Den norske jernbanens historie fortalt gjennom kunstig intelligens

Tog24 har ingen aprilspøk, men spurte heller en AI generatoren ChatGPT om å lage en kort oppsummering av norsk jernbanehistorie. Med de siste dagers debatt om denne type virkelighet, og ikke minst alle advarsler om hvor dette kan ende, tok vi likevel sjansen.

Under ser du resultatet. Vi sier oss greit fornøyd med oppsummeringen, og kan jo spille ballen videre til våre lesere om dere er enig, eller finnes det graverende feil i det som kommer frem? Kjør debatt!

Jernbanen har spilt en viktig rolle i Norges historie, og har vært en sentral faktor i utviklingen av landet. Her er en kort oversikt over noen av de viktigste hendelsene i norsk jernbanehistorie:

  • Den første jernbanen i Norge ble åpnet i 1854 mellom Christiania (nåværende Oslo) og Eidsvoll. Banen var bare 68 kilometer lang, og hadde en sporvidde på 1435 millimeter.
  • Etter hvert som jernbanenettet vokste, ble det også utviklet en rekke teknologiske nyvinninger, blant annet damplokomotiver, elektriske tog og diesellokomotiver.
  • Under andre verdenskrig ble jernbanen brukt som et viktig transportmiddel for både tyske okkupasjonsstyrker og den norske motstandsbevegelsen. En av de mest kjente sabotasjeaksjonene mot jernbanen var tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943.
  • Etter krigen ble jernbanen modernisert, og det ble investert i nye tog og infrastruktur. I 1963 åpnet den første elektrifiserte jernbanestrekningen mellom Oslo og Ski.
  • På 1980-tallet og 1990-tallet ble det gjort flere store endringer i jernbanesektoren, blant annet ble NSB (Norges Statsbaner) omorganisert til et statlig aksjeselskap, og det ble åpnet for konkurranse på jernbanen.
  • I dag har Norge et omfattende jernbanenettverk, med høyhastighetstog, regiontog og lokaltog som trafikkerer store deler av landet. Det pågår også en rekke utbyggingsprosjekter for å forbedre og utvide jernbanenettet ytterligere.

Bane NOR har vært på denne ballen siden 2020

Bane NOR søkte allerede for tre år siden om forskningsmidler til å se på bruk av kunstig intelligens i forbindelse med automatisering av inspeksjonsprosesser. Prosjektet som går under navnet «IARI» eller «Image Analysis Railway Infrastructure», er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO) fra Norges forskingsråd.IARI-prosjektet som vil gjøre det mulig med flere og raskere inspeksjoner av infrastrukturen uten stans i togtrafikken. Når feil og avvik avdekkes raskt og effektivt, gir det mulighet for smartere og bedre vedlikehold.

Franske Eurostar har også tatt i bruk teknikken for å vurdere oppførselen til sine passasjerer. Et system som skal være utviklet av Siemens mobility, og plassert både på tog og i stasjonsmiljøer for og raskt avdekke eventuell truende eller farlig adferd.

One thought on “Den norske jernbanens historie fortalt gjennom kunstig intelligens”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

Dovrebanen – Det er klart for «det store løftet»

Mandag 29. april begynner gigantløftene for å få bruelementene på plass ved Randklev bru. Da åpnes duken på det kjempestore verkstedteltet som har gjort det mulig å reparere selve brukonstruksjonene like ved elvekanten. En operasjon som har spart Bane NOR og alle involverte entreprenører for mye tid og penger. –Det nærmer seg gjenåpning av Randklev […]

Les mer

SJ ansatte stiller med eventyrtog for kreftsyke barn

SJ-ansatte har laget en frivillig organisasjon som har til hensikt å drive veldedighet hvor toget spiller en viktig rolle. 1. juni går første tur med «Eventyrtoget» til Namsskogan familiepark i samarbeid med barnekreftforeningen i Trøndelag. Initiativtager er lokfører Martin Hunstad Hagen i SJ. Da vi ringte, stod bleieskiftarbeider og småbarnsfaren klar til en økt med […]

Les mer

De ansatte tar grep – prosjekt som skal forbedre Sørlandsbanen

Go-Ahead har lenge kjent på at avvikene langs Sørlandsbanen ble tøffe å takle. Da spurte ledelsen de ansatte som hver dag kjenner utfordringene på kroppen om innspill. Dette resulterte i en liste på 150 forslag til forbedringer. Nå etterlyser Go-Ahead større involvering fra Bane NOR som har fått listen oversendt. Flere av forslagene er også […]

Les mer