Da toget stoppet…
Et munnhell med modifikasjoner, eller? Togdrift i Norge er både dyrt og komplisert hvis vi sammenligner med mange andre. På det norske jernbanenettverket finnes det totalt nesten 750 tunneler og 2 600 broer. Høydeforskjeller på opptil 1250 meter (Finse på Bergensbanen). Snøskred, isete kabler, steinras, solslyng, ville dyr på linja, tusenvis av sikre og usikre togoverganger. Fakta som garantert får det til å gå frysninger gjennom en jernbaneplanlegger fra Danmark for eksempel. Og når tog stopper er det sjelden menneskelige årsaker. Det er den norske naturen som baner seg ny vei, eller slipper seg løs over en utsatt strekning. Da går ikke toget. Det blir stående fordi det ikke finnes noen vei rundt.
Stadig større utfordringer
Våre samferdselsplanleggere på både vei og bane, har utfordringer i verdensklasse. Kanskje ikke så rart at vi er blitt verdensberømte for våre tunneler og bruer. Der vi tidligere bare stilte krav til damp og drivstoff, har vi nå fått nye utfordringer med å elektrifisere så mye som mulig. Det er vel litt av den problematikken vi nå ser i forbindelse med forsinkelsene på Follo-banen. Et enormt byggeprosjekt som har pågått siden 2010. Den ble åpnet for passasjertrafikk i desember 2022. En åpning som ikke gikk slik alle ønsket. Ikke minst kunder som har ventet veldig lenge. Samferdselsministeren ønsker å granske, mens Bane Nor og den spanske ansvarlige for strømmen i tunnelen, jobber dag og natt for å rette opp alle feilene fra i går. Mange spekulerer, men Bane Nor ønsker ikke å konkludere om årsaken til alle de små branntilløpene som har vært i tunnelstrekningen på det nye dobbeltsporet. Kanskje man skulle tatt seg tid til å prøve-øve litt mer, og under større belastninger enn i testperioden? Så store mengder energi (strøm) som nå går på skinner betyr nye utfordringer, og flere kommer det garantert til å bli. Det går ikke alltid et tog nei!
Buss for tog
Vi har tradisjon for å hjelpe hverandre i Norge. Står noen, kjører andre. Men det går også an å forstå frustrasjonen hos de som driver togstrekningene våre når bussene må ta over. Mange var mot oppdelingen av norsk jernbane. Nå er vi der vi er. Da gjelder det å gi gode rammevilkår som sikrer best mulig drift og vilkår. Innsatsen og polemikken bør derfor i større grad handle om det vi alle vet, eller bør vite, at det å satse på tog vil være det beste men samtidig det mest inngripende økonomiske samferdselstiltaket vi kan sette i gang. Det tar tid å bygge jernbane, tid er det miljøet vårt har minst av. Den kostnaden bør vi faktisk realitetsbehandle med langt større respekt for fremtiden. EU har nettopp konkludert i en større rapport som nettopp er offentliggjort. Skal vi redusere utslippene, få folk til å ta tog mellom de store byene i stedet for å fly. Ja så må de/vi være villige til å bruke cirka 550 milliarder Euro, ja du leste riktig og gang det med 10, frem mot 2050. Et av mange tiltak for å oppnå bærekraftmålene. Her gjelder det å ha modige politikere som tør handle på vegne av våre barnebarns fremtid. Og være den eller de som pisser i buksa nå, mens norsk jernbanesatsing står på vent, ønsker vel ingen og bli husket for?
