Har du hørt om en fritthengende «pukksuger» noen gang. Ikke vi heller, men den finnes. Baneservice har Norges kuleste park av gule spesialmaskiner.
De jobber døgnkontinuerlig langs og under bakken. De kjører på sporet når sporet er ledig for å sjekke at sviller og skinner ligger som de skal. De er nødvendigvis ikke så pene, men får gjort jobben. Ser du en mann som henger i en langhalset gul og kul spesialmaskin, ja så er det en kontaktledning som må sjekkes eller skiftes. Eller hva med et eget «fundamentboretog», eller en skinnegående hjullaster. Norge er fullt av maskininteresserte mennesker, og en kikk inn på Baneservice sine sider kan vel gi de fleste nerder trykkluft i magen, nippelnoia og hydraulikksjuke.
Nerdemat, ta en kikk inn her:
https://www.baneservice.no/maskiner
Vi utfordret Baneservice eget svar på James Bonds alltid oppfinnsomme Q til å hjelpe oss gjennom maskinjungelen. Hvem, hva, hvor, når og hvordan? Daniel Hatcher er mannen som finner en løsning når en vanskelig maskinoppgave skal løses på jernbanenettet rundt om i landet. Og finnes de ikke i utgangspunktet, ja så må de kanskje lages eller spesialtilpasses oppgaven de skal løse.
–Maskinparken vår består av enormt mange spesialmaskiner. Ser du en gul eller grønn maskin som nødvendigvis ikke ligner på et klassisk tog, ja så står det trolig en kollega av meg i nærheten. De neste årene vil vi også investere i flere moderne og miljøvennlige maskiner, forteller Daniel Hatcher, direktør for maskindivisjonen i Baneservice.
–Har du selv, eller Baneservice vært med å utvikle en maskin ut fra ideen om at dette er noe vi behøver?
–I forhold til utvikling av maskiner er ikke dette noe vi gjør, men vi kommer med innspill på hvilke funksjonaliteter maskiner skal har når vi første går inn i en anskaffelsesprosess, sier Hatcher.
Vi gjorde en opptelling av antallet spesialmaskiner og at det finnes så mange som 30 er vi sikre på. Det tallet blir mangedoblet fordi av de mest brukte maskinene finnes det flere av.
Bare de siste fem årene har deres spesialkunnskap og maskiner vært involvert i nesten alle de store vedlikehold- eller fornyingsprosjektene til Bane NOR, og vi nevner i fleng. Drammen – Kobbervikdalen (tunell og dobbeltspor), ERTMS Trackside på Gjøvikbanen, Eidsvoll Nord – Langset, massebytte Hengselva bru, tverrfaglig fornyelse Trondheim Stasjon, jernbanetekniske arbeider ved og på Randklev bru, oppgradering Tønsberg stasjon, togparkering i Drammen og fornyelse av verkstedområdet på Sundland, kabelbytte i Romeriksporten, hensettingsplass for tog på Gjøvik, og prestisjeprosjektet godsterminalen på Nygårdstangen utenfor Bergen. Puh! Nå kan du puste. Eller la oss fortsette litt til. De maskinene som nå blir flyttet etter omfattende ekstra vedlikehold på Nordlandsbanen. Skal gjøre jobben inn mot Fredrikstad på Østre linje.
–Når viktige jernbanestrekninger blir stengt over tid, må vi tilpasse oss situasjonen for å opprettholde arbeidet på andre deler av jernbanenettet. Våre maskiner og kapasitet er avgjørende for drift og vedlikehold, og det var derfor nødvendig å flytte maskinene, sier Daniel Hatcher, direktør for maskin i Baneservice.
57 tonn med fritthengende «pukksuger»
Ja du leser riktig, og denne gangen handler det om skikkelig utstyr. For «pukksugeren» en av spesialmaskinene til Baneservice som måtte bistå da raset ved Nesvatnet i Levanger stengte Nordlandsbanen og satte infrastrukturen ut av spill. At togene ble stående fast nord for rasstedet var en ting, men også flere av Baneservice sine maskiner stod på feil side av raset.
Hva gjør så en «pukksuger»? Den beste illustrasjonen fant vi på Youtube. Det kan sammenlignes med en gigantisk støvsuger hvor pukken under, mellom og rundt svillene blir støvsugd som støvkorn inn i store beholdere som står på skinnegående spesialvogner og er materiale som kan både lagres og gjenbrukes.
–For å kunne fortsette viktige vedlikeholdsoppdrag sør for Levanger, måtte maskinene flyttes. Det krevde både kreativitet, koordinering og presisjon. Maskinene ble løftet over på trailere med store kraner i Verdal, kjørt til Duved i Sverige og satt tilbake på jernbanespor før de ble fraktet videre sørover til nye oppdrag, forteller Hatcher i Baneservice.
De gule kule blir grønnere
–Hva er den kuleste og kanskje mest spesialiserte maskinen du har?
–Blant de maskinene Baneservice eier så er nok Fundament Sette Tog (FST) riggene våre de som er mest spesialisert. De bruker vi til å bore mastefundementene ned i baken ved siden av sporet. Riggene kan bore ned fundamenter som er inntil 5m lang. Vi har også flere utgaver sporjusteringsmaskiner som er veldig spesialiserte, de bruker vi til å få sporet riktig plassert ut fra de målinger og data vi får fra våre landmålere, forteller Hatcher.
–Hva er det nyeste nye i maskinparken nå?
–Fint at du spør. Vi jobber jo hele tiden med å gjøre maskinparken grønnere, så i løpet av høsten får vi levert to helt nye sporjusteringsmaskiner. Dette er faktisk de første i sitt slag i Norden, og bygges i Østerrike. Styrhuset på den ene ser faktisk litt ut som innsiden på et «romskip». Det er knapper, lys og skjermer for alt denne kan utføre. Maskinene vi snakker om kan kjøre på vanlig kjøreledning der det finnes, men den kan også kjøre på diesel om vi må gjøre jobben på strømløse deler av Nordlandsbanen for eksempel. Den andre som står for levering nå i høst er en «ballastfordeler». Det er en maskin som brukes til å fordele og jevne ut stein eller pukk i sporet etter at de er lagt ut. Ballast er det laget av grov stein under og rundt svillene som holder sporet stabilt, drenerer vann og fordeler kreftene fra togtrafikken, forteller en meget engasjert «Q» i Baneservice.
