Kongehuset har alltid hatt et nært forhold til Norsk Jernbane. Kong Haakon VII åpnet to av Norges viktigste jernbanestrekninger, Bergensbanen og Dovebanen på begynnelsen av 1900 tallet. Daværende Kronprins Haakon fulgte i oldefars fotspor 100 år senere, da Dovrebanen feiret 100 år i 2021. Og vår litteraturelskende dronning Mette Marit, etablert sitt eget boktog. Men mest kjent og kjært for kongefamilien er nok «Kongevognen». Familiens eget royale hjem på skinner.
Det bygges ikke like mange nye signaturstrekninger som krever kongelig åpning lenger, men Kong Haakon VII fikk være med på flere av de store. Blant annet åpningen av Bergensbanen 27. november 1909 og Dovrebanen 17. september 1921. Det som likevel har fulgt kongerekken siden, er «Kongevognen», en meget staseligere utgave av en togvogn kan man trygt si.
–Slottet tar kontakt med oss om sine reiseplaner med tog, og vi bestiller deretter dette hos enten Vy Tog, SJ Norge eller hos Go-Ahead. Operatørene stiller så med lokomotiv, egnede vogner og personale til toget, samt at de samordner praktiske detaljer mot Bane NOR fortalte John Ove Svensli, fagansvarlig for persontrafikk i Jernbanedirektoratet til Jernbanemagasinet tilbake i 2023.
Tradisjonen med egen spesialinnredet togvogn ble faktisk etablert så tidlig som i 1862. Den ble levert til Kongsvingerbanens åpning. Den er idag landets eldste kongevogn, og står godt bevart og synlig for alle på Norsk jernbanemuseum på Hamar. Vel verdt et besøk sammen med alle de andre flotte tog og tablåer i utstillingen.
–Kongefamilien har lange tradisjoner for å besøke steder i Norge med tog, og ulike kongevogner har opp gjennom historien vært viktige transportmidler. Kongefamilien setter stor pris på å reise med tog, og ønsker å fortsette å bruke kongevogna på reiser i Norge, opplyste slottet til Jernbanemagasinet i 2023.
Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff
Slutt på plysj og gulldekor
Selv om man ikke lenger snakker om mørk mahogni, plysj og gulldekor, så er også den nye utgaven «Kongevogn» innredet slik at det kan serveres staselige middager og det er en egen sove og hvilekupe med tilstøtende bad om man vil trekke seg tilbake. Det er to gjesterom med bad. Og det finnes et eget spise- og konferanserom, samt oppholdsrom for vaktpersonale.«Kongevognen» som benyttes i dag ble bygget til OL på Lillehammer i 1994. Den ble ikke benyttet i påsken 2026 da kongeparet reiste fra Oslo til Vinstra for å være sammen med resten av familien på hytta i Sikkilsdalen. Da stilte SJ med en egen spesialinnredet vogn for anledningen. En tradisjon for vår nylig avdøde Monark og hans familie i mer en førti år. Hytta ble gitt som gave til Kong Olav fra svenskekongen, men Kong Olav benyttet også «Kongevognen» mye til Haugastøl, i tillegg til påskeferiene med familien i Sikkilsdalen. En sidedal opp fra Gudbrandsdalen med Vinstra som nærmeste togstasjon.
«Kongevognen har også båret kongens navn, slik som den som ble bygget til åpningen av Nordlandsbanen i 1962. Den ble hetende «Kong Olavs vogn». Basert på sittevogn av B3-typen.
Majestetisk bok-tog
Vår nye Dronning Mett Marit har etablert sitt eget boktog, vi fulgte henne på ferden fra Hamar og videre via Elverum til Røros i 2025. Her hadde dronningen, som den gang var landets kronprinsesse, innredet en egen togvogn fra SJ som et bibliotek. Tidligere har hun også benyttet «Kongevognen» til tilsvarende reise.
Alle som ville fikk komme på besøk i «det kongelige, skinnegående biblioteket», da toget hadde stopp underveis til Røros. Og møtet med barn og voksne ble uttalt like viktig for vår nye dronning, som det å ha med seg både verdensberømte og prisbelønte forfattere om bord på boktoget. Det ble en triumf-ferd langs Røros-banen hvor dronningen la opp til kulturstop underveis med debatt og menneskemøter.
Her kan du lese flere aktuelle reportasjer om temaet:
https://www.jernbanedirektoratet.no/jernbanemagasinet/kongetoget-pa-sporet/
https://www.jernbanedirektoratet.no/jernbanemagasinet/kongelege-vogner/
Fakta Kongevogner:
Kongevogna A4 24010:
- Bygget på Strømmens Verksted og brukt første gang til OL 1994
- Vogntype: Basert på sovevognene av type WLAB2 fra 1980-tallet
- Lengde: 27 m
- Største hastighet: 130 km/t
- Innredning: – spise- og konferanserom – kjøkken – soverom m bad – to gjesterom med bad – oppholdsrom for personale
Tidligere kongevogner:
- A1K 24001: Levert til Nordlandsbanens åpning i 1962, «Kong Olavs vogn». Basert på sittevogn av B3-typen.
- Ao 206: Levert i 1947, «Kong Haakons vogn». Ombygget til kongevogn i 1947, opprinnelig sovevogn. Restaurert til jernbanens 150-årsjubileum i 2004, sist benyttet under Dovrebanens 100-årsjubileim i 2021.
- Ao 118: Ikke egentlig en kongevogn, men NSBs salongvogn for hovedstyret. Ble benyttet som kongevogn av Kong Haakon fram til 1947. Bygget av Skabo i Oslo i 1923
- Ao 200: Rørosbanens kongevogn, smalsporet 1067 mm sporvidde. Levert 1877, utrangert 1926. Brukt på kroningsreisen i 1906 av Kong Haakon. Utstilt på Norsk jernbanemuseum.
- Kongsvingerbanens kongevogn fra 1862. levert til Kongsvingerbanens åpning. Landets eldste kongevogn, bevart på Norsk jernbanemuseum.
