aksjon «Gain momentum»
Det vi vet er at på jernbanen smiles det nå fra øre til øre, ikke fordi man ønsker krig og konflikt for å komme på banen, langt derifra, men for at man endelig kan få bevist en gang for alle at toget har de musklene som skal til når verdens oljelagere brenner rundt oss. Så derfor, de som ikke roper og skriker om drivstoffprisene stiger, er togoperatørene. Nå håper de bare på at infrastrukturen holder, for godsselskapene melder om gode tider.
For et par dager siden stod direktør Henning Aandal i godsselskapet Onrail Skandinavia frem og sa at han hadde sånn pågang på kunder at togene i hans selskap måtte gå med maks kapasitet. Det var til og med snakk om å gjøre togene lengre for å fylle etterspørselen fra godskundene. Vi får håpe for både Onrail og CargoNet at Bane NOR og samferdselspolitikerne holder trykket oppe, og ser den fordelen godstogene tross alt har når andre transporttyper ikke får regnestykkene til å gå opp. Forutsetningene gir ikke godstogbransjen de beste odds, men de som er igjen får nå bruke tiden godt. Samtidig får de holde det politiske trykket oppe om at på det henger noen lave frukter med økte toglengder som krever lengre krysningsspor, og færre svinger der disse er mulig å rette ut. Et godstog av normal lengde erstatter cirka 30 trailerlass. Øker man dette til 730 meter, slik det foreligger forslag om, kan man jo bare tenke seg kapasiteten godstogene kan få.
Her kan du hente mer kunnskap om undersøkelsen jeg henviser til i starten av kommentaren.
For Norge har en stor fordel fremfor de fleste land i verden, og det er tilgangen til ren fornybar energi. Snart 80 prosent av jernbanen er elektrifisert. Et solid forsprang på andre bransjer det er naturlig å sammenligne seg med når pumpeprisene stiger dag for dag. Det betyr kort og godt at nå finnes det momentum som bransjen har ventet på. Togene får vist sin uovertrufne evne som tungtransportør.
Tog24.no er selvsagt klar over at ikke alle strekninger i Norge er elektrifisert. Både Nordlandsbanen og Rørosbanen mangler sårt en plan for hvordan fremtidens fremdrift skal bli på disse strekningen. Mest sannsynlig ender man opp på hybridløsninger begge steder. Det vil si at deler av strekningene blir elektrifisert, andre ikke. Det betyr at de i fremtiden må kjøre bimodale tog. Noe som likevel vil ha en gunstig effekt om drivstoffprisene blir liggende veldig høyt i lang tid fremover. Og da snakker vi flere tiår. Både Rørosbanen og spesielt Nordlandsbanen er meget viktige godsstrekninger.
Jo, jernbanen er kritisk infrastruktur!
At alt henger sammen med alt er ikke lenger en klisje. Og på den måten kan man også si at det vi opplever nå kan bli en test på fremtidige kriser. Jernbanen må aldri tas ut av diskusjonen. Ingen skal være i tvil om at den er en del av den kritiske infrastrukturen. Den er det! Og da blir den også en viktig del av den kriseberedskapen som landet vårt skal ha i påkommende tilfeller. Oljelagrene er det som ofte blir tatt ut av fiendens bomber aller først. Det ser vi stadig hyppigere i konflikten mellom Russland og Ukraina, og ikke minst i og rundt Hormuz-stredet. Er bevegelig mål vanskeligere å treffe? Ikke nødvendigvis. Men togene beviser stadig at de er utrolig seiglivede selv i eskalerende konflikter.
For passasjertogene vil man sikkert også merke samme effekt etter hvert. Flyprisene er varslet å stige. Da bør vel både operatører og kunder kjenne sin besøkelsestid. Jeg har, ikke en gang, så langt i denne kommentaren nevnt ordene miljø og bærekraft. Ordene som brukes mest i det norske språk for tiden. Akkurat i denne sammenhengen blir de likevel litt hule når vi legger årsaken til denne kommentaren til grunn. Krig er synonymt med økt oppvarming, kannskje den verst tenkelige antifaktoren for å nå klimamålene våre. Hundretusenvis av menneskeliv, oljeanlegg i brann, betongbyer på betongbyer i grus, og en hinsides destruktiv oppførsel fra verdens ledere. Men togene, jeg sier ikke mer.
