Den man elsker tukter man!

Kommentar av Frode Pedersen, ansvarlig redaktør for tog24.no

Krise? Sinte togpendlere, sinte høyrefolk, provosert opposisjon, en riksrevisor som slår inn åpne dører, og en samferdselsminister som rykker ut med to ekstra milliarder til vedlikehold på samme dag som han legger ned norsk jernbanes flaggrute, Flytoget. Nå kan vi supplere med en kontroversiell direktetildeling som har hisset på seg ESA. Akkurat som om Vy ikke har nok problemer med regulariteten og tog på de rutene de allerede har ansvaret for. Og stakkars folk i Nordland, der blir det mye buss for tog frem mot jul. Ikke like mye klaging som de sørpå nei.  

Huttemegtu for en kaostilstand norsk jernbane befinner seg i, og det på vakten til en sann sønn av en jernbanearbeider. Folk liker å irritere seg, og «skandaler» er lettere å snakke om enn tog som faktisk går på skinner. De tusenvis av tog som hver uke går på rute og kommer frem til rett tid. Nei, jeg unnskylder ingen. Men vet at det sitter utrolig mange frustrerte og veldig flinke folk som jobber om bord og langs de mange hundre mil med toglinjer. Som hver dag får tog med og uten forsinkelser frem på eldgammel og dårlig vedlikeholdt infrastruktur, -de unnskylder jeg mer enn gjerne. Da blir det ganske patetisk å høre Høyre snakke om bøter for jernbanearbeidere som hopper inn og ut av spor de jobber på når togene må passere, og en samferdselsminister som haster baklengs inn i fremtiden på Dagsnytt 18. Politikere kommer og går, akkurat som toget. Men er det noen som er like opptatt av presisjonsnivået på jobben de gjør, jeg bare spør? Huttemegtu for et nivå! 

Tar vi egentlig utfordringene på alvor?

Vi har en samferdselsminister som har utrykt at han ser veldig frem til at norske flyplasser fylles opp av elektriske fly (Jernbaneforum 2023 red.anm.). Men det vil ta minst 30 år å utvikle elektriske fly som kan ta oss fra Oslo til Trondheim i de mengder flyselskapene gjør nå. Og hvor skal de ta all energien fra for å «fylle tankene»? Det tror jeg ingen tør tenke på. Ja, jeg vet at svenskene i disse dager tester ut et mindre hybridfly (Hearts) som kan ta 30 passasjerer, ta minimalt med bagasje og fly cirka 20 mil elektrisk. Kommersiell lansering ser man for seg i 2030. Ja, vel!

Togene går allerede på strøm. Nesten 80 prosent av jernbanen er elektrifisert. På de neste 30 årene kunne vi glatt ha bygget dobbeltspor på mange strekninger mellom våre store byer. Det man har fått til mellom Oslo og Hamar kan på mange måter stå som et eksempel på at når man satser så vinner man i alle ender. Næringslivet blomstrer og ser muligheter for nye markeder. Der det satses på jernbane bygges det boliger og folk flytter på seg, fordi de vet at det ligger gode muligheter for pendling innenfor anstendig tidsbruk. Presset på hovedstaden går ned slik at boligmarkedet kan kvitte seg med spekulanter og kanskje få tid til å tenke på yngre etablerere og folk i dårlig betalte omsorgsyrker. Det er lov å drømme stort.

Det som hjelper er å bygge nytt

Slipper ikke Hamar helt. Et fint sted å bo, og med 45 minutter arbeidsvei og dobbeltspor dør til dør, er det tusen ganger bedre tidsbruk og faktisk kortere tid enn jeg brukte i bil mellom Akersgata og Asker. Vel og merke pre elbil og kollektivfelt, men nå er jo heller ikke det lenger et argument. Tar du toget har du tid til å tenke minst to tanker underveis, møte forberedt på jobben med e-poster unnagjort. Er det i rute behøver du ikke en gang å bruke tid på irritasjon eller annen destruktiv forberedelse til arbeidshverdagen. Å flytte på folk koster penger, men det kan uansett bli dyrere å vente. Toget frakter definitivt flere enn bilen eller bussen for den del. Hvorfor behøver vi så mange argumenter?

At tilførselen til stor-Oslo prioriteres, er på mange måter riktig, men det som er enda viktigere er at Oslo-navet rustes opp, at vi får på plass «Oslotunellen» til 60 milliarder ifølge Teknisk Ukeblad. Den som gjør at kapasiteten øker og at toget går til riktig tid og ut til alle steder i Norge. Ikke bare til Ski eller Fredrikstad.

Lappeteppet og Kinderegget

Vedlikeholdet som gjøres kalles av mange i bransjen for et lappeteppe der de som jobber må løpe etter toget. Kinderegget er om norsk jernbane kunne bli tilført de ressursene som faktisk behøves. Bruke de pengene som skal til, sette på nok «arbeidsfolk» som jobber både kortsiktig og langsiktig ute i sporene. Da Norge bygget mesteparten av sin jernbane mellom 1860 og 1880 var visst mer enn 11000 menn og kvinner i arbeid. De brukte hakker og spader og rå muskelkraft. I dag har vi fantastiske maskiner, tilførselsveier og tankekraft nok til å gjennomføre det vi vil, men vil vi nok? 

Den man elsker tukter man!

Hva med passasjergrunnlaget vil mange i vårt lille land spørre når vi åpner kjeften om et bedre togtilbud. Tja, siden det går 45 flygninger mellom Oslo og Trondheim hver vei og daglig, så ville vi vel kunne fylle mange tog med det samme passasjergrunnlaget som flyselskapene flyr med i dag. Vel og merke hvis det vises vilje, satses penger og nødvendig arbeidskraft. Ikke høyhastighetsbaner nødvendigvis, men færre svinger og flere strekninger med dobbeltspor som klarer en gjennomsnittshastighet på opp mot 200 kilometer i timen. Kanskje med noen færre stopp en det vi har i dag. Oslo-Trondheim på cirka fire timer, det matcher hvilken som helst flyrute.

Til syvende og sist handler det om togets omdømme og hvordan tingenes tilstand kommuniseres. Norsk jernbane burde vært «innlagt», eller lagt ned for lenge siden om det står så jævlig til som enkelte beskriver helsetilstanden. Jeg mener de tar feil, og det blir en påfallende forenkling når utrykket SIGNALFEIL blir det sterkeste synonymet på tilstanden for norske togpassasjerer. Men, det er noe i utrykket om at den man elsker tukter man! Eller sagt på en mer presis måte, vi bryr oss om jernbanen vår. Huttemegtu!