Nyhetskommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for Tog24.no
Mandag denne uken hadde Aftenposten nok et oppslag om alt trøbbelet. Der stilte de spørsmål til sine lesere, som så skulle trykke på svaret. Hva synes du om det norske togtilbudet? Svaralternativene var: Vi er et u-land – helt forferdelig? Jeg synes det fungerer mye bedre enn sitt rykte? Helt på det jevne, slik vi kan forvente? Bryr meg ikke, tar ikke tog?
Sånn skal det vel ikke være. Å finne de riktige syndebukker eller geiter for den del, er ikke alltid like lett. Men i midtgangen på togene står de i hvert fall ikke. Der står de som får ta imot all kjeften. Og på kommunikasjonsavdelingene sitter de som får alle telefonene fra sånne som meg, – og Aftenposten. Direktørene skal skjermes, det er sånn systemene er lagt opp. Nå kalles de nok en gang inn til oppvaskmøte. For ministeren er helt enig med meg. –Sånn kan vi ikke ha det! Men han er den som best er istand til å gjøre noe med det på både lang og kort sikt.
Mangler visjonære med integritet på toppen
Nå har vi nettopp lagt bak oss en ny Arendalsuke. Toget hadde fått sin rettmessige plass i Samferdselsteltet, og der manglet det ikke på direktører, heller ikke politikere med ministertittel og mye ansvar. De snakker, de lover, de forteller hvor flinke de er, hva de skal prioritere og hva de ikke skal prioritere. Selvsagt innenfor gitte rammer. De fleste av dem tilhører jo samme familie, og den egentlige sjefen til dem alle er jo samferdselsministeren. Et slags norgesmesterskap i og offentlig fortelle «sjefen» at vi følger ordre og vi følger de prioriteter som er lagt i statsbudsjett og Nasjonal transportplan. Det blir stor mangel på modige visjonærer av denne typen organisering, men definitivt mer sandpåstrøing.
Så går det timer etter at de fleste av dem satte seg inn i elbilene sine og tok turen hjem til hovedstaden og direktør- og ministerkontoret sitt. Så smeller det. Aftenposten, VG, pendlerne, det øses edder og galle. Sommerstengt Romeriksport skulle gjøre alt så mye bedre. «Ta vare på det vi har, fornye der vi kan, og bygge nytt der vi må». Og siden Arendal, og alle gode intensjoner til tross, har det vært et rent helvete rundt hovedstaden.
Tog=trøbbel, på perrongen står alle som er forbanna. Kundene av jernbanen, ikke direktørene i Bane NOR eller Jernbanedirektoratet. Og ministeren har jo egen bil med mørke ruter som skjermer for innsyn. Men det har ikke Andreassen, Andersen eller Wollertsen med Vy-nål på uniformen. Stolt av både selskap og jobben de gjør når vakta begynner. Sliten og desillusjonert når de tusler hjem etter nok en dag med tavla på Oslo S stappfull av «Delayes og Cancelled». Sånn skal det ikke være. Sånn skal vi ikke ha det.
Kommentaren fortsetter under mer info om krisen. Det har blitt mange artikler om temaet på Tog24.no.
Sykdomstegn eller ikke. Var det noe alle konkluderte med etter mange timer med togdebatt i Arendal, så var det at toget er en del av løsningen, toget er og blir kritisk infrastruktur, toget er en del av fremtiden, toget er transportformen som kan løse de store kollektivutfordringene vi står overfor i byene. Hvorfor sitter vi igjen med et summende bla, bla i hodet da?
Samferdselsministeren forsøkte å trøste eller oppmuntre (velg selv). Under debatten om «Togets rolle når byene vokser» lovet han at alt skulle bli så mye bedre med 85 nye tog med mer plass, –i hvert fall opplevelsen av at det blir bedre supplerte han seg selv. Og så fulgte han opp egenterapien, –togene er mer presise enn i fjor, så vi er på rett kurs. Så Andreassen, Andersen og Wollertsen, det er bare å stryke uniformen for en ny dag, strekke strikken, fortsette å ta kjeft med hevet hode, det kommer bedre tider. Eller gjør det? Vi får håpe at ministeren har helt godt med lut i oppvaskvannet denne gang.
One thought on “Den norske synonymordboka: Tog = trøbbel”